Gjest Anonym akkurat nå Skrevet 18. mars 2004 #1 Skrevet 18. mars 2004 Jeg har noen venner som absolutt skal stikke nesa si bort i alt jeg foretar meg, og det er spesielt ei. Jeg må ha en godkjent unnskyldning for at jeg ikke kan være med henne hjem eller for å kunne gå hjem fra henne. Noen ting synes jeg er litt personlige, og jeg prøver å si at jeg helst ikke vil si hva jeg skal. Da blir hun sur og maser hele dagen, og jeg blir skikkelig utslitt av det. Hun bor hjemme hos foreldrene, mens jeg leier egen leilighet, og det hun ikke skjønner er at jeg ikke har råd til å kjøpe mat til henne, at jeg ikke har råd til å lage to retter når hun er på besøk siden hun har sære matvaner, og at jeg har ting å gjøre hjemme f.eks oppvask, klesvask, rydding og bare tid for å være for meg selv. Og hun blir sur hvis jeg sier at jeg må hjem for å sette på ei vaskemaskin e.l. Jeg har vært gjennom en veldig vanskelig tid, og har nok å stri med fra før om jeg ikke skal tenke på å gjøre henne fornøyd også. Jeg har snakket med mamma og pappa om det, at hun sliter meg ut og de mener at jeg ikke trenger noen unnskyidng for å ikke være sammen med henne hele tiden, og det forstår hun sikkert... Det er det hun ikke gjør! Derfor har jeg bestemt meg for å flytte herfra, selv om jeg kommer til å miste mange av de beste vennene jeg noen gang har hatt. Men slik det er nå så makter jeg ikke mer.
Quinden Skrevet 18. mars 2004 #2 Skrevet 18. mars 2004 Hei! Venninne og venninne fru Blom, jeg forstår godt at du blir utslitt av det. Virker som hun er skikkelig bortskjemt og ikke tar et hint... Synd at du må flytte, men det går ikke an å bare la forholdet seile sin egen sjø... Trenger du vennskapet hennes, virker som hun er dominerende og det kan kanskje være like greit å kutte henne ut. Det er det siste du trenger når du har gjennomgått en slitsom periode. Venner som støtter er en ting, men en som skal ha styringen er en helt annen. Lykke til iallefall
Gjest Anonym akkurat nå Skrevet 18. mars 2004 #3 Skrevet 18. mars 2004 Det er bare det at vi går i samme klasse, og alle er er mer eller mindre venner med henne, selv om jeg ser at det er flere som har problemer med det samme som meg: Å si nei til henne. Så hvis jeg kutter ut henne nå så blir det plutselig meg alene, og det er absolutt noe jeg ikke trenger.
Quinden Skrevet 18. mars 2004 #4 Skrevet 18. mars 2004 OK, det var jo litt verre når du ser henne hver dag. Vet ikke hva jeg skal råde deg til, men det er tydelig at hun trenger grensesetting og hvis ingen tar affære så vil problemet bare øke på og bli et enda større problem, det går ikke an å invitere henne en kveld og fortelle henne det direkte, en gang til, kanskje hun da forstår at det er et problem for deg. Si at du vil ha henne som venninne, men du har rett til et privatliv og ikke alltid vil stå til ansvar for henne`??
Gjest Anonymous Skrevet 18. mars 2004 #5 Skrevet 18. mars 2004 Men dersom det er flere som er litt lei henne så kan du kanskje kontakte dem og spørre om dere skal danne en ny gjeng? Det høres teit ut slik jeg skriver det, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.... Spør om de andre også er lei henne og om dere skal finne på noe sammen uten henne. Eller er hun så populær at det ikke kommer til å fungere? Ellers kan jeg ikke råde deg til annet enn å påpeke om igjen og om igjen at du har andre ting som faktisk må gjøres (og at hun vil forstå det den dagen hun blir stor ) Lykke til! Hilsen Lille meg
*Kaisa* Skrevet 18. mars 2004 #6 Skrevet 18. mars 2004 Slitsomt med slike "venner". Men å flytte høres litt drøyt ut, spør du meg. Det enkleste er vel å si ifra til henne. Kan jo selvsagt være vanskelig, men den beste måten å gjøre det på. Sannheten kommer for en dag uansett og å unngå den løser ingenting. Hvor gammel er du? Unskyld meg, men det virker som om du er veldig ung. Er du gammel nok til å bo for deg selv, er du vel også gammel nok til å ta ansvar for deg selv og gjøre det beste ut av det? Lykke til
Gjest Anonym akkurat nå Skrevet 18. mars 2004 #7 Skrevet 18. mars 2004 Hvis man har prøvd å si i fra opptil flere ganger så finnes det ingen annen mulighet slik jeg ser det. Hun bare fortsetter på samme viset, og hvis jeg prøver å snakke med henne så bare sier hun det til alle andre, og får dem på hennes "lag". Så nå driter jeg i hele utdanninga mi bare for å bli kvitt dette problemet og komme lengst mulig vekk herfra. Så det du mener her Kaisa er at jeg skal bare bo her, uten noen venner i heletatt. Halve landet unna barndomsvennene mine og familien. Høres ut som en god plan...
Quinden Skrevet 18. mars 2004 #8 Skrevet 18. mars 2004 Hvis man har prøvd å si i fra opptil flere ganger så finnes det ingen annen mulighet slik jeg ser det. Hun bare fortsetter på samme viset, og hvis jeg prøver å snakke med henne så bare sier hun det til alle andre, og får dem på hennes "lag". Så nå driter jeg i hele utdanninga mi bare for å bli kvitt dette problemet og komme lengst mulig vekk herfra. Så det du mener her Kaisa er at jeg skal bare bo her, uten noen venner i heletatt. Halve landet unna barndomsvennene mine og familien. Høres ut som en god plan... Jaja, da må du slutte og klage da...
Litago Skrevet 18. mars 2004 #9 Skrevet 18. mars 2004 Vet ikke om dette kan hjelpe deg litt: Se etter hvordan andre prater med venninnen din. Hør etter hvordan de setter grenser for henne og se hvordan hun reagerer. Prøv å prate til henne på samme måte som de andre bruker. Og hvis hun blir sur, så la henne bli det. Det er hennes problem og ikke ditt. Hvis hun er veldig masete, så er hun neppe så populær at hun klarer å få snudd alle de andre vennene mot deg. :-)
AlleyCat Skrevet 18. mars 2004 #10 Skrevet 18. mars 2004 En slik venninne tror jeg ikke jeg hadde orka å hatt..
:-) anna Skrevet 18. mars 2004 #11 Skrevet 18. mars 2004 For å være helt ærlig så synes jeg du skal benytte anledningen til å lære deg å si nei og sette grenser. Jeg får en følelse av at du kanskje er litt konfliktsky. Og da kan det være like greit å venne seg til å sette grenser en gang for alle. Om ikke kommer du til åkomme opp i lignende situasjonerflere ganger. Og du kan ikke flytte fra alle som krever for mye av deg. Hun har ingen rett til å kreve så mye av deg, men hun mener det sikkert godt. Og faktisk så synes jeg ikke du har rett til ålegge ansvaret for din eventuelleflytting over på henne før du har prøvd å gjøre noe med problemet. Man må ta ansvar for sine valg. Man må ta ansvar for sine valg, og du velger hvordan du håndterer denne situasjonen. Så da ville jeg prøvd å øve litt på grensesetting og så heller flytte hvis den planen skjærer seg fullstendig. Du trenger jo ikke bli uvenner med henne. Bare vær like sta som henne. Si alt med et smil men stå på ditt. Når du sier du må dra, så drar du faktisk. Hun kan jo ikke fysisk holde deg der. Om hun argumenterer så sier du rett og slett at "det har vært kjempekoselig å være her, det er det alltid, men nå må jeg faktisk gå. " Og om hun ikke gir seg si om igjen og om igjen at "jeg trenger tid for meg selv og slik er det bare." I verste fall får du bli litt irritert og gi henne beskjed om at hun må slutte å mase. 1
Gjest Anonym akkurat nå Skrevet 19. mars 2004 #12 Skrevet 19. mars 2004 Jeg har sagt til dere nå at jeg har prøvd å si i fra mange ganger, men hun vil fortsatt ikke høre. Jeg har prøvd å sette grenser, og jeg blitt irritert, men hun skjerper seg fortsatt ikke. Så jeg har prøvd alle rådene deres fra før, så jeg er ikke konfliktsky og jeg greier å ta ansvar for meg selv.. Så dere kan ikke si at jeg ikke har prøvd å gjøre noe med problemet.
Amarone Skrevet 19. mars 2004 #13 Skrevet 19. mars 2004 Men hvorfor tror du at du blir utstøtt om du ikke er venner med henne? :o Med mindre du er 14 år, så er det vel ikke sånn det fungerer? Du kan jo være venner med de andre i klassen din? Jeg synes du skal ta støyten og fortsette utdanningen din! Om du skulle bli venneløs for en kort periode, så går det sannsynligvis over etter ganske kort tid. Lykke til... Amarone
:-) anna Skrevet 19. mars 2004 #14 Skrevet 19. mars 2004 Jeg har sagt til dere nå at jeg har prøvd å si i fra mange ganger, men hun vil fortsatt ikke høre. Jeg har prøvd å sette grenser, og jeg blitt irritert, men hun skjerper seg fortsatt ikke. Så jeg har prøvd alle rådene deres fra før, så jeg er ikke konfliktsky og jeg greier å ta ansvar for meg selv.. Så dere kan ikke si at jeg ikke har prøvd å gjøre noe med problemet. Jeg vet jo ikke hva du har prøvd å gjøre med problemet eller ikke. Men om du prøver å sette grenser uten at hun tar hensyn til det så bør du kanskje la det få konsekvenser. Hvorfor gidder du å være venninne med henne lengre da da? Respekter dine egne grenser. Hvorfor lar du henne egentlig herje slik med deg... det er ingen som tvinger deg til å være venner med henne. Kutt henne helt ut. Hun høres ut som om hun er hyggeligere å ha som bekjent enn som venn.
Hasta vista Skrevet 16. august 2014 #15 Skrevet 16. august 2014 Hard nøtt det der. Har opplevd det samme. Kanskje like greit å kutte henne ut da, ja selv om det kan være vanskelig. Bare synd at du får mindre kontakt med de hyggelige vennene med å flykte/flytte!
Citha Skrevet 16. august 2014 #16 Skrevet 16. august 2014 Hard nøtt det der. Har opplevd det samme. Kanskje like greit å kutte henne ut da, ja selv om det kan være vanskelig. Bare synd at du får mindre kontakt med de hyggelige vennene med å flykte/flytte! Det er ti år siden... 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå