Vi skal flytte sammen! Trenger råd og erfaringer

[AnonymBruker]

For å gi dere litt oversikt:

- Jeg er snart 17, typen min er 19

- Han er lærling, jeg går på skole og skal få meg en liten jobb

- Vi har vært sammen i drøye 2 måneder og har det kjempeflott

- Sover over hos ham så ofte jeg kan

Vi tenkte å flytte ut sammen nærmere sommeren(mai/juni), da han går opp i lønn og jeg har fått meg en jobb og spart opp litt penger. Har ville flyttet ut i over 2 år nå(problemer hjemme), så jeg er helt klar til å forlate redet. Vi ser jo bare fordeler med dette, og vi er begge to noen "snillinger" som kommer overens veldig godt og kommuniserer bra. Har nå vært med ham dag ut og dag inn, så vi har fått en liten "smakebit" på hvordan vi klarer oss sammen. Vi har ikke en overveldende forelskelse der vi danser på rosa skyer - Jeg er veldig trygg og sikker på ham.

Så nå vender jeg meg til dere i kvinneguiden i håp om å få noen gode råd! Hva tenker dere, er dette en god eller dårlig idè? Hvilke forberedelser skal vi gjøre nå? Når er det best å skaffe seg leilighet? Hva må vi passe på?

Anonym poster: d68878ff668d9dd85981d504d128e047

[AnonymBruker]

For det første må jeg bare si det åpenbare i situasjonen: dere er unge og har ikke vært sammen så lenge, noe som kan by på utfordringer. Men det virker som om du tar høyde for dette og er løsningsorientert, og det er positivt :

Det som kan virke som "bare fordeler" kan også vise seg å bli ulemper. Livet er uforutsigbart, og mennesker er uforutsigbare. Selv om dere behandler hverandre med respekt nå, vil det kunne oppstå situasjoner der dere krangler så fillene fyker om både det ene og det andre. Diskusjoner om klesvask og matlaging og balanse mellom å være sammen og fritid kan være temaer som kan dukke opp.

Anonym poster: 953cb91b0a2f5e00ce1bb68309447335

[dobri123]

Del på oppgavene hjemme fra starten av! Lær dere at begge må gjøre litt hjemme, for plutselig er det en av dere som ikke gidder gjøre like mye som den andre og det vil bli en masse diskusjoner og pirking på hverandre. Pass på at dere ikke hele tiden er oppi hverandre, vær greie, hyggelige, bruk tid med venner uten hverandre også. Dere vil lære en masse underveis! Selvom dere er unge betyr ikke det at det ikke vil fungere. Lykke til!!

[Gjest Orakelet]

Typen og jeg ble sammen da vi var like gamle som dere. Grunnet yrkesvalget hans var den eneste måten vi fikk se hverandre å sove sammen. Derfor tilbrakte jeg en god del tid i leiligheten hans selv når han ikke var til stede. Jeg hjalp derfor ofte til med å vaske og rydde, og bodde der mer eller mindre til tider. Vi valgte derimot ikke å flytte sammen offisielt før jeg var ferdig med videregående fordi jeg hadde måtte leve så mye på hans penger. For selv med jobb vil det være vanskelig å tjene nok penger til å få det til å gå rundt, spesielt hvis det ikke skal gå utover prestasjonene dine på skolen. Selv om det er greit for han at han bidrar med mest sitter ihvertfall jeg igjen med en ekkel følelse at jeg snylter på han.

Jeg sier derimot ikke at det vi gjorde var den beste løsningen. Hvis jeg skulle gjort det på nytt ville jeg nok ha bodd litt alene først. Og siden han har problemer med foreldrene sine kunne det vært en løsning at han bosatte seg i et kollektiv for ett år. Anbefaler deg å gjøre det samme. På den måten må du bli mer selvstendig og jeg tror man blir bedre rustet for å bo sammen senere. Man blir også vant til andre mennesker og at de ikke gjør som det passer deg. Det kan være helt ufattelig irriterende i begynnelsen. Og da er det jo fint at man har noe andre som ikke står deg så nært som blir hatobjektet.

En annen fordel, og kanskje den viktigste, er at man har mulighet til å gå hjem til seg selv hvis man krangler. Forholdet deres er såpass ferskt at dere kommer til å gå på noen smeller, uansett hvor sterkt det er. Det å da ha muligheten til å ta en time-out er undervurdert. Det jeg savner med å bo med han er å ha den friheten. Og jada, mine foreldre bor bare en halvtime unna med banen, men det å dra hjem for å sove der er helt uaktuelt. Det er jeg alt for stolt og sta til. Da blir alternativet å sove på sofaen til en venninne hvis du trenger litt tid for deg selv, men det er heller ikke en ideell løsning.

Men for å prøve å balansere ut alt det negative. Det finnes ikke noe hyggeligere enn å våkne ved siden av han du elsker og vite at dette er deres felles hjem. Alt i alt har det gått overraskende bra for oss, og jeg er sikker på at det kommer til å gjøre det for dere og. Angående leie av leilighet virker det som et gunstig tidspunkt å være på utkikk etter leilighet (hvertfall hvis dere bor i en by). Det er omtrent da skolen slutter og mange av studentene sier opp avtalen sin. Da jeg var på leting før sommeren i fjor ble jeg nesten kastet leiligheter etter. Bare pass på at dere har en leilighet før man får beskjed hvor man kommer inn. Har prøvd å få tak i leilighet i august òg, og det var vanskelig.

Og hva dere må passe på? Dobri har mange gode punkter der. Finn ut hvem som har ansvar for hva. Hvis han har en mye høyere toleranse for rot en du har må dere finne en mellomting dere begge kan leve med. Da er det også hans ansvar å holde rotet på det nivået. All rydding som overskrider denne grensen tas av personen som irriterer seg over det. Ellers er det viktig at dere ikke bare deler leilighet, men også er kjærester. Husk å sett av tid til å lage middag sammen og snakke om hvordan dagen har vært. Det sier litt seg selv, men det er så lett å glemme å sette pris på en person du uansett ser hele tiden.

Ellers får jeg ønske dere lykke til

[AnonymBruker]

Snakk sammen om hvordan dere skal fordele husarbeid, utgifter osv. Og vær sikker på at dere enten er enige eller at begge er innstilt på å ta flere prater om dette. Det er en unødvendig ting å krangle om, men akk så vanlig.

Gi hverandre rom for å være alene og finne på ting hver for dere - samtidig som det er viktig å prioritere kvalitetstid. Som samboere er det lettere enn når man "bare" er kjærester å gå i hverdagsfella, å bare ligge på sofaen, ikke gjøre noe spesielt i helgene osv. Da er det lett å føle at man etter hvert ikke blir sett og satt pris på, og romantikken kan forsvinne. Ofte skal det ikke så mye til - bare gjøre små ting for hverandre, gi oppmerksomhet (sett av noen timer av og til hvor en ikke bare ser på tv eller sitter på hver sin pc..), tenn lys eller hva en nå setter pris på.

Anonym poster: 4b26c08c77ff44d49d5d405998ad0bc3

[Avalon]

Mitt beste tips er å snakke sammen. Våge å spørre om ting du lurer på, si hva du mener og spør hva den andre mener. Og da kommer jo det å lytte også inn. Snakk og lytt.

[Gjest *Maja*]

Jepp. Sette noen grunnregler. Sørg for at dere betaler 50/50 av utgifter. Ha gjerne en regningskonto der dere setter av til husleie, strøm, internett etc. Bli også enige om et matbudsjett og sett opp handleliste en gang i uka og handle det dere trenger.

Økonomi er en av de mest ødeleggende faktorene i et samboerskap, så det er viktig at dere har kontroll på dette fra starten av. Resten av det dere har igjen etter at felles utgifter er betalt disponerer dere selv til sparing, mobil, lommepenger etc.

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode svar! Moren min flippet helt ut når jeg tok det opp med henne, men ser ut til at hun har roet seg med tanken siden jeg som oftest ikke tar slike valg før jeg er sikker på at det kan gå. Setter pris på at dere ikke gav meg den "Det funker ikke"-formaningen...Vi får nå se hvordan det går!

- TS :-)

Anonym poster: d68878ff668d9dd85981d504d128e047

[Gjest regine]

Hvorfor haster det sånn? Hvis alt er så fint og flott - hvorfor ikke nyte det å være kjærester UTEN flere forpliktelser en stund til?

Kan ikke han - som tross alt både har jobb og mer penger - flytte hjemmefra, og så fortsetter dere å være "bare" kjærester? Da lærer HAN seg å bo alene (og å ta tak i egne problemer, som du sier han har med foreldrene - dette er vel noe han selv burde ta tak i,uavhengig av om han har kjæreste eller ikke).

Flytter dere sammen nå kommer du garantert til å angre på senere, rett og slett fordi du hopper over en skikkelig kjærestetid OG du hopper over at du fortsatt ikke er voksen. Nå kommer helt sikkert regla "jamen, jeg er "ferdig" med festing og blabla" - men det handler faktisk ikke om det. Det handler om å stå på egne ben, ta valg, ha ansvar for seg selv. Og å innse at som 17-åring er man faktisk fortsatt ung og nokså uforma.

Dere har vært sammen i TO måneder - det er ingenting. Hadde dere i det minste vært voksne, så kunne det vært greit, men nå??? Nei, hadde du vært mitt barn ville jeg gjort det meste for å stoppe dette tullet.

Helt politisk ukorrekt å si - for "alle" på 17 er jo sååååååååå voksne - iallfall de som skriver inn her. Men det er likevel faktum.

Du går kanskje i 2 kl. på vgs? og så tror du at du skal få en jobb som gjør at du kan betale 3-4000 kr i husleie + alt av mat/husholdningsartikler/klær/fritidsaktiviteter etc. samtidig som du skal ha tid med kjæresten, ha tid til å være sosial etc OG få noenlunde karakterer på skolen?

Er det noe folk krangler om så er det penger - og spesielt når man har lite av de. Det kommer dere itl å ha. Hvor gøy er det når DU aldri kan være med veninner, fordi selv en brus på cafe blir for mye, for ikke å snakke om evt. å ut å spise av og til eller ta en øl? Og hvor gøy er det når du og kjæresten kun kan sitte hjemme, fordi dere rett og slett ikke har penger til å gjøre noe annet, fordi da har dere ikke nok til å dekke strømregningna etc?

Der fikk du formaningen du ikke ville ha. Det er igrunn også et tegn på manglende modenhet - at du ikke på noe vis vil ha eller godtar motargumenter mot dine ville planer.

[våren14]

Det høres ikke ut som den beste ideen. Får inntrykk av at du flytter sammen med han mest for å få flyttet hjemmefra. Det er ingen god forutsetning for samboerskap med en du har datet i 2 måneder... Flytt i kollektiv med venninner, fortsett å være kjærester et par år og sjekk om du fortsatt liker fyren.

Nå er jo jeg mye eldre enn deg, har to mislykkede samboerskap bak meg, fordi vi flyttet sammen av feil grunner hver gang. Litt for å spare penger, litt for å korte ned avstand osv. Nå er jeg sammen med mannen i mitt liv og vi har nettopp forlovet oss. I dette forholdet har jeg gjort alt annerledes. Vi var kjærester og bodde hver for oss de tre første årene, noe som var helt herlig! Da hadde vi blitt nokså sikre på at dette var noe å satse på, så da flyttet vi sammen. Jeg rømte ikke fra noe, jeg gikk til noe jeg ville ha Nå har vi bodd sammen i 3,5 år og når vi gifter oss neste år er det 7 år siden vi først møttes. Det tar tid å lære en person å kjenne, så å haste inn i noe på feil grunnlag er etter min erfaring ikke lurt.

Men, du kommer jo til å gjøre dette uansett hva andre måtte mene

Mitt beste tips for samboerskap er å ikke prøve å forandre typen din til noe han ikke er. La han være seg selv, og du må huske å være deg selv også.

[AnonymBruker]

Du bør ikke undervurdere verdien av å bo alene først. Det er en viktig erfaring å ta med seg inn i samboerskap og en trygghet å vite at du klarer deg helt alene hvis du må. Ellers er mitt beste tips å skrive ned, gjerne på samboerkontrakt, hvem som kjøper hva av møbler og store ting.

Anonym poster: 62e2579643993abd176c3ef4be16d5be

[AnonymBruker]

Ta også en prat om hva slags hverdagsliv dere skal ha, dvs. hvor mye tv, utpåtur, fritidsaktiviteter dere forventer. Og mat. Når man flytter for seg selv er det lett å gå i barnematfella, dvs. spise dårlig mat fordi man kan. Gå inn for å lage skikkelig og næringsrik mat og være harde på at dere skal spise grønnsaker. Når man ikke har foreldre som passer på og er fryktelig unge må dere selv ta ansvar for riktig ernæring for å være friske og våkne for skole og jobb.

Anonym poster: 62e2579643993abd176c3ef4be16d5be

[AnonymBruker]

To ting må være ferdigdiskutert før dere flytter sammen.

Økonomi, forventninger til eget forbruk og hvordan dere vil organisere det.

Husarbeid. Hva skal være standard. Hvor ofte og hva og hvem.

Anonym poster: a9d1535954e80447bc4121beb3d9dfc4

[Gjest fjellhamster]

Skriv samboerkontrakt. En tydelig kontrakt, med både grunnregelrr for husarbeid etc og det økonomiske.

[Derpinaa]

To ting må være ferdigdiskutert før dere flytter sammen.

Økonomi, forventninger til eget forbruk og hvordan dere vil organisere det.

Husarbeid. Hva skal være standard. Hvor ofte og hva og hvem.

Anonym poster: a9d1535954e80447bc4121beb3d9dfc4

Hører det er mange som sier det, men min erfaring er at åpen kommunikasjon underveis er viktigere enn lister over hvem som skal gjøre hva og hvem som skal betale hvilke regninger.

De skal være samboere, ikke bo i kollektiv. Er det ikke da greit å ha evnen til å være litt rause med hverandre og kunne kommunisere fritt?

Jeg sier ikke at det aldri er behov for å diskutere slike ting på forhånd, men det trenger ikke bli fremstilt som om det kommer til å være fundamentet i samboerskapet heller.