AnonymBruker Skrevet 4. februar 2013 #1 Skrevet 4. februar 2013 Jeg er veldig glad, men litt nervøs. I morgen skal jeg på intervju. Det er en jobb jeg virkelig vil ha. Jeg er heldig som i det hele tatt er innkalt på intervju. Det var mange søkere og jeg er fortsatt under utdanning. Jeg er virkelig heldig! Min samboer derimot har erfaring fra tidligere jobb i butikk, og har hatt tilnærmet sjefstilling, gode referanser og ferdig utdannet økonom til neste sommer. Han er så og si perfekt. Positiv, serviceinnstilt, god kunnskap om alt han er interessert i. Men han får ikke jobb. Ikke så mye som et lite intervju engang. Han er vikar for Adecco (barnehageassistent), men merker at han har blitt virkelig lei. Det er så langt fra det han vil bli så over hodet mulig. Vi tenker selvfølgelig på "starte" livet, men det går jo ikke! Leilighet går rett vest det også. Alt er så dyrt, og vi begynner å bli lei av å bo i kjelleren til foreldrene mine. Det skulle liksom bare vare i et par mnd til vi fikk jobb og et eget sted å bo. Hva skal vi gjøre.. Jeg vet ikke om jeg er ute etter råd eller ikke, men kanskje noen der ute som har det likt som oss? Vi ønsker oss barn ganske snart, men det er uaktuelt uten fast jobb! Føler litt at drømmene våre blir knust. Hvorfor skal alt være så vanskelig.. Anonym poster: fa78aef299206ddd542bf3931f93360f
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2013 #2 Skrevet 4. februar 2013 Hva mener du med økonom? bachelor eller master? Om det er bachelor så er han jo bare halveis og kan egentlig ikke ha større forventninger til en jobb enn den gjennomsnittelige student. Om han holder på med masteren og prøver å få jobb som er relevant for bacheloren kan det være vanskelig (siden han er student og da ikke har kjempestor arbeidskapasitet). Om det er jobb etter utdanningen har er begynt å se etter så er det gjerne forsatt litt tidlig (spesielt med tanke på at han ikke har en fot innenfor). Anonym poster: 22230c567348c540e3065afffe035398 2
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2013 #3 Skrevet 4. februar 2013 Huff ja, det er sykt vannskelig å få seg jobb for tiden, og fast stilling er tilnærmet umulig:( Gubben og jeg har gått ut og inn av diverse vikariater og engasjemet i 10 År!! uten å få noe fast, selv om vi har utdannelse og mye variert erfaring... Vi søker på alt som er av faste stillinger, men det får vi aldri. Utrolig slitsom å alltid måtte søke jobber, sitte med en vond klump i magen når det nærmer seg kontraktslutt og ikke vite om man får forlenget. Desperasjonen når man ikke får noe mer jobb... Og midt oppi det hele har vi fått 2 nydelige barn.... Det anbefales jo ikke, har vært mye styr, og perioder med fryktelig lite penger. Men skulle vi vente med barn til vi fikk faste jobber, tror jeg aldri vi kunne fått barn, for etter 10 år har vi nesten gitt opp håpet.... Anonym poster: 3c887f7d245b7bba398ae8534d592da6
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2013 #4 Skrevet 4. februar 2013 Det bør nok fortsatt være mulig å få jobb som økonom med "bare" bachelor, men han er jo ikke ferdig ennå! Og å være "tilnærmet" sjef sier jo ikke nødvendigvis så mye i forhold til tidligere erfaring. Ellers er jeg enig i frustrasjonen til en over her, faste stillinger blir det stadig færre av, for arbeislivet har blitt så "fleksibelt". Så fleksibelt at de aller fleste etterhvert vil måtte gå på løsarbeiderkontrakter. Sånn sett er det kanskje litt ironisk, for samboeren din føyer seg jo inne i rekken av de som nettopp har effektivisert bort faste stillinger, økonomene eller blårussen om du vil. Om 10-20 vil det nesten ikke være faste stillinger å oppdrive igjen, og arbeidsvilkårene vil være langt verre enn i dag. Jeg håper økonomene husker hva de "effektiviserte" når det finnes dusinvis av kinesere som gjør samme jobben som dem og til en tredjedel av prisen og man må stå med lua i hånda for å få en ukes jobb med 12 timers arbeidsdager. Anonym poster: b7f4868b54a9459682c8ba6d5b56dfe8
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2013 #5 Skrevet 4. februar 2013 Huff ja, det er sykt vannskelig å få seg jobb for tiden, og fast stilling er tilnærmet umulig:( Gubben og jeg har gått ut og inn av diverse vikariater og engasjemet i 10 År!! uten å få noe fast, selv om vi har utdannelse og mye variert erfaring... Vi søker på alt som er av faste stillinger, men det får vi aldri. Utrolig slitsom å alltid måtte søke jobber, sitte med en vond klump i magen når det nærmer seg kontraktslutt og ikke vite om man får forlenget. Desperasjonen når man ikke får noe mer jobb... Og midt oppi det hele har vi fått 2 nydelige barn.... Det anbefales jo ikke, har vært mye styr, og perioder med fryktelig lite penger. Men skulle vi vente med barn til vi fikk faste jobber, tror jeg aldri vi kunne fått barn, for etter 10 år har vi nesten gitt opp håpet.... Anonym poster: 3c887f7d245b7bba398ae8534d592da6 Hvorfor skriker Norge at det er lav arbeidsledighet når så mange går å sliter med enten å få seg jobb eller å få fast jobb. Jeg syns det er så rart. Anonym poster: 1f6aa721f1889d192333f0283188dc97 1
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2013 #6 Skrevet 5. februar 2013 Hvorfor skriker Norge at det er lav arbeidsledighet når så mange går å sliter med enten å få seg jobb eller å få fast jobb. Jeg syns det er så rart. Anonym poster: 1f6aa721f1889d192333f0283188dc97 Det lurer jeg veldig på også! Spessielt etter å ha slitt i 10 år med å få fast jobb.... Anonym poster: 3c887f7d245b7bba398ae8534d592da6 1
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2013 #7 Skrevet 5. februar 2013 Det lurer jeg veldig på også! Spessielt etter å ha slitt i 10 år med å få fast jobb.... Anonym poster: 3c887f7d245b7bba398ae8534d592da6 Har du/dere utdanning da? Anonym poster: fa78aef299206ddd542bf3931f93360f
Surriball Skrevet 5. februar 2013 #8 Skrevet 5. februar 2013 Hvorfor skriker Norge at det er lav arbeidsledighet når så mange går å sliter med enten å få seg jobb eller å få fast jobb. Jeg syns det er så rart. Anonym poster: 1f6aa721f1889d192333f0283188dc97 Det er jo fordi de HAR jobb, selv om den ikke er fast! Deltid eller vikariat er en jobb... Men er helt enig. Det er ikke bra at det skal være så vanskelig!
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2013 #9 Skrevet 5. februar 2013 Jeg forstår ikke. Jeg har vært hjemme i 3 år nå, og begynte å søke jobb etter jul. Har søkt 7 stillinger, fått 5 invitasjoner til intervju, og to jobbtilbud. Jeg har Master og er snart 40 år med flere års arbeidserfaring. Jeg er utdannet innen- og søker administrative stillinger i stat og kommune. Anonym poster: 0c67bca78ce5e34b2c957ede9d302f7e
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2013 #10 Skrevet 5. februar 2013 Jeg forstår ikke. Jeg har vært hjemme i 3 år nå, og begynte å søke jobb etter jul. Har søkt 7 stillinger, fått 5 invitasjoner til intervju, og to jobbtilbud. Jeg har Master og er snart 40 år med flere års arbeidserfaring. Jeg er utdannet innen- og søker administrative stillinger i stat og kommune. Anonym poster: 0c67bca78ce5e34b2c957ede9d302f7e Anonym poster: fa78aef299206ddd542bf3931f93360f
Surriball Skrevet 5. februar 2013 #11 Skrevet 5. februar 2013 Jeg forstår ikke. Jeg har vært hjemme i 3 år nå, og begynte å søke jobb etter jul. Har søkt 7 stillinger, fått 5 invitasjoner til intervju, og to jobbtilbud. Jeg har Master og er snart 40 år med flere års arbeidserfaring. Jeg er utdannet innen- og søker administrative stillinger i stat og kommune. Anonym poster: 0c67bca78ce5e34b2c957ede9d302f7e Jeg tror det har med bransje å gjøre. Selv synes jeg ikke det var noe vanskelig å få en ingeniørstilling, men har forståelse for at det er vanskelig i andre bransjer!
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2013 #12 Skrevet 5. februar 2013 Vi har det på samme måte Jeg var også heldig og fikk jobb før endte studier, en veldig bra og ettertraktet en også - stillingen var typisk en slik toppkandidater får. Men i min bransje ble det større kutt, ansettelsesstopp osv - og etter det fikk jeg kun vikariat. Nå står jeg uten jobb, og slik har det vært nesten ett år. Når jeg var ferdig med studiene ventet vi med barn slik jeg jeg kunne "klatre meg litt opp", og det begynte veldig bra(fikk veldig gode tilbakemeldinger og ansvar) - men så satte liksom disse bransjekuttene kjepper i hjulene, og når jeg først var ute av loopen så er det som om alt bare har gått tilbake 10 skritt. Jeg får ingen respons - det er utrolig vanskelig. Jeg er villig til å flytte og ta mindre "relevante" jobber, men jeg får ikke napp heller her - de besettes av folk med relevant utdannelse for akkurat det(mindre enn meg og annerledes). Samboer er foreløpig også i samme situasjon, så dette ble ganske annerledes enn jeg hadde tenkt meg ja. Jeg så for meg at det kunne gå tregt som nyutdannet, men trodde noe naivt at det ble lettere når jeg fikk erfaring. Det stemmer ikke :S Så; vi er flere i samme båt. Krysser fingrene for at det ordner seg for alle Anonym poster: cd6d070884432f65af46c3607ac9a935
Rosalie Skrevet 5. februar 2013 #13 Skrevet 5. februar 2013 Til du som har samboer som er økonomistudent: Anbefaler at han får seg andre type oppdrag via bemanningsbyrå. Punchejobber for meglerbedrifter, somemrjobb som regnskapsmedarbeider. For dette er steder han kan være aktuell videre. Ja, punchejobb er dritkjedelig, men meglerbedrifter trenger regnskapsførere, og har man vist at man er til å stole på selv ved dødskjedelige oppgaver, så er man allerede flere skritt nærmere jobbintervju når den dagen kommer. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå