Har du selvdestruktive (saboterende) tanker?

[Gjest made4u]

Mange har et mål om å gå ned i vekt da de er missfornøyd med egen kropp og er for store, dog har mange av disse selvdestruktive og saboterende tanker som nær bekrefter overfor dem at de ikke skal lykkes.

- Jeg har dårlig forbrenning og misunner andre deres forbrenning.

- Det er umulig for meg å bli tynn, jeg har andre gener enn de slanke, naturen har skapt meg fet mens andre er slanke.

- Slanking er vondt og vanskelig, nå skal jeg sulte og lide.

- Fult fokus på alt som ikke kan spises, man må unnvære og unnvære. Desto mindre fokus på alt det man kan spise. Fokus på å utelukke heller enn å innføre matvaner.

- Fysisk aktivitet dem føler dem må for å nå målet, starter aktiviteter som er slankeeffektive, mamge begynner å jogge og pumpe vekter fordi det skal være bra - selv om de ikke liker jogging og styrketrening noe særlig. De velger det effektive fremfor aktiviteter de liker å bedrive, men som de ikke ser som like effektive for slankingen.

- Det ene og det andre virker ikke for meg, overdreven fokus på hvorfor ikke noe skal være mulig for dem fremfor å se mulighetene.

- De tror andre spiser mer enn dem gjør (overrapportering), og har feilslått bilde over hvor mye de spiser selv (underrapotering). Noe som gir et voldsomt skjevt bilde av dem selv kontra andre, dette forsvarer dem overspisingen med for seg selv.

- Følelsesmessig spisemønster, spiser seg til "gode" følelser som oppfølges av dårlige følelser som dårlig samvittighet, følelsen av å ikke mestre spisingen etc. Har et mye mer intenst følelsesliv knyttet til mat og bruker mat heller enn andre opplevelser for å føle at dem koser seg.

- Følelse av at nå kan de ikke kose seg eller bli mett mer mens de slanker seg.

- Føler for å ha spisedager under slankeperioden, noe som er tydelig tegn på kontrast på det hjernen deres vil og det dem føler dem må. Spisedagene blir de gode dagene, den nye livsstilen i hverdagrn blir den vansklige lidelsen. Gjør ikke det dem burde for å fjerne dette behovet.

- Forteller seg selv feil ting, bryter ned troen og motivasjonen heller enn å bygge den opp. Ser fiasko der de skulle sett suksess, f.eks. om resultatene ikke kommer så raskt dem forventet. Lar seg fort knekke og går inn for at alt er ødelagt om de har en dårlig dag.

- Overdrevet forhold til hva badevekten viser og overdramatiserer naturlige svingninger.

-----

Alt nevnt overfor er helt feil mentalitet og tankegang om man skal ha sjanse til å lykkes - slike tanker har dem med varig suksess snudd og er ofte hva suksesshistoriene har fokus på.

Så kjenner du deg igjen i noe eller mye her, da er det md

Ed å skifte den mentaliteten du bør starte mdd.

[AnonymBruker]

Jeg føler at du traff spikeren på hodet for min skyld. Jeg er veldig skyldig i disse tingene.

Anonym poster: f10b94611add53fb188ca261331b204b

[Kladd]

Jeg er selvdestruktiv ved å hele tiden sammenligne meg med alle aldre på treningssenteret: Om jeg ikke løper like fort som hun på nabomølla føler jeg at jeg ikke har trent i det hele tatt og at det ikke er noen vits.

[Gjest made4u]

Skal komme tilbake med svar i denne tråd senere. Ikke tid til det nå da jeg skal jobbe nå.

[PepsiMax]

Anbefaler boka Tankevirus av Hanne H Brorson. Den handler om negative tankemønstre og hvordan man kan snu det!

Er skrevet rettet mot depresjon, men er jo like aktuell samme hvilke tankevirus man sliter med

[Gjest made4u]

Jeg føler at du traff spikeren på hodet for min skyld. Jeg er veldig skyldig i disse tingene.

Anonym poster: f10b94611add53fb188ca261331b204b

Glad du kjenner deg igjen i dette og dermed kanskje vet at hjernen din jobber mot deg, du er ikke alene om slikt.

Så lenge man er i feil tankemønster så blir alt vanskelig å endre, du har dermed en utfordring med å endre disse tankene. Hva gjelder det så finnes det mange påvirkningsfaktorer, hva som når frem til deg vet jeg dog ike. Men man kan få hjelp til dette, eller endringene kan komme av bøker som inspirerer eller annet man fanger opp og tar til seg.

Ta meg som eksempel, jeg har hatt flere Aha-opplevelser som har hjulpet meg. En gang belyste en kamerst noe for meg helt tilfeldig og han fikk meg til å tenke uten at det var ment i det hele tatt.

Jeg var med han på handletur, besøkte han nemlig og han skulle ha flere på besøk. Da jeg kom lenge før de øvrige gjestene så ble jeg med på innkjøpsrunden og handleturen hans.

Når jeg handler mat har jeg alltid spurt meg selv om jeg handler nok, har nærmest hatt en frykt for at det ikke skal være nok å putte i munnen. Gjelder handling for meg selv og også når jeg skal ha besøk, spesielt når jeg har besøk overhandler jeg til gangs og har for stort fokus på hvor viktig maten er for det sosiale. Min kamerat er helt annerledes der, han har ikke like stort fokus på måltidene som like viktig som meg.

Når jeg så kontrasten mellom oss, og vi så snakket om det, jeg lot det bli tema. Så ble jeg overasket over hvor forskjellig vi tenkte og følte rundt dette med spising.

Jeg bestemte meg da for å endre mitt tanke og følelsesliv med tanke på spisemønsteret mitt, jeg begynte å lrse bøker om emnet og leste mye om hva suksess-slankere hadde gjort.

Kosthold kunne jeg alt mye om, uten at det halp meg noe da jeg ikke hadde hodet med meg. Ikke før jeg fikk hodet med meg oppnådde jeg suksess, akkurat det var en stor prosess som gikk over tid og jeg plukket opp mentale tankesett for å lykkes fra mange kilder. Jeg måtte jo lære meg å takle mange forskjellige utfordringer og måtte lære meg teknikker for å håndtere forskjellige tanker og følelser...

Jeg foretok så et ekspriment over to helger, og kartla da mine følelser og tanker samt satt alt i perspektiv for meg selv, deretter så jeg meg ut en måte å håndtere det hele på så jeg skulle lykkes.

Den ene helgen handlet jeg uten tanke på sunnhet, mye snop og chips jeg hadde lyst på, og mat jeg ville ha. La da ingen begrensninger for meg selv og lot frykten for å ikke handle med meg nok styre meg. Spiste ubegrenset, og med overhandling som jeg var vant med ble det til at jeg overspiste så jeg lå langflat. Kjente så på følelsene jeg hadde for den livsstilen (kjente jo den best).

Den neste helgen ble en sunn helg der jeg kjøpte riktig mat i riktige mengder, kjøpte da bl.a. mer enn rikelig med frukt og grønt i fall jeg ville spise mye (dog overspiser jeg ikke det på samme måte som karameller og sjokolade). Kjente så på følelsene og tankene det ga meg.

Mitt ekspriment lærte meg mye om meg selv og jeg fikk mange tanker av det hele. Dog var det nødvendig for min egen del - jeg måtte få klarhet i en del og finne et nytt tsnke og følelsesmønster.

Angående den usunne helgen spurte jeg meg selv:

Hadde jeg det behagelig etter å ha spist meg dårlig på chips, snop og usunn mat? Var den mettheten og den dårlige følelsen en god følelse? Og ikke minst, var den gode følelsen for å spise slik verdt den dårlige samvittigheten i ettertid?

Ofte etter å ha spist meg dårlig på helt fril mat så yenkrr jeg på hvor mye bedre metthet på sunne matvaner føles, og de gangene jeg har overspist så jeg ligger stappmett med en vond følelse langflat - da angrer jeg og slulle ønske at jeg spiste slik at det gav meg energi, ikke så mye at det tok energien fra meg og sågar gjorde meg fet.

Jeg spiste meg ganske dårlig den helgen, og belyste så for meg at det ikke var så god følelse likevell. Være seg om det er kake, sjokolade eller annet usunt - mens jeg trøkkrt det ned så spurte jeg meg selv om den gode smaken mens jeg spiste var verdt ubehaget i ettertid og konsekvensene av det?

Når du ligger der utslått etter overspisingen så er det lett å komme frem til at det ikke er verdt følelsene det gir.

Den andre helgen var ganske annerledes og innebar mindrd overspising og mer energi og vellbehag, konsekvensene og samvittigheten (følelsene mine) var også bedre da.

Jeg spurte så hva jeg ville? Oppleve behag eller føle meg som en dritt?

Jeg kom frem til at jeg ville endre livsstil - men da måtte jeg gjøre alt annerledes. I starten var det ikke enkelt, jeg feilet flere ganger med både det ene og det andre.

Tar her bare for meg tankene mine i butikken - jeg endret tankegangen med mye mer enn det, dog gir butikktankene mine ett eksempel på hvordan noe kan endres.

I butikken måtte jeg før det gikk automatisk bevisstgjøre meg selv mye, jeg tok med meg tankene fra de to helgene og hadde indre dialog med meg selv på hver handletur.

I butikken gikk jeg forbi fristende kaker, sjokolade, chips og mye annet godt. Jeg hadde jo lyst på det, men spurte meg selv om smaken av kake og snop var verdt følelsene og ubehaget samt konsekvensene det gav meg? Ble jeg lykkelig og ville jeg få det godt av smsken av kaken og det lille øyeblikket det tok å spise den?

Jeg minnet meg selv på at sunn mat kan være kjempegod mat med fantastiske smaker det også, spurte meg selv om det var smaken av kake og annet jeg egentlig hadde lyst på, eller om ikke alt ble bedre med sunn mat og kontrasten den var... Spurte meg selv om jeg ikke hadde lurt meg selv i flere år?

Å tenke på de to helgene minnet meg på hva som gav meg mest totalt sett og gjorde valgene enklere for meg. Alt jeg puttet i handlekurven spurte jeg meg selv om hvorfor jeg handlet akkuratt det og fordelen og ulempen med det.

Jeg som lenge hadde overhandlet så jeg kunne overspise så jeg lå utslått og som alltid hadde handlet for mye og hadde frykt for at jeg ikke handlet nok eller laget nok mat, jeg begynte å tenke at jeg skulle innta mengder som gav meg tilfredshet og enetgi, heller enn å ta piffen fra meg med å slå meg ut. Jeg var livredd for å ikke skulle bli mett i starten, altså at det ikke ble nok - men jeg begynte å tenke på riktige mengder. Jeg måtte fjerne frykten for å ikke bli mett, fortelle meg selv at målet mitt og det jeg ville ikke var å bli stappmett og ubehagelig utslått, det jeg trengte å spise meg til var heller vellbehag og energi til viktigere ting i livet enn mat.

Jeg hadde vært alt for opptatt av at lykke og kos var spising, og å møte andre innebar i for stor grad spising for min del - dog er det jo det sosiale og hva man gjør sammen som betyr mest. I mitt hode kunne man ikke kose seg uten mat, min tankegang måtte bli snudd med bevisstgjøring.

Det var en kamp mellom mine følelser som ville en ting, og fornuften som fortalte meg at mine følelser lurte meg. Jeg måtte minne meg selv om så mye i starten, at følelsene lurte meg. Jeg hadde plukket opp mange teknikker fra diverse steder som hjalp meg mye på veien.

I starten var det så tungt, etter hvert gikk det av seg selv og de kroppslige behovene mine ble annerledes.

Husker en gang jeg var fornøyd med meg selv og skulle unne meg noe usunt en helg. Handlet da inn godt mindre snop enn jeg pleide tidligere, jeg klarte da ikke å spise det opp - og for første gang jeg kan huske fikk snopet stå i fred uten at jeg spiste til det var tomt. Jeg ble sjokkert over meg selv, men samtidig glad da jeg innså at jeg hadde lykkes. Det jeg alltid hadde sett som en umulighet var mulig, min kropp kunne styre inntaket av usunt og fortelle at nok var nok. Der og da ville hjernen spise mer men kroppen min sa stopp - det var en ny og kolosalt gledelig ting å få oppleve. Mrn du verden, det krever mye å komme dit da man må ha hodet og det mentale med seg for å komme dit.

Jeg kan ikke fortelle dere hvordan dere skal tenke for å løse deres utfordringer med deres spising og matmønster, kjenner ikke hva dere tenker og føler rundt mat og spising en gang - men klarer dere å kartlegge det for dere selv og ser utfordringer og følelser dere har og hvordan dem påvirker dete, ja da er det mulig å endre det.

[AnonymBruker]

- Fult fokus på alt som ikke kan spises, man må unnvære og unnvære. Desto mindre fokus på alt det man kan spise. Fokus på å utelukke heller enn å innføre matvaner.

- De tror andre spiser mer enn dem gjør (overrapportering), og har feilslått bilde over hvor mye de spiser selv (underrapotering). Noe som gir et voldsomt skjevt bilde av dem selv kontra andre, dette forsvarer dem overspisingen med for seg selv.

- Følelsesmessig spisemønster, spiser seg til "gode" følelser som oppfølges av dårlige følelser som dårlig samvittighet, følelsen av å ikke mestre spisingen etc. Har et mye mer intenst følelsesliv knyttet til mat og bruker mat heller enn andre opplevelser for å føle at dem koser seg.

Det er hovedsakelig de tre punktene som jeg kjenner meg veldig igjen i.

Anonym poster: f10b94611add53fb188ca261331b204b

[Gjest badeand1]

Kjenner meg igjen og er skyld i alt dette. Var på vei til å utvikle anoreksia i sommer men klarte å komme meg ut av det.