AnonymBruker Skrevet 4. februar 2013 #1 Skrevet 4. februar 2013 Vi har en diskusjon gående her i hjemmet, og vi har egentlig blitt stående fast. Saken er at jeg har hovedomsorg for en jente på 3,5 år, som trasser en del for tiden. Jeg har vært sammen med kjæresten min siden Vesla var nesten 1 år, vi flyttet sammen når hun nærmet seg 2 år. Det er jeg som har stått for oppdragelsen, og satt regler og holdt rutinene til Vesla, og det er jeg som har vært med hun hele tiden. Når samboeren min en og annen sjelden gang har passet datteren min på kveldstid så har de fått lov til å Skeie litt ut og bare kose seg. Sett film på kvelden, spist kjeks etter barne tv, drøyd leggetidene litt osv. Men nå har han plutselig begynt å mene at han skal ha sin del å si i oppdragelsen min av vesla, og det mener jeg er greit, så fremt det er innenfor rimelighetens grenser, og hvis det samkjører med de reglene jeg har gitt hu og at de rutinene vi har følges. Men det gjør det ikke, og det er der det kræsjer. For å ta et eksempel. Jeg mener at måltider skal spises ved spisebordet, vi skal dekke på og holde oss ved matbordet til måltidet er ferdig. Dette er noe Vesla er vant til, så det er ingen krangel på det, der spiser hun maten sin og tuller det ikke bort. Men samboeren min gidder ikke alltid å sitte der å spise, han vil sitte foran tv'n å spise. Altså ta med maten og se det som går på tv. Da blir Vesla ukonsentrert og ser heller på tv istedenfor å spise maten sin. Han mener at dette er noe hun må lære seg. Og handling er et problem. Jeg mener at skal vi handle så må det gjøres etter jobb og bhg, gjerne før middag, eller så kan vi lage en tidlig middag og handle etter, bare det ikke blir så sent, for da er Vesla uvillig til å legge seg. Han mener at vi da kan dra ut og handle og bare kjøpe no mat på drive-in eller kjøpe et pizza stykke og handle mer. Når vi prøvde det en gang så drøyde han det, og skulle bare og bare (sånn er det hver gang) og vi var ikke hjemme før halv 9 på en vanlig uke dag. Vesla var trøtt og umulig å legge og sur og sliten hele dagen etter. Sånn er det med flere ting, han mener han skal få lov til å røyke under vifta på kjøkkenet, eller ut av vinduet for å slippe å gå ut, og at han skal få røyke i bilen og at det ikke trengs å luftes ut før Vesla setter seg inn, hun hadde en lang periode hvor hu sleit med bilsyke, og tilogmed ikke da ville han rikke seg på det. (For det var sånn han vokste opp, og han mente at det var helt greit å gjøre sånn) det førte til at jeg og Vesla aldri satt på med han, men heller kjørte min bil uansett hvor vi skulle. Så jeg har sagt til samboeren at vi nekter å sitte i hans bil når det er sånn, og da blir det jo til at vi kjører to biler uansett hvor vi skal, hvis begge skal til samme sted. ( han er sær og nekter å sitte på med meg, eller kjøre min bil, for den er så fæl å kjøre og det er røykeforbud i den) Sånn er det med rydding her også, og han mener at det skal være lov til å heve stemmen når Vesla slår seg vrang, og sende hu på rommet. Han mener også at jeg driver med mishandling når jeg etter å ha gitt Vesla flere advarsler etter å ha fortalt hu at jeg ikke forstår hva hu sier når hu sutrer, bare overhører hu, og lar hu sutre og hyle til hu gir seg. ( det bruker å gi seg etter 2-3 minutter for da skjønner hu at det ikke nytter.) Sånn er det også når jeg skal handle klær til vesla, vi har separat økonomi, og jeg bruker mine egne penger på klær og utstyr til vesla. Når det ble 20 minus, så fikk hu seg en god og varm dun jakke og i samme slengen kjøpte jeg en ny vinterdress da den gamle begynner å bli litt kort og hun er i en vokseperiode. Samt hun trengte noen nye sko. Da kjeftet han på meg for å ha brukt så mye penger på klær til hu, og at jeg trengte ikke å kjøpe så mye dyrt, for det ble jo snart utslitt eller for smått uansett. ( alt var på salg og ganske billig, er student så har ikke råd til det dyreste). Men jeg mener at hu trenger gode klær, vi er mye ute og hun elsker å være ute, og det er viktig for meg at hun kan være god og varm og ha det behagelig i all slags vær. Og jeg mente at dette var jo min sak, det var mine penger og min unge, så jeg måtte få kjøpe det jeg ville til hu. Han var da sur for at jeg hadde sagt nei til at jeg og han ikke kunne dra bort en langhelg på skiferie sammen, altså bo på hotell og dagspass i skianlegg 3-4 dager. For det hadde jeg rett og slett ikke råd til å være med på. Og det ville blitt mye dyrere enn 2000 kr. Da mente han at jeg var urettferdig og heller kunne ringe rundt og høre om jeg kunne få arve noen vinterklær til Vesla. Han skjønner heller ikke hvorfor jeg krever at han venter med diskusjoner som jeg vet han kan hisse seg opp i, til etter at Vesla har sovna, og ikke ta det midt i barne tv eller noe. Han mener vi må ta sånt med en gang, og at Vesla må lære seg at voksne diskuterer. Jeg høres veldig prippen og streng ut, noe jeg ikke er. Men jeg synes det er viktig å ha gode rutiner og lære datteren min god moral, og at hun skal ha det stabilt og godt og ha alt hu trenger. Jeg dropper gjerne ferier og langhelger på skianlegg og spa helger med kjæresten hvis jeg ikke har spart opp nok penger til det ved siden av å ha god råd til klær og utstyr til Vesla. Han mener også at det hvis jeg sier nei til en ting, og han mener at Vesla burde få lov til det, så kan han gi hu lov til det. Han skjønner ikke at hvis jeg sier nei, så bør han følge opp med ei nei, og stå for det. (Hun spør ofte han hvis jeg sier nei, for han sier ofte ja, og hvis ikke så gir han seg hvis hu maser litt, for han orker ikke mas) Er jeg virkelig så urimelig som han skal ha det til, eller står jeg på riktige krav? Er jeg for nøye og streng, og må gi ting mer slakke, eller holde på det jeg mener er riktig? Er det rett av han at han skal få bestemme like mye som meg om hvordan Vesla skal oppdras, eller kan jeg bare kjøre over han på det? Det skal sies at han er ikke så mye hjemme når Vesla er våken i ukedagene, for han er som regel ikke hjemme før 7-8 tiden fra jobb/hobby. Så det er ikke en daglig problemstilling. Det er ikke alltid han er med på ting/hjemme i helger, da han har et hobby verksted hvor han bruker mye tid. Så det er ofte bare meg og Vesla, og da er hun en gullunge, hu vet hva hu får lov til og ikke, og vet at mas ikke nytter, og følger de faste rutinene hun er vant med. Han er ikke en drittsekk selv om han kan høres sånn ut, dette er i frustrasjon og om de tingene som ikke fungerer. Anonym poster: ada17b033828dbd782131eef6aa51000
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2013 #2 Skrevet 4. februar 2013 Han oppfører seg som en unge. Du sier at han ikke er en drittsekk, men om dette er sannheten så er han i mine øyne en drittsekk. Plutselig har han lyst til å utøve makt ovenfor jenta og "oppdra" henne som han kaller det, men så gidder han ikke å ta utfordringene og ansvaret som kommer med? Kjenner jeg blir provosert av fyren.. Anonym poster: a0d337ca48fc1902c2a7a36d84e86870 2
Gjest regine Skrevet 4. februar 2013 #3 Skrevet 4. februar 2013 Du er barnets forelder og da bestemmer du! Iallfall når det både er slik at han ikke i særlig grad deltar i livet til ungen - og nekter å følge dine, helt normale og gode rutiner. så lenge du har absolutt alt ansvaret - som det virker som du har, ja da har du også vetorett ifht. oppdragelse. personlig syns jeg det du gjør er helt riktig, f.eks. i fht. spising ved bordet, ikke ved TV, ikke røyk i bilen, handling etc innenfor jentas "normaldag" etc. Hans metode vil bare resultere i en grinete unge som er ufordragelig for andre å være sammen med - og det er det vel ingen som egentlig vil ha. han har selvsagt heller ingen rett til å bli sur over at du bruker penger på nødvendigheter til ungen i stedenfor på luksus til deg/dere - syns faktisk det er helt uhørt. Her må du stå på ditt - jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt skjønner hvorfor du vil bo sammen med en slik mann.
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2013 #4 Skrevet 4. februar 2013 Han hadde ikke jeg kastet bort flere minutter på i alle fall, hva hvis dere får felles barn? Det eneste du ikke kan si noe på er om han velger å spise maten sin foran TV. Anonym poster: 711e227ce53df6587c5ab7b6e460933b 3
Gjest Enny Skrevet 5. februar 2013 #5 Skrevet 5. februar 2013 Dette handler ikke om ungen og oppdragelse. Dette handler om dere to som et par! Du får spørre deg selv hvorfor du fortsatt er sammen med han.
Gjest Skrevet 5. februar 2013 #6 Skrevet 5. februar 2013 Det er så mye som høres feil ut her. Bare det at han insisterer på å røyke inne i leiligheten hadde vært en fullstendig deal breake for meg. Egentlig ville vel røyk generelt vært det, men å være så dum at man tror at det er greit å røyke under en kjøkkenvifte, og nekte å innse at den gufne lukta setter seg i hele huset??? Fysj! Og røyking i bilen!! Mannen er sta og barnslig, har prioriteringer som ikke tar hensyn til unger, vil være den voksne parten bare når det passer han, vil videreføre alt som var galt i hans barndom over på din unge, og mye mer. Ser for meg at morroa først begynner om du skulle bli gravid med dette prakteksemplaret. Der er flere menn der ute, vet du. Selv om han har en del gode sider, så hadde det ikke holdt for å veie opp det du nevner her. Han får jo ture fram helt på egen hånd, og ingen setter foten ned og ber han til helvete vokse opp og ta seg et tak. Jeg hadde ikke bodd med en barnslig drittunge samtidig som jeg prøvde å gi en liten jente best mulig start på livet. Heller en trang studenthybel. Utover det, unger kan fint arve klær, men jeg hadde faan ikke ringt rundt for å tigge klær av venner og bekjente, og brukt det dobbelte på en helgetur.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå