Barnehageesperimentet fra Dagbladet

[AnonymBruker]

http://www.dagbladet.no/2013/02/05/kultur/debatt/debattinnlegg/psykisk_helse/barnehage/25593992/

Psykologer mener barnehage til 1 åringer ikke er bra, og ingen vet hvor stort behovet for psykologer blir om noen år. Men allerede nå ser vi jo hvor stresset og urolige de fleste barn er blitt. De leker ikke ute alene, de sitter inne og spiller data/tv spill til de legger seg. En generasjon med uro som vokser opp.

Hva må gjøres? Vi må gjøre noe, synes jeg.

Anonym poster: e9609afd7c1e2ed4a0832a22a9ac3c3c

[Silfen]

Jeg likte heller ikke å leke ute alene. Hvem gjør vel det? Ungene her leker heller ikke så ofte ute alene, derimot er de ofte ute med andre.

Men ja, ettåringer i barnehage er ikke min favoritt heller.

[AnonymBruker]

Men hvorfor tør ikke foreldre å vente, ha 1 år ekstra uten lønn f.eks? Psykologer sier jo det de ikke vil høre.

Anonym poster: e9609afd7c1e2ed4a0832a22a9ac3c3c

[Silfen]

Fordi man skal overleve. Skal single foreldre gå uten lønn? Det er et tåpelig forslag du kommer med.

[AnonymBruker]

Men hvorfor tør ikke foreldre å vente, ha 1 år ekstra uten lønn f.eks? Psykologer sier jo det de ikke vil høre.

Anonym poster: e9609afd7c1e2ed4a0832a22a9ac3c3c

...fordi man ikke har råd f.eks...?

Anonym poster: 4f63266bbd70f60df1833c712aeb1cce

[AnonymBruker]

Rart man hadde råd før i tiden da, da ingen gikk i barnehagen. Vi kan, men vi vil ikke. Nå vil vi ha hus, 2 biler, 2 sydenturer i året og pusse opp huset annethvert år. DERFOR kan man ikke ta ulønnet perm. OG i dag er kontantstøtten på 5000 kr mnd fra barnet er 12 mnd til 18 mnd, så jo man kan PRIORITERE.

Anonym poster: e9609afd7c1e2ed4a0832a22a9ac3c3c

[AnonymBruker]

Før i tiden var kanskje ikke boligene så dyre heller, TS.

Anonym poster: 93b16affcb4ffee106d3b0d7c8c3ceae

[AnonymBruker]

Hvordan man enn vender og vrir på ting er det snakk om valgene vi tar. Velger man å bo sentralt (og dyrt) gjør man det på bekostning av barnet, enkelt og greit. Man behøver ikke bosette seg i telt i villmarka for å ha råd til å tilbringe de viktige første årene med barna, alternativene er faktisk mange dersom man vil prioritere familie framfor karriere og status.

Greit å kalle en spade for en spade. Svært mange velger bort barna til fordel for materialisme.

Anonym poster: 135c776b01d6b0508cb7e83771573ef9

[Teriyaki]

Vi bor ikke sentralt, bilen betales av hybel, har ikke vært på skikkelig ferie på snart to år og kjøper det meste av klær på salg. Likevell hadde vi aldri hatt råd til at en av oss skulle vært hjemme ett år ekstra. ;-) når det sagt så går gutten i en liten barnehage og han stortrives.

[AnonymBruker]

Der ER ikke alle som kan prioritere seg til å være hjemme ulønnet ett år, sånn er det bare. Om ene forelderen er godt lønnet, så greit nok, men det er det ikke alle som er rett og slett. Man kan fint ha råd til å ha barn uten å ha råd til å miste halve inntekten sin i ett år...

Foreldre nå til dags skal jo helst jobbe masse, men samtidig være mye sammen med barna. Barna skal få være sammen med andre barn, men de skal være minst mulig i barnehagen. Foreldrene skal være sammen med og leke sammen med barna, men vi skal også lære dem å leke selvstendig. Vi skal leve for barna, sette våre lyster og behov til side, vi skal alltid være tilstede.

Alle sidene ved barneoppdragelsen: maten barna får, klærne de går med, lekene de leker med, hvor mye tid de bruker på hvilken aktivitet... alt blir analysert ihjel av forskjellige forskere som skriver den ene boka etter den andre, uten å kanskje spørre et eneste barn om hva de faktisk mener eller kanskje uten å ha et eneste barn selv. Vi skal ikke lenger få være foreldre på våre egne prinsipper, prøve og feile, ha ulike meninger eller metoder. Vi blir overvåket og vurdert, med et konstant press om å være den "perfekte forelder".

Nå høres jeg kanskje ut som en bitter mamma med barnevernet på nakken eller noe lignende, men jeg er ikke det, jeg lever et helt vanlig a4-liv med mann og trygge, fornøyde barn, men jeg har sett meg litt lei på at ALT ska overanalyseres hele tiden. Selvfølgelig er det rom for forskning, læring og forbedring, men jeg syns at som forelder så vet vi som oftest (med unntak selvfølgelig, og disse må jo selvfølgelig hjelpes) hva som er best for våre egne barn. Og innebærer dette at barnet går i barnehagen så vi kan skape et trygt og stabilt hjem så blir det slik.

Anonym poster: 2e0256420245cf9dcfd1ab0cd5175c32

[AnonymBruker]

Jeg kommer nok til å gå hjemme ett ekstra år, da jeg synes det er tidlig å sende barnet i barnehage som ettåring.

Anonym poster: 7549459e128941f64d1556b0fac25b9d

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme med min mor i syv år før jeg begynte på skolen, og jeg hadde det ganske jævlig. Hun var kjempefrustrert over å ikke ha fått utdanning og jobb, hun fikk to barn til i samme periode, og det var utrolig mykje kjefting og utskjelling av oss barna og pappaen vår. Jeg var understimulert og lei meg, og ville hatt det utrolig mye bedre i barnehagen. Da jeg var fire lærte jeg meg selv å lese, det året ble lillesøsteren min født, og all oppmerksomhet gitt til henne, så jeg hadde plenty med tid alene.

Generelt tror jeg ikke barn som var hjemme med hjemmeværende mødre på seksti- og syttitallet hadde det så veldig bra nødvendigvis. Det var masse frustrasjon og ulykkelige både barn og mødre.

Anonym poster: ceb2c41758b5c35cc50c6a78d477bb03

[Teriyaki]

Jeg er vokst opp hjemme på 90 tallet og der var alle naboungene ute og lekte hver dag. Har bare gode minner. Har gått halvannen år i barnehagen, men er tiden hjemme jeg har best minner fra.

Men i dag er ikke hele nabolaget hjemme, så de få som er hjemme blir ofte lite sosial og understimulert. Det er nok ikke så bra å være hjemme helt fram til skolen sånn som ting er i dag. Men har man mulighet til å ha barnet hjemme litt lenger enn ett år så er det nok godt for mange barn.

Noen derimot, som min sønn, er så full av energi og så sosial at han har hatt veldig godt av å begynne i barnehage. Men tror nok ikke det hadde vært like bra dersom barnehagen var stor.

[Gjest Riskjeks]

Der ER ikke alle som kan prioritere seg til å være hjemme ulønnet ett år, sånn er det bare. Om ene forelderen er godt lønnet, så greit nok, men det er det ikke alle som er rett og slett. Man kan fint ha råd til å ha barn uten å ha råd til å miste halve inntekten sin i ett år...

Foreldre nå til dags skal jo helst jobbe masse, men samtidig være mye sammen med barna. Barna skal få være sammen med andre barn, men de skal være minst mulig i barnehagen. Foreldrene skal være sammen med og leke sammen med barna, men vi skal også lære dem å leke selvstendig. Vi skal leve for barna, sette våre lyster og behov til side, vi skal alltid være tilstede.

Alle sidene ved barneoppdragelsen: maten barna får, klærne de går med, lekene de leker med, hvor mye tid de bruker på hvilken aktivitet... alt blir analysert ihjel av forskjellige forskere som skriver den ene boka etter den andre, uten å kanskje spørre et eneste barn om hva de faktisk mener eller kanskje uten å ha et eneste barn selv. Vi skal ikke lenger få være foreldre på våre egne prinsipper, prøve og feile, ha ulike meninger eller metoder. Vi blir overvåket og vurdert, med et konstant press om å være den "perfekte forelder".

Nå høres jeg kanskje ut som en bitter mamma med barnevernet på nakken eller noe lignende, men jeg er ikke det, jeg lever et helt vanlig a4-liv med mann og trygge, fornøyde barn, men jeg har sett meg litt lei på at ALT ska overanalyseres hele tiden. Selvfølgelig er det rom for forskning, læring og forbedring, men jeg syns at som forelder så vet vi som oftest (med unntak selvfølgelig, og disse må jo selvfølgelig hjelpes) hva som er best for våre egne barn. Og innebærer dette at barnet går i barnehagen så vi kan skape et trygt og stabilt hjem så blir det slik.

Anonym poster: 2e0256420245cf9dcfd1ab0cd5175c32

Der sa du det meste av det jeg tenker.

Jeg synes heller ikke at det å sende 1-åringer i barnehage nødvendigvis er optimalt, men det er den eneste løsninga mange har. Bor man i en større by og har alt nettverket sitt der, er det ikke bare å flytte til et mindre og billigere sted for å kunne være hjemme med barna - tror folk virkelig at det er bedre for barna å bo langt unna besteforeldre/annen familie med foreldre som mistrives uten venner?

Jeg tror en god løsning kan være at både mor og far jobber litt redusert det første året ungen er i barnehage, slik at han/hun får en rolig start på barnehagelivet. Ellers blir det veldig fort hjemmeværende mamma og far som jobber masse for å kompensere, og så har vi problemene på løpende bånd...

[Silfen]

Jeg syns det er optimalt å få barn i studietiden nettopp av denne årsaken; myk start. Jeg gikk på fulltidsstudie som kun var 12 timer pr uke, pluss egenstudie, selvsagt. Helt genialt.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er optimalt å få barn i studietiden nettopp av denne årsaken; myk start. Jeg gikk på fulltidsstudie som kun var 12 timer pr uke, pluss egenstudie, selvsagt. Helt genialt.

Dagens råd: få barn FØR du er utdannet.

Jeg ser den faktisk,fult og helt,men det spørs selvfølgelig hva du studerer.

Jeg tror den største trussel for meg må være at hvis jeg hadde tatt et år fri,så hadde jobben min gått til noen andre,og hva gjør man da?

Men jeg tror heller ikke at 1 åringer har det så bra i barnehagen..

Anonym poster: 12279956c3f1535bc77aa98dd8680171