Er gresset grønnere eller lurer jeg meg selv?

[AnonymBruker]

Går første året på høgskole, 2 timer fra Oslo (hjemme). I begynnelsen syns jeg det var så fint å utvide den sosiale horisonten min med en ny by med masse nye mennesker. I begynnelsen gikk det jo også veldig fint, men har dabbet en del av i det siste. Er ikke sånn at jeg går rundt alene, men ingen som jeg kjenner veldig godt heller. Har også klart å få en uvenn her, som av en eller annen grunn ikke tålte meg, og hender jeg gruer meg til å gå på skolen på grunn av h*n.

Selv om avstanden til oslo ikke er den største kjenner jeg allikevel jeg mister kontakt med mange av mine gamle venner og bekjente og har endt opp med å føle meg i en slags limbo modus uten mange sterke venner verken her eller der.

Snart skal jeg søke meg inn på andre året, og det frister å søke i Oslo siden de tilbyr samma utdanninga der, og jeg kan bo i oslo der jeg trives best. Frykter en del for å falle utenfor studentmiljøet i Oslo da, siden det er så stort og man fort kanskje drukner litt i mengden der.. Noen med erfaring med skolebytte? Er også redd for en omveltning rent faglig sett også, siden de har et annet pensum, andre forelesere og kanskje andre forventninger.

Anonym poster: bf5e888b730226ca240b0ecacd6d8a5a

[fresia]

jeg ville nok gjort det hvis jeg ikke trivdes sosialt. det er viktig! hvertfall når du har en uvenn som gjør at du gruer deg til skolen osv. det er det ikke verdt. da er det bedre å flytte hjem dit alle vennene dine er det blir nok en del forandringer rent faglig, men det går vel bra? jeg studerer selv i Oslo og vi har et herlig klassemiljø. vi fikk nye studenter inn på 2. året og de har blitt tatt godt i mot