Barnefar forstår seg ikke på eget barn.

[Rudi20]

Forholdet mellom meg og barnefar har alltid vært godt, selv om vi aldri har vært ett par. Men nå har det tatt slutt.

Han sier at barnet har lyst til å være mye mer hos ham enn det det er nå (annenhver helg), og sier da at jeg nekter ham å se barnet når jeg ikke kan gå med på det med tanke på tilhørighet i barnehage og blandt venner her hjemme.

Det han bare ler av er når jeg forteller at når mandagen før samværshelg kommer så må jeg begynne å forberede barnet på at "på fredag skal du til pappa" og barnet blir nærmest hysterisk, og vil "aldri aldri aldri til pappa", når fredagen kommer setter jeg inn dvdspiller i bilen slik at barnet kan se film på kjøreturen til far, da går det greit å få barnet med, og avlevering går oftest ganske greit. Men han forstår ikke at barnet ikke vil til pappa når h*n er hos mamma og omvendt, fordi barn er impulsive tenkere, og det ikke ligger noe mer bak det en det.

Hvordan ville dere løst dette? Jeg hater det faktum at vi har mistet det gode forholdet vi hadde, og fornuftig kommunikasjon har blitt helt fremmed.

Jeg er så opptatt av at vi skal kunne gjøre det som er best for barnet, og ikke for oss, noe han heller ikke forstår "Jeg har krav på det og det og det, du må bare gjøre som jeg sier" Har jeg fått slengt på meg mange ganger de siste ukene.

Jeg prøver å svare med at det er barnet som har krav på å ha kontakt med sin far, og det er til det beste for barnet at vi har en god tone oss imellom.

Noen som har tips å komme med? Hvordan kan jeg få ham til å forstå, uten å skape mere og større konflikter?

Alle opplevelser og tips mottas med stor takknemlighet. Og det er bare å spørre videre om det er noe som er uklart?

Endret 3. februar 2013 av Rudi20

[Gjest Marmot]

Hvor gammelt er barnet og hvor langt er det til faren? Hva er farens plan/ønsker for å ha barnet mer?

Jeg synes dine argumenter er dårlige, for å være ærlig. Litt avhengig av hva faren mener med "ha barnet mer". Om han ønsker seg 50/50 og to barnehager er jeg enig med deg, men om far ønsker å utvide samværshelger med 1-2 dager og la barnet ha fri fra barnehagen synes jeg han bør få lov til det.

[Gjest Gjest]

Hvor gammelt er barnet og hvor langt er det til faren? Hva er farens plan/ønsker for å ha barnet mer?

Jeg synes dine argumenter er dårlige, for å være ærlig. Litt avhengig av hva faren mener med "ha barnet mer". Om han ønsker seg 50/50 og to barnehager er jeg enig med deg, men om far ønsker å utvide samværshelger med 1-2 dager og la barnet ha fri fra barnehagen synes jeg han bør få lov til det.

Barnet er 4 år, det er 2 timer med bil mellom oss, og han ønsker 50/50, med 2 barnehager/eventuelt barnehage her hjemme og dagmamma hos ham. Det som også bekymrer meg i forhold til det er at han ikke ser at det blir en stor omveltning igjen for barnet når skole kommer inn i bildet om 1,5 år, da vi måtte ha gått tilbake til "vanlig" samvær igjen.

Han nekter samtidig å utvide samværshelger med 1-2 dager, noe jeg har vært åpen for, fordi han må betale bidrag gjennom nav, siden han ikke klarer å betale direkte til meg ved avtalt dato i måneden.

Hvilke argumenter er det som er dårlige?

[kisskissbangbang]

For det første skjønner jeg ikke hvorfor du må fortelle ham at barnet skriker og gråter og sier at det ikke vil når du sier det skal til pappa. Må gjøre fryktelig vondt i et pappahjerte å høre det. Spesielt når han kanskje ikke forstår at det ikke er fordi barnet ikke er glad i ham men fordi barn gjerne vil ha det som de har det akkurat her og nå til enhver tid.

For det andre skjønner jeg ikke hvorfor du skal fortelle barnet at det skal til far i helgen allerede på mandag når det reagerer sånn. Barnet er vel vant til pappaen sin og at det skal dit, da trenger det vel ikke fem dager med forberedelse først? I mine øyne blir det å påføre barnet unødvendig stress.

For det tredje; hva mener far med "mer samvær", og hvorfor kan dere ikke øke til et par ekstra dager måneden til å begynne med, f.eks.?

[Gjest Gjest]

For det første skjønner jeg ikke hvorfor du må fortelle ham at barnet skriker og gråter og sier at det ikke vil når du sier det skal til pappa. Må gjøre fryktelig vondt i et pappahjerte å høre det. Spesielt når han kanskje ikke forstår at det ikke er fordi barnet ikke er glad i ham men fordi barn gjerne vil ha det som de har det akkurat her og nå til enhver tid.

For det andre skjønner jeg ikke hvorfor du skal fortelle barnet at det skal til far i helgen allerede på mandag når det reagerer sånn. Barnet er vel vant til pappaen sin og at det skal dit, da trenger det vel ikke fem dager med forberedelse først? I mine øyne blir det å påføre barnet unødvendig stress.

For det tredje; hva mener far med "mer samvær", og hvorfor kan dere ikke øke til et par ekstra dager måneden til å begynne med, f.eks.?

Jeg fortalte det til far, når han kom bekymret og sa at barnet hadde vist interesse for å være mer hos ham, når han hadde spurt henne spørsmålet "Hadde du ikke syntes det var gøy om du kunne vært her hos pappa mer", han hadde da dratt konklusjonen: At barnet ikke ville tilbake til mamma, det gjorde vondt i mammahjertet å høre at noen i det hele tatt kunne tro det. Men jeg forstår selvfølgelig at det kansje ikke var nødvendig å si til ham.

Jeg forberedder barnet fordi det alltid skal ha klart for seg hva hele uka bringer med seg når vi starter uka på mandag, "I dag skal vi/jeg? I morgen..., onsdag, torsdag, fredag.... osv. Det er noe hun alltid tar opp og da føler jeg ikke at jeg kan la være å si at hun skal til pappa når fredagen kommer.

De siste sprsmålene kan du se svar på over

Takk for konstruktiv kritikk

[kisskissbangbang]

Første steg er i hvert fall å slutte å konkurrere om å være barnets favoritt, og slutte å fortelle hverandre at barnet "ikke vil" tilbake til den andre forelderen når det er hos den andre.

Det er ingenting annet enn sårende,ødeleggende og dumt. I bunn og grunn er jo dette bare et godt tegn på at det trives godt hos dere begge, og det er jo et veldig fint utgangspunkt for videre samarbeid deg og far imellom.

Dette handler jo tross alt om hva som er best for barnet, ikke hva som er best for dere.

Sånn ellers har jeg dessverre ikke så mye å bidra med. Jeg har ikke satt meg inn i hva som er greit og ikke greit av samvær mtp. barn i den alderen.

Håper dere finner en god løsning!

[Rudi20]

Første steg er i hvert fall å slutte å konkurrere om å være barnets favoritt, og slutte å fortelle hverandre at barnet "ikke vil" tilbake til den andre forelderen når det er hos den andre.

Det er ingenting annet enn sårende,ødeleggende og dumt. I bunn og grunn er jo dette bare et godt tegn på at det trives godt hos dere begge, og det er jo et veldig fint utgangspunkt for videre samarbeid deg og far imellom.

Dette handler jo tross alt om hva som er best for barnet, ikke hva som er best for dere.

Sånn ellers har jeg dessverre ikke så mye å bidra med. Jeg har ikke satt meg inn i hva som er greit og ikke greit av samvær mtp. barn i den alderen.

Håper dere finner en god løsning!

Helt enig med du i alt du sier der ja, barnet stortrives hos begge parter, det har det aldri vært noen tvil om i mine øyne hvertfall, alltid mye gøy å fortelle etter en helg hos pappa!!

Takk for at du tok deg tid til å svare og kritisere litt, det hjelper alltid med litt kritikk for å få åpne øynene litt mer rundt det:)

[Gjest Marmot]

Jeg tenkte at det med barnehage og tilhørighet, det hadde vært dårlige argumenter om det han ønsket seg var å utvide samværshelgen med 1-2 dager slik at de fikk langhelg. Men når han ønsker seg 50-50 er det jo noe helt annet, to barnehager eller dagmamma hos den ene hadde vært helt uaktuelt for mitt barn også og jeg synes det er noe alle barn bør få slippe.

Jeg tenker at dere kanskje bør ta diskusjonen på familievernkontoret, der vil han mest sannsynlig få høre at 50-50 når man bor så langt unna hverandre er en dårlig løsning, og det hjelper kanskje å få høre det fra noen andre enn deg.

[tingeling]

Å la et barn pendle mellom to ulike barnehager / dagmammaer er det ingen som anbefaler. Det vil gjøre det svært vanskelig for barnet å føle tilknytning i barnehagen, få gode, stabile vennskap etc. Tror dere bør ta denne saken til familievernkontoret.

[Gjest Anette]

Her må dere ta en tur på mekling og få en skriftlig samværsavtale på plass.

Men en ting reagerer jeg på: Hvorfor føler du at du må "forberede" barnet en hel uke i forveien på å dra til far? Barn lever i nuet, og det er rimelig vanlig at barnet ikke vil til den ene forelderen fordi det er så gøy hos den andre akkurat nå. Jeg synes det er litt dårlig gjort over for han/henne at du tar dette opp hvis det blir grining hver gang. Har det alltid vært slik at barnet gråter? Jeg hadde spurt meg selv om kanskje ikke barnet gråter fordi det ikke har sterke nok bånd til far?

Har samværsavtalen vært annerledes før? Hvorfor har det blitt uenigheter nå (tenker på om det har skjedd noe i ditt eller fars liv som kan ha trigget dette, siden du skriver at dere har samarbeidet fint frem til nå)?

[Gjest Gjest]

Her må dere ta en tur på mekling og få en skriftlig samværsavtale på plass.

Men en ting reagerer jeg på: Hvorfor føler du at du må "forberede" barnet en hel uke i forveien på å dra til far? Barn lever i nuet, og det er rimelig vanlig at barnet ikke vil til den ene forelderen fordi det er så gøy hos den andre akkurat nå. Jeg synes det er litt dårlig gjort over for han/henne at du tar dette opp hvis det blir grining hver gang. Har det alltid vært slik at barnet gråter? Jeg hadde spurt meg selv om kanskje ikke barnet gråter fordi det ikke har sterke nok bånd til far?

Har samværsavtalen vært annerledes før? Hvorfor har det blitt uenigheter nå (tenker på om det har skjedd noe i ditt eller fars liv som kan ha trigget dette, siden du skriver at dere har samarbeidet fint frem til nå)?

Barnet spør alltid på mandagen om hva vi skal de ulike dagene resten av uka, og når vi da kommer til fredagen i sammendraget så holder hun pusten fordi hun er spent på om det er pappa fredag, eller mamma fredag, er det pappa så bryter det løs! Jeg ser jo også at dette ikke er ideelt, og prøver ofte å snakke det bort, men det er ikke lett, da forstår h*n også raskt at det er pappafredag. Det er det jeg mener jeg også har prøvd å forklare far det at barnet lever i nuet og det er derfor h*n også sier til ham at h*n ikke vil hjem til meg også enkelte ganger, slik er bare ett barn på denne alderen, men han forstår det ikke, og synes det er bekymringsverdig at barnet ikke alltid er klar for å reise hjem til meg igjen når samværet er over.

Samværsavtalen har alltid vært den samme, med åpenhet om at f.eks hvis han en mandag hadde fri så kunne han ha barnet en ekstra dag, dette har fungert fint både ovenfor barnet og oss. Det har ikke skjedd annet enn at jeg har krevd bidrag, siden økonomien til bf har blitt betydelig bedre den siste tida.

[Gjest Gjest]

Å la et barn pendle mellom to ulike barnehager / dagmammaer er det ingen som anbefaler. Det vil gjøre det svært vanskelig for barnet å føle tilknytning i barnehagen, få gode, stabile vennskap etc. Tror dere bør ta denne saken til familievernkontoret.

Enig, det er også dette jeg har prøvd å forklare bf. Men det forstår han ikke.

[signevero]

Har lest igjennom alt, og kjenner til denne saken. Er godt kjent med barnefaren, og dette er blitt vist til han. Det er unødvendig å lyve på denne måten!

[la Flaca]

Har lest igjennom alt, og kjenner til denne saken. Er godt kjent med barnefaren, og dette er blitt vist til han. Det er unødvendig å lyve på denne måten!

Og hva skulle være poenget med å lyve på et anonymt forum? Blir det ikke litt teit å spørre om råd på feil premisser?

Hvis han er krevd for bidrag så er det ikke ulogisk at tanken 50/50 dukker opp vet du...

[signevero]

Sier ikke ALT er løgn her, og barnemor vet godt selv hva som er sant og ikke! Hun legger ikke skjul på barnets kjønn eigang her på forumet... Doh...

[Chloe-]

Sier ikke ALT er løgn her, og barnemor vet godt selv hva som er sant og ikke! Hun legger ikke skjul på barnets kjønn eigang her på forumet... Doh...

Hva er det som ikke stemmer da?

[Gjest Rudi20]

Har lest igjennom alt, og kjenner til denne saken. Er godt kjent med barnefaren, og dette er blitt vist til han. Det er unødvendig å lyve på denne måten!

Jeg har snakket med barnefar i dag, og har vist ham denne tråden, han sier han ikke har sett den før, og vi har også blitt enige om en samværsavtale som vi skal til familiekontoret for å utarbeide helt riktig, samarbeidet vårt er på god vei tilbake til det gamle, det eneste som mangler nå er en offisiell skriftlig avtale.

Ikke vet jeg hvilken sak du sikter til, ikke denne ihvertfall, men det er nok flere som har en felles datter og som ikke bor sammen.

Til dere andre: Takk for tips, og kritikk, det har vi begge tatt med oss videre, og dermed vil jeg avslutte denne tråden fra min/vår side.

[AnonymBruker]

Sier ikke ALT er løgn her, og barnemor vet godt selv hva som er sant og ikke! Hun legger ikke skjul på barnets kjønn eigang her på forumet... Doh...

Tosk!

Anonym poster: 8a5194aa5c491638d24d2d7ecf0b2ea7

[Gjest navnelapp]

Har lest igjennom alt, og kjenner til denne saken. Er godt kjent med barnefaren, og dette er blitt vist til han. Det er unødvendig å lyve på denne måten!

Priceless...