Dersom 50/50 hadde vært lovbestemt samværsregel

[Montefalco]

Det er en del tråder på forumet, der det argumenteres for og mot 50/50 fordeling av barna. Mange som er mot, benytter ofte argumenjtet at barna blir rotløse uten et "hovedhjem". Mitt spørsmål i denne forbindelse er: Synes dere det er så viktig med et "hovedhjem" for barnet at dere vil la barnet bo mest hos barnets andre forelder dersom regler om likedeling innføres (og den andre forelderen krever minst 50%).

Selv heller jeg mot at jeg ville akseptert det.

[AnonymBruker]

Ja. Jeg ville latt de bo mest hos den andre enn 50/50. Jeg gjør det med den ene. Annen far enn de to første. Hun villevære mer hos pappa. De trives godt, og jeg sa til pappaen at hun kun få flytte ditt. 50/50 syns jeg er ett rot.

Anonym poster: f302174d10a947388f9415d9fcc04379

[AnonymBruker]

Jeg er mor selv. Og selv om jeg syns det virker helt grusomt å ikke bo sammen med barna mine, så er det fortsatt deres beste som kommer først. Dersom det ble slik at jeg flyttet et stykke unna skole og venner (og dette er noe som er viktig for dem - man må se an barna også), så hadde jeg nok latt barna bli boende hos far hoveddelen av tiden. Men jeg ville heller aldri flyttet så langt fra dem at de ikke kunne kommet "når de ville". Jeg er veldig for at barn har en fast base. Og selvsagt håper jeg at det blir hos meg (jepp, egoistisk sånn sett) om det blir brudd, men jeg vil ikke la det gå foran barnas beste.

Anonym poster: 7fee31ae8d648191e4e9fb5fdc58f36a

[Gjest navnelapp]

Vi har 50/50, og eg syns det fungerer veldig bra. Men vi bur nær kvarandre (fire stopp med bussen), og dei fartar ein del fram og tilbake uansett kven dei er hos fordi det passar seg slik.

[ViljaH]

Jeg ville hatet å ikke se barna mine mer enn 50%, men jeg ville heller gjort det enn å bedt dem ukependle. Er jo bare dårlige løsninger for barna, noen mindre dårlig og noen veldig dårlig.

[Gjest Gjest]

Det er en stor voksen idealisme her ! 50/50 gagner best dem voksne som da kan skryte på seg å ha barn og i tilleg skryte på seg en uke med egentid! Det er ikke sundt for barn å bo i en koffert(voksne ville ikke tiiatt seg det)

spørsmålet ditt: jeg mener at den forelderen som blir boende i barnas hjem(tidliger felleshejm) bør ha hoved omsorgen. vis begge flytter er det for så vidt det samme,men hensynet til barnas beste bør komme forran. Da må en sette seg ned å finne ut hva som er best for barnet,hvem kan gi barnet best trygghet,stabile regler,faste måltider,leggetider,jobb,fritid.. etc. årsak til brudd...

Det som er spesielt å se i desse sakene er at dem som er ung og ikke har opplevd samlivsbrudd med barn er veldig for 50 deling, og dem som er ste.mødre uten barn.

Dem som har levd en stund fikk barn når dem var godt voksen er helt mot denne delingen og ser på mor som beste omsorgspersonen.

.

[ViljaH]

Uenig i siste taler, når du sier unge folk og stemødre vil ha 50/50, mens "voksne" damer mener mor er best. Heller ikke denne tråden viser det.

Hos oss mener jeg faren er en fullverdig omsorgsperson som fullt ut er i stand til å ta seg av sine barn. Han er litt mer sirkus i hverdagen, og jeg litt mer struktur og planlegging. Men ingen av oss i en sånn grad det er ille for barna. Barna ville vokst opp til å bli vel avrundet voksne hos begge. Så spørsmålet er heller hvem vil ha største jobben, og hvem kan gå med på å se sine elskede barn forholdsvis lite, av hensyn til deres ro og stabilitet? Det hadde blitt vondt for alle uansett.

[Gjest Gjest]

Dette er en evig diskusjon men vil si at fedre er langt flinkere til å følge opp barn og unge med aktivitet. Dette er min erfaring . Det kan tenkes mor er bedre med vask av klær og alle detaljer. Hva som er viktig er ikke tvil. Når de blir ungdommer er nok far best. Mor er kun best i puppetiden. That's all she has to done.

[Gjest Gjest]

Dette er en evig diskusjon men vil si at fedre er langt flinkere til å følge opp barn og unge med aktivitet. Dette er min erfaring . Det kan tenkes mor er bedre med vask av klær og alle detaljer. Hva som er viktig er ikke tvil. Når de blir ungdommer er nok far best. Mor er kun best i puppetiden. That's all she has to done.

Dette er nok individuelt , kjære deg !

Ikke alle menn følger opp .

[sommermor]

For meg personlig så er en 50/50 deling av datteren min,helt uaktuelt av grunner jeg ikke vil fortelle her.

[Silfen]

Jeg er for 50/50 der dette fungerer og alle mulige slags andre løsninger der det er beste løsning. Det går simpelthen ikke an å si at SÅNN MÅ det være i saker som dette.

[Norbertine]

Jeg synes det blir latterlig å generalisere over om mor og far er den beste omsorgspersonen, og jeg synes også at det er helt feil å ta som utgangspunkt at de er like gode. Det vil være helt individuelt fra et par til et annet. Det kan også være slik at den far er en bedre omsorgsperson for det ene barnet, mens den mor er bedre for det andre barnet (for mor og far har forskjellig måte å gi omsorg på, og barn har forskjelige behov.)

Som skilsmissebarn selv var det i mitt tilfelle slik at selv om min far var overlegen på å følge opp aktiviteter (og begge barna var over 12), hadde mest penger, ble boende i felleshjemmet (mens mor flyttet et par timer unna), og var mer enn villig til å ha barna 80% av tiden, var likevel mor den desidert beste omsorgspersonen for meg (for min bror var det muligens hipp som happ).

Endret 4. februar 2013 av Alice i Eventyrland

[Gjest anonym]

Spørs jo hva som blir ment med at skal være lovbestemt. Sånn at det automatisk blir 50/50 ved samlivsbrudd? Det vil i så fall være svært kritisk for familier som blir utsatt for vold av en av foreldrene. Også for de familiene der en av foreldrene gjerne ikke vil ha barnet/barna så mye. Evnt ikke makter det, har en arbeidssituasjon som tilsier at det er mulig osv. Det som er fint med at det ikke er lovbestemt hvordan samvær SKAL foregå ved samlivsbrudd, er at alle familier og personer er forskjellig, har forskjellig utgangspunkt, og derfor kan ikke en lov gjelde alle.

Det er mange feil og mangler på nåværende rettspraksis ift barnefordeling, men en lov for alle vil overhodet ikke gagne noen! Tvert i mot vil det i mye større grad ramme de viktigste oppi dette, nemlig barna. Jeg har tilgode og møte en idag voksen som vokste opp med 50/50 som barn som trivdes med dette. Og samtlige av de jeg kjenner sluttet med dette da de ble store nok til og bestemme selv, rundt ungdomsskolealder.

Du og jeg ville ikke likt og flytte hver uke, og det gagner også de færreste barna. En forutsetning MÅ være godt samarbeid og nære adresser.

Ref til tidligere kommentar. Det vil også være svært uheldig at den som bor igjen på bostedsadresse skal ha majoritet av samvær, for det er ikke til og stikke under en stol at mange mødre flykter ut av hjemme sammen med barne pga vold. En sånn lov vil gjøre at disse kvinnene ikke tørr reise fordi barna blir igjen hos en psykisk/fysisk voldelig far, og da kommer de ingen vei. Da må faktisk mor (for og beskytte barna) evnt bo sammen med far under en rettsak osv om hun kan ta med seg barna.

Det er egentlig ikke lovene ift barnefordeling det er så mye feil på. Det er rettspraksisen, samfunnsoppfatningen og det at sakkyndigrapporten i 99prosent av tilfellene blir dommen.

En drømmesituasjon for alle ved et samlivsbrudd er en pappa som vil stille opp og være der med barna sine, en mamma som ikke vil flytte med seg barna langt avgårde, et godt samarbeid, god kommunikasjon, men det er desverre litt mer komplisert enn det svart/hvitt bilde mange har om barnefordeling. Og de aller færreste tenker nettopp på barnas beste. Fedre som syns de har for lite samvær snakker om sine rettigheter, og mødre tenker nok mye på økonomi.

[Janis]

Jeg synes også 50/50 blir rotete. Iallefall i vårt tilfelle.

Men om barnefar hadde bodd nærmere oss, så ville det blitt mye enklere å gjennomføre det.

Da slipper man to par ski og sånnt.

Så lenge barnefar bor et stykke unna, blir det vanskelig å dele 50/50. Ifht skole, venner og fritid.

Jeg håper virkelig ikke det blir lovpålagt. Men håper på at foreldrene ikke får lov til å flytte så langt på seg

etter brudd. (så langt det er mulig)

[Celtic Heart]

Jeg ville aldri latt barna gå igjennom 50/50. Da hadde de fått det mye bedre om de bodde med pappaen sin.

Hans jobb ,kvaliteter og ressurser gjør at han er en langt bedre kandidat til hovedomsorgen enn meg hvis vi skulle splitte lag.

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen tro på at 50/50 blir lovpålagt .

Personlig ville jeg vurdert 50/50 , hvis samværsforeldren bodde i nærmiljøet , var villig til å følge opp skole og fritid . At jeg visste at han kunne dele utgiftene med meg uten drama !

Og selvfølgelig at barna ønsket det .

[Gjest navnelapp]

Og sidan eg er midt oppi dette kan eg fortelje at mine barn lever ikkje i koffert. Det einaste som vert frakta fram og tilbake er skulesekken og gymbagen. Alt anna (bortsett frå ski og sykkel) har dei to av, sykkelen drar dei fram og tilbake på i sommarhalvåret, og skia vert så og seie aldri brukt hos meg, så dei står hos pappaen. Pappaen kjøper klede til når dei er hos han, og eg kjøper til når dei er her. Mobiltelefonar og datamaskiner får dei i gåver eller kjøper for eigne pengar. Ganske problemfritt.

[Gjest Gjest]

Enn hvis barnet har ett hjem og så kan foreldrene flytte hit og dit når det er sin uke? Da hade det blitt 50/50 da.

[AnonymBruker]

Enn hvis barnet har ett hjem og så kan foreldrene flytte hit og dit når det er sin uke? Da hade det blitt 50/50 da.

Nei, det gidder jo ikke foreldrene som har dette. De vil ha EN base, ETT sted å ha klærne sine, ETT hjem.....

Anonym poster: f302174d10a947388f9415d9fcc04379

[Gjest Gjest]

Nei, det gidder jo ikke foreldrene som har dette. De vil ha EN base, ETT sted å ha klærne sine, ETT hjem.....

Anonym poster: f302174d10a947388f9415d9fcc04379

Vel, men det vil sikkert barna også ha.