Slitsom kollega

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega, det er ca 20 års aldersforskjell, og jeg har tatt meg litt av henne, fordi hun er veldig ensom, og ikke har noen venner eller familie å være sammen med. Hun er altså så å si alltid alene.

Vi har en felles interesse i hund, og har vært litt sammen p.g.a det.

Damen er meget spesiell, og jeg har sett meg lei på samværet.

Hun er hyggelig i små doser, men hun forventer stadig mer.

Hun forventer at jeg skal la henne sitte på til jobb, og hun skal sitte på hjem.

Det er greit nok iblandt, men når hun skal legge føringer for når det passer henne at jeg kommer, lenge før jobben starter, da blir jeg irritert.

Det er aldri snakk om å tilby bensinpenger.

Skal hun til dyrlegen med dyret, er det "Du må kjøre meg"

Hun hverken har, eller vil skaffe seg bil.

Hun har vært snill og invitert på middag og passet dyret mitt av og til også, så det er forsåvidt greit, men det er dette hun forventer og forlanger, som irriterer meg.

Nå er ikke jeg lenger singel, men i et forhold, og ønsker naturlig nok å tilbringe mye tid der.

Dette har falt min kollega tungt for hjertet, hun vil nemlig være singel for alltid, og har begynt å komme med små stikk i min retning, om at jeg aldri har tid til henne mer, og at jeg må se å skjerpe meg, at jeg ikke alltid kan være sammen med han, men får ta meg en frikveld og besøke henne også.

Nå er jeg langt ifra alltid sammen med han, jeg har venner og familie og andre ting som også skjer i livet mitt.

I dag fant hun en ølboks i bilen min, da ble hun svært så opptatt av hvorfor den lå der. Akkurat som om hun har krav på full orientering om hva jeg foretar meg til enhver tid.

Jeg er lei av å måtte kjøre rundt på henne, og å måtte svare for hvorfor jeg vil være sammen med kjæresten min og andre på min fritid.

Hun eier tydeligvis ikke sosiale antenner, og forstår ikke at de fleste andre synes hun er veldig slitsom å omgås.

Jeg er selvfølgelig altfor høflig til å si noe, og uansett ville hun bare blitt sur, og skapt utrivelige arbeidsforhold.

Hun blir svært fort fornærmet, og hvis ikke alle hører etter når hun snakker, og svarer når hun sier noe, fordi vi er opptatt med noe annet, sier hun at "Ja, det er jo INGEN som hører på meg uansett, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder å si noe."

Og så videre...

Jeg er så LEI!

Anonym poster: 4b26314d18cc009b6943ba52e68068fc

[Sofie_22]

Si ifra!