Betatt av min svigerinne

[Gjest Bjarne]

Hei.. Jeg er en mann på 40år som er betatt/besatt av min kones søster... ikke bra nei, men klarer ikke få henne ut av mitt hode. Jeg har bestandig likt henne, men gjennom de 2 siste årene har dette bygd seg mer og mer opp, jeg tenker på henne hver eneste dag flere ganger for dagen.. I mine øyne er hun en helt fantastisk kvinne, klok, morsom, intiativrik, og ikke minst utrolig vakker og sexy, til å spise opp om dere skjønner hva jeg mener... Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette, er såpass oppegående at jeg vet det aldri kan bli oss to, selv om jeg tror hun også liker meg veldig godt... Som dere sikkert skjønner er jeg også seksuelt tiltrukket av henne, og hadde sjansen bydd seg ville jeg ikke klart å holde fingrene av fatet.. Hun er i tankene mine også når jeg har sex med min kone, og jeg ronker til henne hver dag... Noen gode forslag til hva jeg burde gjøre? Hvordan skal jeg komme meg ut av denne forkastelige situasjonen jeg er i?? Holder på å bli sprø!

Har barn med min kone, og av hensyn til barna vil jeg ikke forlate henne, selv om det kanskje er det jeg burde ha gjort....?

Mvh. Fortvilet

[AnonymBruker]

Din situasjon er seltt ikke lett, og jeg håper ikke du tenker på muligheten til å ha noe med din svigerinne (det virker ikke sånn ut, men i tilfelle...) fordi det ville ødelegge altfor mye. Ingenting kunne være som før, hverken for deg, kona, barna og svigerinne.

Har du prøvd å tenke om det virkelig er hun du er besatt av eller det hun representerer? det ville være det første skrittet mitt. Kanskje har ikke dama tatt godt vare på seg selv siden dere fikk barn, eller at deres forhold mistet litt magi, og hennes søster kan være en "bedre utgave" av henne. Vet ikke om jeg forklarer bra nok...

Når dette er gjort, kan du uansett la deg litt tid til å la refleksjonen din om dette gå sin vei. Noen ganger kan man være helt besatt av en person, og fortsette så lenge dette er forbudt også.

Om du tror det er en mulighet for at det ikke er svigerinne du virkelig er besatt av, men det hun representerer, kan du da, uten å fortelle kona di om det selvfølgelig, ta en pratt med kona di og si at du synes deres forhold ikke er som før, og at du ønsker at dere begge ga innsats for å få igjen litt magi.

Det største problemet ifølge meg er at istedenfor å stoppe tankene dine om svigerinne, mater du dem. Hver gang du ronker om henne, mater du dem enda mer, og nå er hun en fantasi, og ja hun er helt perfekt fordi du ikke er i forhold med henne...

Sorry for en litt rotete tekst... håper dette vil hjelpe i hvertfall

Anonym poster: 4f112501124bb6513f01fef283d49c94

[Gjest Gjest]

Takker for et meget matnyttig svar!! Må si du tolket mye ut av mitt lille innlegg, helt utrolig...!

Ser nok ingen muligheter for meg og min svigerinne nei, det er helt utelukket... Du har nok rett i mye av det du skriver, og forhåpentligvis har du rett i at jeg er betatt i det hun representerer.. Min kone har som du skriver ikke tatt vare på seg selv etter barnefødslene, og er veldig overvektig og ser ikke lengre særlig bra ut dessverre.. Har tatt dette opp med henne (på en pen måte) mange ganger, og har gjort det jeg kan for å hjelpe henne til å slanke seg.. MEN hun er lat, gidder ikke trene, spiser for mye og drikker ca. 1,5 liter brus hver dag... Blir så frustrert... Søsteren la også på seg veldig mye med 2 barnefødsler på rappen, men hun er ikke like "svak" som min kone, hun trente bort hvert et gram fett etter kort tid og fortsatte med trening for å holde seg vedlike og i form... Min kone får jeg ikke med på noe, hun har ingen interesser og er rett og slett gørr kjedelig.. Så at hennes søster er en bedre utgave er det ingen tvil om i mine øyne...

Har hatt mange samtaler med min kone om vårt forhold, men hun endrer ikke på noe.. Ofte legger jeg meg samtidig som barna for at det er så kjedelig å sitte oppe med min kone...

Du har nok rett i at jeg mater tankene mine, har ikke tenkt over det tidligere. Skal prøve å unngå det i tiden fremover:-) Å ja, du har nok også rett i at hun er perfekt fordi jeg ikke er i forhold med henne... Men jeg gjør masse mer sammen med henne enn med min kone, og vi har det fint sammen med mange like interesser som jakt, fiske, sykling etc. Alt dette mens min kone sitter hjemme i sofaen og gjør seg ennå fetere... Huff, ble mye klaging nå over min kone...

Skal tenke mer over hva du har skrevet og prøve med noen endringer... Håper det vil hjelpe på min "forelskelse"

Takker igjen for et kjempeflott svar!!

[Gjest abcdefgh]

Sånn som du beskriver din kone , ville jeg satt et ultimatum ovenfor henne. Enten skjerper hun seg og tar tak i livet sitt , eller forlater du henne. Må være kjipt å være sammen med en kvinne som har gitt opp livet sitt på den måten.

[AnonymBruker]

Dette hørtes ikke ut som en god situasjon å være i. Hvis din kone hadde forfalt utseendemessig, men dere likevel hadde hatt den gode samtalen, felles interesser og klart å bevare piffen, ja da kunne situasjonen sett helt annerledes ut. Jeg vil tro at du ikke hadde vært like plaget med din kones vekt og tiltaksløshet hvis dere fremdeles kunne nyte hverandres selskap og vise at dere elsker hverandre.

Det virker på meg som om du kanskje faller for denne svigerinnen mye fordi du i henne ser alt du savner hos din kone, ikke nødvendigvis fordi du er forelsket i henne som en (tilfeldig) person. Da blir det som litt som AB postet i første svar til deg.

Hvis dette er tilfellet, er det kanskje ikke for sent å snu om og redde forholdet, men det beror nok aller mest på din kone. Du sier du har prøvd å snakke med henne, og hjelpe henne til å motivere seg, men det virker ikke som om hun er videre interessert. Hvorfor er hun fremdeles sammen med deg hvis hun ikke får noe ut av forholdet? Det kan hun jo umulig få hvis dere har stampet dere fast slik som dere har gjort. Misforstå meg rett, hun er sikkert glad i deg og føler seg komfortabel i dette forholdet, særlig siden det er barn inne i bildet, og familielivet er en realitet.

Når det er sagt er hver enkelt sin egen lykkes smed. Jeg synes du viser en oppegående tankegang når du selv sier det ikke kan bli noe mellom deg og svigerinnen din, og det er nok best å holde det der. Likevel dyrker du jo fantasien om henne når du tenker på henne dagen lang, og onanerer til fantasien om denne kvinnen, og tilogmed fantaserer om henne når du har sex med din kone. Det kan det jo ikke komme noe godt ut av.

Har du vurdert å dra i parterapi? Begynne med noen samtaler bare du og terapaut alene, slik at du får forklart deg skikkelig om problemet angående svigerinnen, for deretter å gå sammen med din kone for å løse problemene dere har. Da vet terapauten nok til å kunne se situasjonen fra din side, mens dere likevel kan skåne din kone for de vonde detaljene, for det faller neppe i god smak.

Hvis dere virkelig prøver (om hun er villig) men ting likevel ikke fungerer, så hadde jeg nok vurdert om jeg skulle gå. Det er ingen som fortjener å leve i et ulykkelig forhold kun fordi det er barn inne i bildet. Da kan i alle fall ingen komme å si at du ikke gjorde alt som sto i din makt, for det virker som om du kunne tenke deg å redde forholdet. Om du ikke er interessert i dette, så er det vel egentlig bare å pakke sammen og dra, og ligge langt unna svigerinnen. Du finner tidsnok en "sunnere" rebound eller ny partner hvis dere går fra hverandre.

Anonym poster: 1808d6abd5fb7d604b26abf7c6175333

[Gjest Snuppi]

Sånn som du beskriver din kone , ville jeg satt et ultimatum ovenfor henne. Enten skjerper hun seg og tar tak i livet sitt , eller forlater du henne. Må være kjipt å være sammen med en kvinne som har gitt opp livet sitt på den måten.

Jeg tror at et slikt ultimatum virker mot sin hensikt.

Men jeg skjønner at det ikke er kjekt å være sammen med noen som har gitt opp livet sitt.

[Gjest alov]

Takker for et meget matnyttig svar!! Må si du tolket mye ut av mitt lille innlegg, helt utrolig...!

Ser nok ingen muligheter for meg og min svigerinne nei, det er helt utelukket... Du har nok rett i mye av det du skriver, og forhåpentligvis har du rett i at jeg er betatt i det hun representerer.. Min kone har som du skriver ikke tatt vare på seg selv etter barnefødslene, og er veldig overvektig og ser ikke lengre særlig bra ut dessverre.. Har tatt dette opp med henne (på en pen måte) mange ganger, og har gjort det jeg kan for å hjelpe henne til å slanke seg.. MEN hun er lat, gidder ikke trene, spiser for mye og drikker ca. 1,5 liter brus hver dag... Blir så frustrert... Søsteren la også på seg veldig mye med 2 barnefødsler på rappen, men hun er ikke like "svak" som min kone, hun trente bort hvert et gram fett etter kort tid og fortsatte med trening for å holde seg vedlike og i form... Min kone får jeg ikke med på noe, hun har ingen interesser og er rett og slett gørr kjedelig.. Så at hennes søster er en bedre utgave er det ingen tvil om i mine øyne...

Har hatt mange samtaler med min kone om vårt forhold, men hun endrer ikke på noe.. Ofte legger jeg meg samtidig som barna for at det er så kjedelig å sitte oppe med min kone...

Du har nok rett i at jeg mater tankene mine, har ikke tenkt over det tidligere. Skal prøve å unngå det i tiden fremover:-) Å ja, du har nok også rett i at hun er perfekt fordi jeg ikke er i forhold med henne... Men jeg gjør masse mer sammen med henne enn med min kone, og vi har det fint sammen med mange like interesser som jakt, fiske, sykling etc. Alt dette mens min kone sitter hjemme i sofaen og gjør seg ennå fetere... Huff, ble mye klaging nå over min kone...

Skal tenke mer over hva du har skrevet og prøve med noen endringer... Håper det vil hjelpe på min "forelskelse"

Takker igjen for et kjempeflott svar!!

Bare hyggelig, håper det vil hjelpe deg å forstå situasjonen bedre og å ta det riktige valget.

Hvordan var din kone da dere traff hverandre? Var hun like lite interessert i å gjøre ting?

Det kan være flere grunner : depresjon, hun føler det er noe på gang mellom deg og sin søster, hun er utslitt pga hun ikke får nok hjelp med barna osv.

Ellers har hun alltid vært sånn, men du har merket det "for seint" kanskje?

Om du tar en alvorlig prat med henne med å vise henne at nå er situasjonen mye alvorligere enn siste gang du prøvde å snakke om det med henne, tror du det vil forandre noe?

Ifølge hvordan hun er persolighetsmessig og om hun er dperimert eller ikke, kan etn ultimatum være bra, men det kan også være det motsatte.

En parterapi ville være bra, da ville også du få anledning til å vurdere hva du vil : bli med henne eller ikke.

Det er ikke hyggelig å ha et sånt parliv, hverken for deg eller for henne, og barna ser sikkert at dere kjeder dere når dere er sammen. Det ideelle for barna er at sine foreldre er sammen OG lykkelig sammen. om det ikke er mulig å ha begge, er det beste for dem å se sine foreldre lykkelige, men ikke sammen, og at foreldrene pleier sitt forhold til barna, selvfølgelig.

Om du synes parterapi kunne være en løsning, så anbefaler jeg deg gjerne om hun nekter det å gi henne et ultimatum. Enten parterapi eller kan dere ikke fortsette sånn.

Ønsker deg mye godt Baren, og håper fort du finner din riktige vei! Si gjerne ifra hvordan ting har utviklet seg også, når du har begynt å ta noen tiltak (eller ikke).

Oops, gelmte å trykke på anonymknappen, og kan ikke få det når jeg redigerer...

Endret 5. februar 2013 av alov

[Gjest Gjest]

Synes du skal forlate henne. Du trives jo ikke sammen med henne en gang, er ikke tiltrukket av henne, og på toppen av det hele, føler deg fristet av søsteren hennes til stadighet. Vil råde deg til å avslutte forholdet, og heller ikke treffe denne søsteren, så du får samlet tankene og følelsene dine. At du drømmer om søsteren, tyder på at du ønsker en kvinne som har en del av hennes egenskaper. Ta sikte på å etter hvert finne en kvinne som har en del av de egenskapene du ønsker.

[Gjest Fiona]

Tror du konen din har en depresjon? Det kan forklare tiltaksløsheten og forfallet. Har du prøvd å snakke rolig med henne og spørre om årsaken bak det. Si du bryr deg om henne og er bekymret for helseskadene fedmen kan bringe. Gå på samvittigheten hennes og spør henne om hun vil se barna sine bli voksne..Det er vel det jeg ville gjort i første omgang.det må jo være en årsak til at ting er blitt som de har blitt...

[AnonymBruker]

Takker for et meget matnyttig svar!! Må si du tolket mye ut av mitt lille innlegg, helt utrolig...!

Ser nok ingen muligheter for meg og min svigerinne nei, det er helt utelukket... Du har nok rett i mye av det du skriver, og forhåpentligvis har du rett i at jeg er betatt i det hun representerer.. Min kone har som du skriver ikke tatt vare på seg selv etter barnefødslene, og er veldig overvektig og ser ikke lengre særlig bra ut dessverre.. Har tatt dette opp med henne (på en pen måte) mange ganger, og har gjort det jeg kan for å hjelpe henne til å slanke seg.. MEN hun er lat, gidder ikke trene, spiser for mye og drikker ca. 1,5 liter brus hver dag... Blir så frustrert... Søsteren la også på seg veldig mye med 2 barnefødsler på rappen, men hun er ikke like "svak" som min kone, hun trente bort hvert et gram fett etter kort tid og fortsatte med trening for å holde seg vedlike og i form... Min kone får jeg ikke med på noe, hun har ingen interesser og er rett og slett gørr kjedelig.. Så at hennes søster er en bedre utgave er det ingen tvil om i mine øyne...

Har hatt mange samtaler med min kone om vårt forhold, men hun endrer ikke på noe.. Ofte legger jeg meg samtidig som barna for at det er så kjedelig å sitte oppe med min kone...

Du har nok rett i at jeg mater tankene mine, har ikke tenkt over det tidligere. Skal prøve å unngå det i tiden fremover:-) Å ja, du har nok også rett i at hun er perfekt fordi jeg ikke er i forhold med henne... Men jeg gjør masse mer sammen med henne enn med min kone, og vi har det fint sammen med mange like interesser som jakt, fiske, sykling etc. Alt dette mens min kone sitter hjemme i sofaen og gjør seg ennå fetere... Huff, ble mye klaging nå over min kone...

Skal tenke mer over hva du har skrevet og prøve med noen endringer... Håper det vil hjelpe på min "forelskelse"

Takker igjen for et kjempeflott svar!!

Du bør slutte å dra på jakt, sykling etc. med svigerinna di iallefall.. Dere bør ikke være alene sammen da alenetid forsterker besettelsen. Det beste hadde vært om du kuttet ut svigerinnen helt bortsett fra de obligatoriske familietreffene, og jobbet med forholdet til kona di. Alternativt kan du forlate kona, uansett utfall må du kutte ut svigerinna. Barna blir eldre også, tenk så ekkelt for dem om far er forelska i tante!

Anonym poster: 184f3ef66db6ddc7c4dbcf018f99727e

[Gjest Gjest]

Herregud folk er patetiske. Både du og din kone. Du som sikler etter svigerinna di istedet for å ta tak og skille deg fra et menneske du tydelig forakter. Og din kone som tydelig ikke har det godt med seg selv. Kanskje hun kjenner på følelsen av å ikke strekke til. Hun får aldri bekreftelse, kun beskjed om at hun er feit og bør slanke seg. Hun er kjedelig. Dum. Sitter bare å eter. (Tror du ikke hun merker det så er du faen meg like dum)

Og svigerinna som garantert vet at du sikler og lever på det.

Stakkars barn som må vokse opp i en gjeng hjernedøde voksne som sitter i en sirkel og lager seg ideer fremfor å ta tak i livene sine. Som legger egne følelser og tanker på de to andre i sirkelen, fremfor å se seg i speilet. Og atpåtil bruker ungene som unnskyldning for å fortsatt sitte der med sine miserable liv og sikle etter hverandre.

FY!

[La Guapa]

Hei.

Lett å bli betatt av en person som svigerinna di når hun har alt du savner hos kona di.

Men har du tenkt på dette:

Alle forhold mister piffen og den gode sommerfuglfølelsen! Jeg skjønner at det føles som om at kona di har valgt å sitte i baksetet i sitt eget liv, men det unnskylder ikke dine tanker om en annen kvinne.

Jeg synes ikke du skal velge bort kona di jeg! Du har barn med henne og jeg synes du skal gjøre deg fortjent til en skilsmisse om det er løsningen du vil gå for!

Jeg er sikker på at din kone ikke har det godt med seg selv. Det kan føles stort og uhåndterlig å være overvektig. Det siste hun trenger er et ultimatum fordi du har falt for en annen og ser hvor feit og kjedelig hun er !!!

Neste gang hun har fødselsdag eller det er jul, morsdag eller VALENTINE som kommer om få dager gir du henne en "bli ny-dag".

Hun vil få en piff til å fornye seg og kanskje vil hun innse at hun ønsker å gjøre noe med vekta si.

Det er en snill måte å fortelle henne at du ønsker henne alt godt!

Å ta ut skilsmisse fordi hun har forandret seg etter barnefødsler og flere år med ekteskap er i mine øyne bare trist og feigt.

Husk at du ser både svigerinna di og din kone gjennom briller som er preget av følelser! Ikke gå på limpinnen å gjør noe dumt!

Det er helt normalt å bli betatt av andre, men ikke la det ødelegge ekteskapet ditt! Det er garantert ikke verdt det!

Det er urettferdig å sammenlikne partneren sin med en flirt!

Lykke til og ta vare på kona di. Ikke gi næring til forbudte følelser for en annen, da blir du aldri ferdig!

[QueenOfTheSidewalk]

Det første du burde gjøre, er å slutte å tenke på henne når du har sex eller tilfredstiller deg selv. Det gir jo bare liv i at du er betatt av henne. Prøv å se på henne som en søster.

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg Gjest_Bjarne_* ?

Har du begynt å ta tak i ting?

Anonym poster: 4f112501124bb6513f01fef283d49c94

[Gjest Sunheart]

Stakkars kona di, som har en mann som tenker slik om henne. Du burde gjort det slutt med henne fremfor å drømme om søsteren-som du aldri kan få

Mann deg opp og bryt ut at dette forholdet. både du og konen din fortjener noe bedre. Er hun ikke slik du drømmer om, og ikke vil endre seg er det jo ikke noen vei utenom.

Ungene merker når foreldrene ikke har det bra.

Dessuten er det jo nesten utroskap at du runker og drømmer til stadighet om søstra hennes! Hadde jeg fått vite noe slikt av min mann , hadde jeg hivd han ut. Synes det er skammelig at du fortsetter og dyrke henne på den måten!!

[Shinana]

Sånn som du beskriver din kone , ville jeg satt et ultimatum ovenfor henne. Enten skjerper hun seg og tar tak i livet sitt , eller forlater du henne. Må være kjipt å være sammen med en kvinne som har gitt opp livet sitt på den måten.

Det er da en utrolig "enkel" løsning du foreslår!

Har du i det hele tatt skjenket det faktum en tanke at der er felles barn inne i bildet?

En skikkelig alvorlig prat må til, men et slikt ultimatum fører ikke til noe bra, mener jeg.

Da er det barna som må ta støyten, og det er ikke riktig!

[AnonymBruker]

Som voksen og barn av foreldre som er i et dårlig forhold og forakter hverandre... gjør det slutt! Ingenting blir bedre av å holde sammen "for barnas skyld". Dette er i grunn det mest latterlige jeg kan høre. Mine foreldre er fremdeles sammen og krangler og snakker nedsettende om hverandre hele tiden. De tåler såvidt trynet av hverandre, men neida slutt kan de ikke gjøre det pga ditt og datt...

Kanskje merker kona di at du dyrker hennes søster.. det er jo ikke så vanskelig å se på noen om man har et ekstra godt øye eller forandrer personlighet sammen med en annen person (regner med du stråler av lykke når du er sammen med ikonet av den perfekte kvinne...). Tror uansett hvor vakker, spenstig og interessant man er som person så kan man gå lei og tro gresset er grønnere et annet sted. Nå høres det ut som kona di er deprimert og har gitt opp alt, noe som det kan være mange grunner til... Stusser over at en voksen mann på 40 daglig runker for seg selv.. Gjør noe med livet ditt! La kona di få sjansen til å forandre seg ved å forlate henne.. kanskje er du negativ for henne. Har du tenkt på det?

Ingen ønsker å være feit, tiltaksløs og se forholdet til mannen visne hen... åpenbart trenger hun motivasjon og hjelp. Hun ser nok forakten i øynene dine.. og det er nok det siste hun trenger.

La henne få en sjans til å ordne livet sitt! Ta med deg tingene dine og de ekle fantasiene dine å gå... for guds skyld!!

Anonym poster: faac806f5fc1ea3904ebb96d7495dbfa

[Gjest Bolsjevidkun]

I lengden er nok det beste å være ærlig mot din kone. Ut ifra hennes reaksjon, vil du finne ut om det er noe igjen der å redde, eller om det er på tide å skille seg. Du skal så klart ikke være brutal angående sannheten, men jeg tror nok sannheten er det beste i lengden allikevel. For hva det er verdt, skjønner jeg godt hvilken kjip situasjon du har havnet i, og syns ikke på noen som helst måte det gjør det til et dårlig menneske. Ikke din kone heller, for den saks skyld. Vi er mennesker og vi kan ikke alltid styre hva vi tenker og føler, og dersom situasjonen er ille nok kan vi bli fristet i så stor grad at vi ikke en gang klarer å styre våre handlinger. Det samme gjelder nok din kone også. Dette er neppe slik hun så for seg sitt liv heller.

Dersom du klarer å være ærlig mot din kone, og i tillegg vise forståelse for at hun kanskje ikke viser deg forståelse sånn med en gang, kan det hende at hun innser din situasjon etter hvert og begynner å ta tak i problemene sine. Da vil du muligens også føle annerledes om henne.

Dersom du velger den fremgangsmåten, tror jeg også det er viktig at du ikke forventer noen mirakelforvandling over natta og gjør det klart for henne at du ikke forventer det. Hun vil nok nemlig føle seg temmelig bedriten en god stund fremover (før hun begynner å merke de fysiske forandringene av en evt. livstilsendring). Da er det sikkert viktig at du oppmuntrer henne underveis og setter pris på bare det at hun bare prøver.

Vær ærlig, ihvertfall. Det er mitt tips. Sier ikke at jeg hadde klart å være ærlig selv i en sånn situasjon. Det er tross alt kjipt å såre noen en er glad i på den måten, men i lengden vil dere kanskje begge få noe godt ut av det.

[Gjest Bolsjevidkun]

Stakkars kona di, som har en mann som tenker slik om henne. Du burde gjort det slutt med henne fremfor å drømme om søsteren-som du aldri kan få

Mann deg opp og bryt ut at dette forholdet. både du og konen din fortjener noe bedre. Er hun ikke slik du drømmer om, og ikke vil endre seg er det jo ikke noen vei utenom.

Ungene merker når foreldrene ikke har det bra.

Dessuten er det jo nesten utroskap at du runker og drømmer til stadighet om søstra hennes! Hadde jeg fått vite noe slikt av min mann , hadde jeg hivd han ut. Synes det er skammelig at du fortsetter og dyrke henne på den måten!!

Ja, det er synd på kona hans. Men jeg syns det er teit av deg å være så fordømmende overfor en fyr som tydeligvis også står midt oppi verdens kjipeste situasjon, og spør etter hjelp for å få gjort noe med situasjonen. Dersom kona hans ikke reagerer så dømmende som det du gjør, tror jeg det fortsatt finnes håp om at dette kan fikses.

[AnonymBruker]

Ekteskap er ingen dans på roser, og det kreves jobbing fra begge sider. Om hun er uvillig til å jobbe for å få forholdet til å funke, er det nok best å revurdere forholdet. Kjærligheten skal jo være gjensidig. Mange bruker argumentet om at dere har barn for at dere skal holde sammen, men om forholdet deres er dårlig, skal du vite at barn fanger opp mange ting. Kanskje det er bedre for barna at foreldrene er lykkelige hver for seg fremfor ulykkelig sammen? Mange av de jeg kjenner, og barn av andre jeg kjenner, som er skilsmissebarn, har som regel sagt at ting som regel er bedre når foreldrene lever hver for seg, fremfor i et ulykkelig hjem sammen med dårlig stemning og mange spenninger.

Men aller først vil jeg bare si at du bør ta noen dype samtaler med konen din, selv om du kanskje har gjort det allerede. Enten er hun deprimert og kan søke hjelp for å få tilbake gnisten, eller så er hun bare lat, og kanskje uforanderlig. Ærlighet varer lengst.

Jeg kan forstå at din svigerinne er en person som du tiltrekkes av ut i fra beskrivelsene. Men mens du er sammen med kona di, er det nok best å unngå å mate tankene. Det gjør situasjonen din mye verre. Lykke til, både til deg og din kone!

Anonym poster: 17885fc4933dabf10219afa739371850