klarer ikke å bli ferdig med ham

[lille_fiol]

Har en søster som var i et forhold i ca 4 år, det var ikke noe kjærlighet med første blikk men det ble de to.

Han hun har vært sammen med synes jeg alltid har vært vanskelig å lese og gjerne litt innesluttet og litt vanskelig å prate med.

For å gjøre en veldig lang historie kort så flyttet de inn i en helt ny leilighet i sammen etter et år hvor hun hatet og bo der han bodde, hun arbeidet i en jobb hun vantrivdes i, og følte hun måtte fortsette pga nedbetaling av lån og fordi han hele tiden påminte henne om alt de måtte nedbetale.

Etter mye tårer og fram og tilbake klarte hun å si opp jobben,arbeidsplassen var usunn og de var desperate etter å ha henne i jobben ettersom de har hatt mye gjennomtrekk der, etter sjefen hadde ringt å snakket med henne ble hun så og si overtalt til å ombestemme seg, hun var rett og slett så langt nede at hun ikke klarte å ta noen beslutninger for seg selv.

Hun ringte til meg å sa herregud jeg sa opp og nå tror jeg at jeg ikke sa opp alikevel og blabla, der og da bestemte jeg meg som lillesøster for å overtale henne til å likevel si opp jobben fordi jeg visste det var noe hun kom til å angre på hvis hun skulle fortsette der,det hele endte med at hun sa opp igjen en gang for alle og hun har aldri vært mer fornøyd.

Etter dette slo hun også opp med kjæresten etter en hverdag fyllt med dårlig kommunikasjon mellom hun og kjæresten hvor hun følte han aldri forsto henne eller var den rette for henne.

Han ente opp med leiligheten noe som var veldig bittert for oss, da det eneste han gjorde var å klage på at de flyttet der og alt han måtte spare. Fikk aldri et takk eller noenting ettersom det var min mor som fikk dem til å kjøpe der, og nå sitter han med en leilighet på en fantastisk beliggenhet.

vi i familien følte han var slu og fikk alt,men hun hadde ikke råd til å beholde den og ble betalt ut.

Hun møtte veggen og måtte ha en ukes fri fra alt sa legen.

Jeg er utrolig stolt over at hun nå bor i en leilighet uten ham og at hun har et arbeid hun trives i.

Alikevel merker jeg at hun sliter med å sette valg ut i praksis. Hun vet at det beste for henne er å ikke bli sammen med han igjen for begge parter,og at han mest sannsynlig ikke er hennes drømme mann. Allikevel sier hun til meg at hun tenker på ham konstant, og hver gang hun skal til å si at de ikke kan treffes mer (de er jo ikke sammen men de treffes jevnlig pga han spør), så ser hun hvor lei seg han blir og det er nesten sånn hun trekker at tilbake igjen.

Hun sier at hun trenger en psyokolog og hjelp til å klare dette. Men det er laaange ventelister på psykologen.

Er merkelig at man kan bli så avhengige av hverandre, hun sier hun ikke elsker ham,hun sier det er mange ting hun irriterer seg over med ham, men hvorfor fortsetter hun?

Hun er et følsomt menneske som viser mye empati og omsorg med de rundt seg, han virker litt kald (vet ikke om han har noen problemer selv, han snakker ivertfall ikke om dem, og jeg har gått fra å mislike ham,til å hate ham og til å synes synd på hans manglende evne til å kommunisere med flotte mennesker rundt seg) men jeg synes hun fortjener en person som er avslappet og gjør henne selvsikker, ikke en som får henne til å bli et usikkert menneske som gjør alt han sier fordi hun synes det er lettere enn å ta valg selv.

Noen som har lignende erfaringer eller som kan gi noen tips jeg kan gi videre til henne?

Hun har jo kommet såpass langt,hvorfor ikke ta det siste steget?