Hva gjør man i en slik situasjon? Erfaring fra menn og kvinner

[AnonymBruker]

Det er vel ofte sånn at man sier aldri bli sammen en eks igjen, for det er en grunn til at det tok slutt. Statistisk sett, ut i fra andres erfaringer opplever jeg snarere å høre om de gangene det ikke gikk så bra fremfor det motsatte. Jeg VET også at i alt man gjør er det til syvende å sist opp til hver enkelt hva man ender opp med å gjøre, likevel gjør det ingenting med litt forskjellige synspunkter.

Like før jul traff jeg min eks igjen, som jeg ikke har sett på 1,5 år av forskjellige grunner, som i og for seg ikke behøver være så relevant for selve saken. Han er i begynnelsen av 30 årene jeg i midten av 20 årene.

Da jeg spurte om vi kunne treffes igjen, fordi jeg hadde mange ubesvarte spørsmål som jeg aldri hadde fått fred fra, sa han: Om du skal treffe meg bare for å få en slags closure og ikke se meg igjen, vet jeg ikke om det har noen hensikt. Ettersom det er følelser der som bare kommer til å blusse opp igjen. Etter litt om og men møttes vi. Tiltross for at ting endre relativt stygt, føltes det bra og vi fikk snakket ut om en del ting. Rimelig fort spurte jeg om han var singel, ettersom det var en viktig faktor for meg... Han nølte og sa, nei jeg er vel ikke akkurat det.

Kvinnen han har i sitt liv, hjalp han med å kjøpe en leilighet, som han nå har betalt henne tilbake for, men den står i hennes navn. Så juridisk sett er den hennes. Etter han fikk kontakt med meg igjen, har han sagt at det er meg han elsker og at han vil forlate henne for meg, men han trenger et annet sted å bo først, før han gjør det. Jeg har selv nettopp flyttet hjem, fra en annen by, så det er ikke helt hensiktsmessig at han er her.

Jeg har vært på jobben hans, hilst på sjefen hans (som forøvrig har vist mye om vår situasjon fra tidligere), da sa min eks: ja, her er kvinnen jeg har snakket så mye om. Og du vet jo hvordan situasjonen er for meg nå, så det er jo ganske vanskelig.... Andre jeg har hilst på på jobben hans, presenterer han meg som: sin fremtidige kone. For ikke lenge siden var vi å spise middag hos et vennepar av meg, som han også møtte for 1,5 år siden. Mens vi var der snakket han om hvor mye han elsket meg og sa at han gjerne ville vi skulle få barn osv i fremtiden.

Jevnt over snakker han mye om hva han savner med forholdet vårt fra tidligere, og at han gleder seg til å få det sånn igjen. Det "eneste" som mangler er at han finner seg et annet sted å bo, noe jeg ikke skjønner kan ta så himla lang tid, om det enn bare er midlertidig for å komme seg unna henne.

Jeg har mast ganske mye på han om dette, da blir han mest lei. Vi snakket også om det da vi var hos vennene mine. Han har ikke lagt noe skjul på situasjonene. Han sier han ikke vil det fordi han ikke vil at folk skal tro han driver med noe dobbelspill. Personlig føler jeg at kanskje forholdet til henne er mer særiøst enn det han selv gir uttrykk for.

Vi møtes en gang i blandt, vi har vært ute og spist og ved et tilfelle på kino. Vi har også vært på hotell. Årsaken til dette er fordi det passer ikke så bra å være hos meg, og han sier han ikke vil vise disrespect mot meg, ved å la meg være i leiligheten der denne andre kvinnen har vært.

Selvom den gjennopptatte kontakten ikke har vart spesielt lenge, er jeg usikker på om jeg er for utålmodig eller om han er for treig. Så jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Så kan man tenke: er det så vanskelig? Ja, det er vanskelig pga følelsene i bildet. Men hvis jeg nå skal høre på fornuften, å være rasjonell for å ivare ta MINE følelser tenker jeg som dette:

Bestekompisen min sa: du har ettertrykkelig sagt, eller faktisk mast, om hvordan du vil ha det, ved å fortsette å mase tviler jeg på at det går noe fortere. Mas er din verste fiende. Hvis han elsker deg som han sier han gjør, og han ønsker å forlate henne for deg kommer han til å gjøre det.

Så ut ifra det har jeg tenkt at det mest fornuftige å gjøre, alt tatt i betraktning, er:

Fortelle ham, at jeg hører at han sier han elsker meg og han ønsker å være med meg. Dette kan ikke skje før han har forlatt henne, noe som innebærer at han har funnet en leilighet der vi kan bo (vi har bodd sammen før). Intil det skjer, kan vi ikke sees, da dette ikke føles godt for meg, og jeg vil ikke være din second option, men din prioritet. Slik situasjonen er nå, går åpenbart ikke dette. Når du har ordnet opp i situasjonen, kan du si ifra. (Og i mens må jeg bare leve livet mitt, så får jeg heller se hvor jeg er i livet når han har tatt hånd om det, hvis han gjør det da). Følelsesmessig tenker jeg det er best totalt sett. Det å si det, at vi ikke kan sees før han har fikset situasjonene, kommer til å gjøre så vondt. jeg tror alternativet, at jeg ser han litt her og der, men samtidig har han ett forhold til en annen dame som han må ordne nødvendigvis frembringer vondere følelser. Og jeg vet det ikke finnes en egen bok for dette, men hvor lenge skal man vente? Han har selv sagt at innen april skal dette være løst, så kanskje jeg bare bør si at hvis det ikke er løst innen april, kommer jeg heller ikke til å vente mer, uansett hvor vondt det gjør.

Hva tenker dere?

Anonym poster: 03d740e5ea4d8312959fd47a51f3c179

[Gjest Gjest]

"Kvinnen han har i sitt liv, hjalp han med å kjøpe en leilighet, som han nå har betalt henne tilbake for, men den står i hennes navn. Så juridisk sett er den hennes. Etter han fikk kontakt med meg igjen, har han sagt at det er meg han elsker og at han vil forlate henne for meg, men han trenger et annet sted må bo først, før han gjør det. Jeg har selv nettopp flyttet hjem, fra en annen by, så det er ikke helt hensiktsmessig at han er her."

Denne mannen juger deg trill rundt. Han har ingen planer om å forlate henne, men han vil gjerne i buksene dine. Du er så ynkelig naiv og vilig til å være nummer to for en drittstøvel at det er vondt å lese.

[Gjest Gjest]

Snakk med den andre dama. Han lyver nok til dere begge, og sammen er dere sterkere.