Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og min samboer har nå vært sammen i 3 år, og har nylig funnet ut at moren hans hater meg... Han er enebarn og de har et veldig nært forhold. Han har gått til henne hver gang vi har kranglet. Nå ringer hun hver dag og ber ham flytte hjem igjen og sier at jeg ikke er god nok for ham, osv. Jeg sa ifra til ham at det er sårende å vite at hun gjør dette hver dag, han sier han er enig, men at han ikke tør be henne slutte, av frykt for å såre henne.. Han sa at dersom han måtte ta et valg, hadde han valgt moren.. Dette er veldig trist, spesielt siden hennes synspunkter kun er basert på hva han har sagt i sinne.. Bør jeg bite tennene sammen her og prøve å ikke la det gå innpå meg? Føler meg litt sviktet..

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Hans lojalitet ligger hos moren han, og der vil den sikkert forbli. Dersom han måtte velge så ville han støttet moren sin. Det sier igrunnen veldig mye, og jeg tror du skal tenke deg godt om mht en fremtid med han. Det er utrolig sårende å kjenne at ens partner ikke kan delta i det som skulle være et "par-team". Istedet danner han et team med sin mor, som sikkert kan oppleves som en allianse, sett fra ditt perspektiv.

Jeg synes ikke du skal bite tenna sammen, du bør heller la det synke inn at han setter sin mor foran deg.

Endret av Havbris
  • Liker 2
Gjest Amazing Cunt Wig
Skrevet

Be han klippe navlestrengen!

Skrevet

STORT rødt, blinkende varsellys.

For det første, så er det ikke OK at han hele tiden sutrer til mamma om noe ikke er OK hos dere.

Deres problemer fikses hos dere. Ser han ikke selv hva innblandingen av moren fører til?

Når de eneste gangene damen hører om deg er når han er i affekt, så er det jo gode muligheter for at hun har et noe skrudd syn på deg.

For det andre, at han er så tett knyttet til henne at hun tydeligvis kommer til å være "damen i hans liv NR1" uansett, er det en god følelse for deg? Alltid å spille annenfiolin? Hva tror du skjer om du skulle bli gravid og der er uenighet om barneoppdragelsen?

Få deg litt ryggrad. Be han dra "åt skogen" neste gang moren ringer og han "ikke tør si noe".

Si at du ikke har så lav selvrespekt at du finner deg i dette lenger.

Han kan komme tilbake når han har blitt en mann. En mammadalt av en guttunge er det ingen som trenger, uten tydeligvis mamma.

Skrevet

Ts her. Tusen takk for svar og gode kommentarer. Er så godt å se at jeg har noen "på min side" i denne saken hehe. Er sant det dere sier, at jeg føler meg nedprioritert og at de går sammen og jobber mot meg.. Han har også fortalt henne om personlige følelser og problemer som jeg har hatt, uten tilatelse fra meg. Det fikk jeg først vite når kusinene hans nevnte det i familiebesøk en tid tilbake.. Føler meg veldig krenket av det. Skal ærlig innrømme at selvrespekten og selvtilitten generelt er på bunn nå, og da er det godt med slike tankevekkere, så takk igjen. Hehe , angående spørsmålet om hvis jeg blir gravid og det blir uenigheter om barneoppdragelsen så er det foresten enda en ting som har plaget meg; jeg var litt trist etter at veninnen min ble gravid for litt siden, fordi jeg selv har mistet for noen år siden.. Jeg sa det ikke til noen andre enn ham.. Et par dager senere ble jeg oppringt av svigers som sier jeg slett ikke er klar for å få barn , og at jeg må få meg en hobby slik at jeg slutter å tenke sånt tull... Ser det egentlig selv når jeg leser gjennom hva jeg skriver her, og skjønner ikke selv hvordan jeg har godtatt å bli behandlet slik. Jeg ser vi ikke har noen fremtid. Synes bare det er litt skremmende å bryte med kjente omgivelser, situasjoner og mennesker, selvom det ikke er bra for meg. Noen tips til hvordan å gro en ryggrad og komme meg ut av forholdet? Jeg blir så redd når jeg tenker på å gjøre det slutt, kun fordi det er en del år siden sist jeg var singel.. Takk igjen!

Skrevet

Du skal la det synke innover deg, hva du faktisk har opplevd. Han har vært illojal så det holder, og han har ydmyket og krenket deg ved å fortelle moren sin det som var betrodd han i alle fortrolighet. Det er et svik av dimensjoner. Når du ikke kan være trygg på at det du betror han og snakker om, forblir hos han, så er forholdet kjørt. Et forhold må baseres på trygget og tillit, og dette forholdet mangler denne viktige grunnmuren.

Slik jeg ser det - så består dette forholdet av 3 personer. Det er èn for mye. Når han ikke ønsker et eksklusivt forhold med deg - med den lojaliteten det forutsetter, så er jeg rimelig sikker på at du ikke kan regne med at dette blir bedre. Det er noen antenner hos han som er ute av drift desverre.

Det er ikke noe galt med deg TS - men du har truffet en mann som ikke ser elementære grenser og som tråkker på deg så det holder.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...