Lite bryllup, ikke ok?

[AnonymBruker]

Det er forventet av familie og venner å bli invitert i bryllupet vårt. Jeg har aldri likt å være midtpunkt, så dette skremmer meg. Helst vil jeg gifte meg i las Vegas eller noe

Men jeg har en stor familie, og mamma og tantene mine hadde nok klikket om de ikke fikk delta, hehe. Ber jeg "yndlingstanten" min, så må jeg jo be alle de andre også. I tillegg har jeg 15 gode venninner som jeg også må be.

Og så er det jo mannen sin side, hallo stor familie!

Hva gjør man?

Anonym poster: 26007136de7fff1015a0b4330f3bc0f0

[Leya]

Man gjør som man vil, og lar de andre bli fornærma!

Det er din og kjærestens dag, ikke de andre.

[Gjest chiki]

Vi reiser til roma bare vi 2, uansett om jeg vet at mange gjerne ville delta. Vi feirer dagen slik VI vil det

[kisskissbangbang]

Vi blir få, ca. 25 stk. Vi inviterer ingen tanter/onkler/søskenbarn og prioriterer nærmeste familie og venner. Veldig fornøyd med det valget, tror det blir en veldig fin dag med de vi ønsker å ha rundt oss.

[pusla]

Vi har også droppa en haug av de "forventa" i slekta til festen og kun de nærmeste får være med på swlve vielsen. på festen blir det ingen tanter og onkler og kun noen få søskenbarn. Det betyr at jeg ikke får ha min favorittante på festen, men det hadde blitt vanskeligere å graderte tanter og onkler synes vi. Om noen blir skuffa, så får de nesten bare bli det. Vi vil ha en sånn feiring som er riktig for oss. Det er deres bryllup!

[Gjest Adriane]

Vi planla å "stikke av". Pga diverse hendelser i nær familie, som åpnet øynene våre for hvor viktig en sånn dag faktisk er for de aller nærmeste, fikk oss til å endre planer. Har fremdeles ikke noe stort ønske om å være midtpunkt, men vi forsøker å gjøre hele greia så lite formell som mulig. Men nærmeste familie, samt nærmeste venner blir invitert.

Et alternativ er å gjøre vielsen helt privat, eller så privat som mulig (med kun foreldre, søsken og evt yndlingstante ), og så kjøre en heeeelt fullstendig uformell fest i etterkant med alle? Hvis festen er annen dag enn vielsen, trenger dere ikke engang ha på brudeklær, men bare helt vanlige penklær, for å unngå midtpunktgreia. Kunne det være en løsning for dere?

[fruBeist]

Vi var 13 stk til vielse på tinghuset og middag/kaker hjemme hos oss selv. Ingen sure miner fra noen, og vi fikk den dagen vi ville ha og var komfortabel med.

[Frøken Smilla]

Vi valgte å kun ha forlovere + mannens særkullbarn der, that's it. De samme var med ut og spise (vi vurderte å la forlovere ha med seg sine samboere, men det var praktisk vanskelig da disse var hjemme med de respektive parenes små barn). Det var en ukedag, og høyst uformelt, så det var aldri intensjonen å gjøre så mye ut av det da. Vi hadde opprinnelig tenkt at vi skulle ha en uformell feiring for den nærmeste familien hjemme hos oss i løpet av den sommeren (vi giftet oss i midten av juni), men det er nå drøyt halvannet år siden, og fortsatt har vi ikke hatt det ...

For oss dreide bryllupet seg om dagene som kommer etter. Som jeg sa til mannen da han hadde fridd: jeg vil veldig gjerne _være_ gift med deg, men selve bryllupet er det ikke så farlig med. Han er (heldigvis) av samme oppfatning. Jeg vet at flere i nær familie (da særlig våre foreldre) helst skulle sett at de kunne vært der, at det var et litt mer tradisjonelt bryllup med taler og kaker og alt det der. Og kanskje er de i det skjulte skuffet og såret over at det ikke ble slik. Det er i så fall deres problem, ikke mitt. Hvis bryllupet skal være brudeparets dag, så skal brudeparet ha dagen slik som det passer dem. Okey, så må de kanskje kompromisse seg i mellom, men hvis andre skal blande seg inn blir det mer søl, mener jeg.

Hvis dere vil stikke til Las Vegas eller bare ha en stille og rolig vielse med dere, foreldre og yndlingstante, så gjør det sånn. Ikke inviter kusine Petrine med mann bare fordi dere tror at det er forventet av dere. Det blir lett både dyrt og mentalt slitsomt, og koster i det store og hele mer enn det smaker.

[Amens]

Vi hadde 45 gjester. Da var venner og de i familien vi faktisk har ett forhold til invitert. De onklene og tantene som ikke ble invitert er de vi ikke har hatt noen kontakt med de siste 10 årene.

Tror nok noen ble litt småskuffa over ikke å bli invitert, men ingen ble åpent fornærmet.

Om dere vil ha ett mindre bryllup så gjør dere det. Og om dere ikke vil ha så mye oppmerksomhet så kan man jo ha ett litt avslappet bryllup, uten for mange taler og underholdning og slikt der man bare prater, spiser og koser seg^_^

[Lykkeliiiten]

Man inviterer de man vil ha i bryllupet man trenger ikke be ALLE i familien, vennekretsen osv.. det er jo deres fag og da er det helt opp til dere å bestemme..

Vis noen blir sure over å ikke blitt invitert så får det bare være for sånn er det bare, man kan ikke be alle man kjenner er jo selvfølgelig noen som ber alle og en hver men som sagt det er opp til dere for det er jo deres dag

[Petalouda]

Man gjør som man vil, og lar de andre bli fornærma!

Det er din og kjærestens dag, ikke de andre.

Jepp. Ikke like lett for oss alle å etterleve, men jeg beundrer de som får det til i praksis.

Og noen blir kanskje lei seg for å ikke få være en del av den store dagen - men det betyr jo bare at de virkelig er genuint og oppriktig glad i deg / dere og har lyst til å ta del i kjærlighetsfeiringen

But then again - er de virkelig glad i lager de ikke noe oppstuss rundt det

[Skjønningen]

Selv kunne jeg ikke ha droppa slekt og venner. Vi vurderte først å ha et lite bryllup med bare foreldre, søsken og nære venner, men også det måtte vi legge fra oss. Jeg tenker at: "Det er en stor dag for meg og den vil jeg dele med de som jeg er glad i." Ut over det så må du selv tenke over og bestemme deg for hva som føles rett for deg. Hvis du vil rømme til Las Vegas så gjør du det, men du kan da også vurdere å slå til med en liten bryllupsfest noen måneder etterpå hvor du feirer giftemålet med familie og venner. :D