Fire måneder senere.

[AnonymBruker]

For fire måneder siden var min nåværende samboer utro. Etter det fikk han valget, enten fortsette kontakten med henne eller være med meg. Jeg klarte rett og slett ikke se at de var mer sammen. Det ble mye ut av det, hun og flere felles venner av de prøvde å ødelegge mellom min nåværende samboer og meg.

Så han sluttet kontakt med de, og jeg sluttet kontakten jeg hadde med de som var i den vennegjengen. Vi opprettet et godt og trygt forhold med en helt annen vennekrets. Det har fungert fint for oss begge, ettersom vi begge to har fått flotte, nære venner der. Som ikke vil annet enn det beste for oss, og ikke vil ødelegge.

Men jeg klarer ikke helt stolte på han.. Jeg legger ved noen punkter av ting jeg får for meg, ofte! Som ødelegger forholdet vårt.

*Om han jobber sent som han gjør noen uker kan jeg få for meg at de er der ute med han..

*At han snakker med de, men sletter meldingene/telefonloggene.

*At hver gang vi er ute å drikker blir jeg irritert om han drikker brennvin eller drikker seg litt full, for da er jeg redd han vil gå.

*Jeg sjekker facebook profilene våres sikkert en 15-20 ganger daglig når jeg ikke er med han(ingen overdrivelse her) fordi jeg må ha bekreftelse på at han ikke snakker med andre, og at han ikke har tatt bort forholdet vårt.

*Jeg sjekker mobilen hans konstant.

*Jeg er hele tiden sikker på at han kommer til å gå. Så om jeg er på jobb på dagen, og han jobber sent er jeg sikker på at når jeg kommer hjem har han pakket alle tingene sine og dratt.

*Jeg tror ikke han elsker meg, selv så mye som han prøver å vise det..

Jeg ødelegger rett og slett mye av forholdet vårt med den tankegangen jeg har her. Jeg er usikker på han, selv når han viser meg at han blir hos meg.

Så om noen har noen gode råd på hva jeg kan gjøre tar jeg de gjerne imot(helst andre råd enn den kjente kg's ''bare gå, bli kvitt han'')

Anonym poster: 401cd5eedd19d279feacd5b3c8745e1e

[Chord]

Jeg kan relatere til mange punkter her, den frykten om at han kommer til å forlate. Det er sikkert utrolig slitsomt for deg å kjenne på den usikkerheten der. Trygghet er veldig viktig for oss mennesker, også i et forhold trenger man å være trygg på at partneren virkelig ønsker å være i et forhold med deg, verdsetter deg og elsker deg.

Tanker om det motsatte (og konstant lete etter bevis på dette) kan virkelig slå løs på deg. Men det kjenner du kanskje allerede? Sliten og lei?

Det virker som at han virkelig angrer, med at han har tatt det steget og brutt flere vennskap for å kunne beholde deg, men jeg kan forstå at du har problemer med tilliten.

Nå vet ikke jeg hvor mye dere har pratet om dette, men det er tydelig at han ønsker å fortsette med deg. Derfor råder jeg deg til å fortelle han hvordan du har det, og samtidig nesten bestemme deg for å prøve å stole på han. Dvs kutte ut "snokingen" på mobil og facebook (for det kan fort bli slikt at du fôrer mistillitten ved å gjøre dette), og be han være åpen og ærlig med deg.

Etterhvert kan du forhåpentligvis se at han faktisk prøver, at det han sier faktisk stemmer, og at han faktisk ikke er sammen med den gamle vennegjengen når han jobber overtid.

It takes two to tango, dere må begge jobbe med å få tilliten tilbake i forholdet. Fortsetter dere på denne måten, kan det slite deg ut.