Lyriana Skrevet 4. februar 2013 #1 Skrevet 4. februar 2013 Overskriften sier vel det meste, men nå skal jeg utdype saken. Jeg er da en jente på 19 år som er sammen med en mann på 25. Vi har vært sammen siden jeg var 15 år, så jeg har egentlig aldri kjent til noe annet enn ham. Gjennom disse årene har alt vært gjennomsyret av løgn, utroskap, psykisk terror og vold om situasjonen ble ille nok, alt fra hans side. Han har forskjellige diagnoser, som tidligere ville bli kalt "psykopati", paranoid personlighetsforstyrrelse, og flere andre diagnoser som gjør ham vanskelig å leve med. Nå, etter de lange årene har jeg endelig bestemt meg for å fikse livet mitt. På grunn av ham har jeg ikke fått gå på skole på grunn av hans sjalusi, jeg har ingen venner og absolutt ingen kontakt med familien min etter all denne tiden. Så, jeg lurer bare på hvilke trinn jeg kan ta for å komme meg bort fra ham og skape min egen stabile grunn, og om noen kanskje har erfaringer å dele med meg? ~ Lyriana
Gjest Stjerner og planeter Skrevet 4. februar 2013 #2 Skrevet 4. februar 2013 1.oppfør deg som normalt! 2. spar pengar 3.dokumenter ALT! absolutt den minste veale ting du aldri trur du får bruk for 4.ta kontakt med eit krisesenter for kvinner 5.ta kontakt med familien din/ei veninne 6.den dagen du skal gå MÅ du ha med deg nokon ellers veit ein ikkje kva som skjer. 7.ver forberedt på at livet ditt vert ein million gonger betre! lykke til! pm meg om du vil ha andre råd. eg har vore der du er no.
Antheia Skrevet 4. februar 2013 #3 Skrevet 4. februar 2013 Er det sånn at han vil skade deg om du prøver å forlate ham? I så fall ville jeg tatt kontakt med et krisesender der du bor. De har sett mye av slike situasjoner, både mildere og verre enn hva du beskriver. Jeg vil anta at de kan hjelpe deg med å komme deg vekk og finne et sted hvor du kan være. Om du er redd han skal følge etter deg og skade deg, ville jeg nok også tatt kontakt med politiet, og fått et besøksforbud, avhengig av hvor alvorlig situasjonen er. Lykke til =)
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2013 #4 Skrevet 4. februar 2013 1.oppfør deg som normalt! 2. spar pengar 3.dokumenter ALT! absolutt den minste veale ting du aldri trur du får bruk for 4.ta kontakt med eit krisesenter for kvinner 5.ta kontakt med familien din/ei veninne 6.den dagen du skal gå MÅ du ha med deg nokon ellers veit ein ikkje kva som skjer. 7.ver forberedt på at livet ditt vert ein million gonger betre! lykke til! pm meg om du vil ha andre råd. eg har vore der du er no. Det er tøft, trekk pusten og senk skuldrene, følg punktene nevnt over, og km deg bort. Jeg sparte penger og dro hjem til mora mi, der ble jeg boende i 2 år mens jeg gikk i terapi for å få bort skadene han hdde påført meg, fysisk og psykisk. Kom deg vekk. Anonym poster: 25c0cd647917cdec330932e429900ff6 2
makkapakka Skrevet 4. februar 2013 #5 Skrevet 4. februar 2013 Reis hjem! Der har du den sterkeste støtten og den trenger du 3
Lyriana Skrevet 4. februar 2013 Forfatter #6 Skrevet 4. februar 2013 Takk for alle svar. Nå skal jeg gjøre saken enda litt vanskeligere: det er ikke et alternativ å dra hjem/bo hjemme. Etter en oppvekst med en heroinavhengig mor og en far jeg kun har møtt en gang, tror jeg heller ikke det ville vært et stabilt miljø.
Lyriana Skrevet 4. februar 2013 Forfatter #7 Skrevet 4. februar 2013 1.oppfør deg som normalt! 2. spar pengar 3.dokumenter ALT! absolutt den minste veale ting du aldri trur du får bruk for 4.ta kontakt med eit krisesenter for kvinner 5.ta kontakt med familien din/ei veninne 6.den dagen du skal gå MÅ du ha med deg nokon ellers veit ein ikkje kva som skjer. 7.ver forberedt på at livet ditt vert ein million gonger betre! lykke til! pm meg om du vil ha andre råd. eg har vore der du er no. Tusen takk for supert svar! Hvor mye er det man tenker vil være nok penger? Jeg har bare et par tusen lagt unna inntil videre, da mannen er ekstremt kontrollerende ovenfor penger.
Gjest Stjerner og planeter Skrevet 4. februar 2013 #8 Skrevet 4. februar 2013 Takk for alle svar. Nå skal jeg gjøre saken enda litt vanskeligere: det er ikke et alternativ å dra hjem/bo hjemme. Etter en oppvekst med en heroinavhengig mor og en far jeg kun har møtt en gang, tror jeg heller ikke det ville vært et stabilt miljø. då må du ta kontakt med eit krisesenter. dei skjønar (altdor) godt det du går gjennom no. Krisesenter er best, flyttar du til ei veninne kjem han etter deg.
Lyriana Skrevet 4. februar 2013 Forfatter #9 Skrevet 4. februar 2013 Er det sånn at han vil skade deg om du prøver å forlate ham? I så fall ville jeg tatt kontakt med et krisesender der du bor. De har sett mye av slike situasjoner, både mildere og verre enn hva du beskriver. Jeg vil anta at de kan hjelpe deg med å komme deg vekk og finne et sted hvor du kan være. Om du er redd han skal følge etter deg og skade deg, ville jeg nok også tatt kontakt med politiet, og fått et besøksforbud, avhengig av hvor alvorlig situasjonen er. Lykke til =) Når jeg tidligere har prøvd å forlate ham, har det blitt en voldelig konfrontasjon. Men jeg vurderer å bare forsvinne på natten når han sover, mener du det er en lur løsning?
Gjest Gjest Skrevet 4. februar 2013 #10 Skrevet 4. februar 2013 paranoid personlighetsforstyrrelse er ikke det samme som psykopati...
Gjest Stjerner og planeter Skrevet 4. februar 2013 #11 Skrevet 4. februar 2013 Tusen takk for supert svar! Hvor mye er det man tenker vil være nok penger? Jeg har bare et par tusen lagt unna inntil videre, da mannen er ekstremt kontrollerende ovenfor penger. du skal overleva. det vil sei; få deg ein stad å bu, nok pengar til utgifter. det viktigaste er tross alt at du kjem deg vekk frå han!
Gjest Stjerner og planeter Skrevet 4. februar 2013 #12 Skrevet 4. februar 2013 paranoid personlighetsforstyrrelse er ikke det samme som psykopati... det er sant, men du er einig med at denne (såkalla) mannen ikkje er heilt i vater?
Lyriana Skrevet 4. februar 2013 Forfatter #13 Skrevet 4. februar 2013 då må du ta kontakt med eit krisesenter. dei skjønar (altdor) godt det du går gjennom no. Krisesenter er best, flyttar du til ei veninne kjem han etter deg. Jeg har skrevet en mail til et krisesenter jeg fikk svar på nå, der det står dette; "Hei Det første du bør gjøre er jo å komme deg vekk fra han du bor sammens med......Ta gjerne kontakt m oss på telefon,vi har døgnvakt. Du bør også søke hjel hos din fastlege...som kan henvise deg videre." Jeg forklarte situasjonen, men etter hva jeg leser i det korte svaret jeg fikk, så var det ikke en mulighet å bo på senteret. Er det slik at det kun er kvinner med barn som blir prioritert?
Elizia Skrevet 4. februar 2013 #14 Skrevet 4. februar 2013 Anbefaler deg å ta kontakt med krisesenteret. De hjelper deg bl.a med kontakt med NAV (økonomi og bolig), Helse og velferdstjeneste, evt advokat o.l. Lykke til 1
Lyriana Skrevet 4. februar 2013 Forfatter #15 Skrevet 4. februar 2013 paranoid personlighetsforstyrrelse er ikke det samme som psykopati... Jeg sa absolutt ikke at det er det samme som psykopati. Jeg ramset opp et par av diagnosene han har.
Antheia Skrevet 4. februar 2013 #16 Skrevet 4. februar 2013 Når jeg tidligere har prøvd å forlate ham, har det blitt en voldelig konfrontasjon. Men jeg vurderer å bare forsvinne på natten når han sover, mener du det er en lur løsning? Ville heller prøvd å komme meg vekk om dagen. Jobber han? Eller du? Har du i så fall noen kollegaer som kanskje kan hjelpe deg? Er mange flere mennesker ute om dagen, og dermed flere vitner om noe skulle skje. 1
Gjest Gjest Skrevet 4. februar 2013 #17 Skrevet 4. februar 2013 det er sant, men du er einig med at denne (såkalla) mannen ikkje er heilt i vater? joda, men syns nå bare at ordet blir misbrukt, alt for ofte. å sette diagnose på mennesker når man ikke vet hva man prater om burde man holde seg for god for..
Lyriana Skrevet 4. februar 2013 Forfatter #18 Skrevet 4. februar 2013 Ville heller prøvd å komme meg vekk om dagen. Jobber han? Eller du? Har du i så fall noen kollegaer som kanskje kan hjelpe deg? Er mange flere mennesker ute om dagen, og dermed flere vitner om noe skulle skje. Hverken han eller jeg jobber på grunn av hans sykelige sjalusi. Men jeg tar rådet ditt om å gjøre det på dagen, som du sier er det flere vitner om det skulle skje noe.
Lyriana Skrevet 4. februar 2013 Forfatter #19 Skrevet 4. februar 2013 joda, men syns nå bare at ordet blir misbrukt, alt for ofte. å sette diagnose på mennesker når man ikke vet hva man prater om burde man holde seg for god for.. Det har du veldig rett i. Han har diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse, så istedenfor å kalle det nettopp det, så skriver jeg psykopati. Dette er ingen frase jeg misbruker, det er et faktum at han er en psykopat.
Gjest Stjerner og planeter Skrevet 4. februar 2013 #20 Skrevet 4. februar 2013 (endret) Jeg har skrevet en mail til et krisesenter jeg fikk svar på nå, der det står dette; "Hei Det første du bør gjøre er jo å komme deg vekk fra han du bor sammens med......Ta gjerne kontakt m oss på telefon,vi har døgnvakt. Du bør også søke hjel hos din fastlege...som kan henvise deg videre." Jeg forklarte situasjonen, men etter hva jeg leser i det korte svaret jeg fikk, så var det ikke en mulighet å bo på senteret. Er det slik at det kun er kvinner med barn som blir prioritert? dei har sengeplassar. dei hjelper deg med, som andre seier, ulike stønader og hjelptiltak. du tenkjer at du atikk frå han til eit krisesenter også endar du opp utan overnatting? Eg ser den, men ha trua på at krisesenteret hjelper deg. du MÅ ha nokon der når du går frå han! Endret 4. februar 2013 av Stjerner og planeter
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå