Liten katt, stort hjerte

[AnonymBruker]

Moren min har en katt som hun fikk da jeg var tenåring. Jeg og katten kom aldri helt overens, hun ville heller klore og bite meg enn å kose, så vi holdt avstand, men hun er kjempeglad i mora mi.

Etter et stygt og ekkelt brudd måtte jeg flytte hjem for en periode. Mora mi har katten enda, som nå er sur, gammel og sær, mot alle andre enn moren min. Etter bruddet har jeg grått mye, jeg sitter ofte oppe i stuen om natta og bare gråter, ser tvserier, eller ser ut vinduet og tenker, bruddet har gått inn på meg.

Etter et par slike kvelder begynte katten å komme opp i fanget mitt, hun klatret oppover brystet mitt og klemte ansiktet sitt til mitt. Første gang det skjedde satt jeg i sofaen og gråt da jeg merket at katten hoppet opp i sofaen, malte og ville legge seg i fanget mitt.

Aldri før har katten vist meg slik omsorg, jeg er sikker på at hun merker hvor knust og lei meg jeg har vært. Jeg og katten har blitt gode venner nå, hun sitter ofte hos meg i stede for moren min, kommer ofte bort til meg og legger seg tett inntil meg, som å passe på meg.

Mange sier man ikke skal tilegne dyr følelser og personlighet, men altså.. Det har de mer enn nok av uansett hva folk sier

Anonym poster: 7b68044fb28605b89f4a7dae79e255e9

[AnonymBruker]

Aaaw har selv opplevd å få trøst fra både hund og katter opp gjennom årene. Jeg tror dyr merker veldig godt sinnsstemningen til de rundt seg, at noe er galt. Noen mener hunder er flinkere på det enn katter, og det kan godt være, men jeg har sett hvordan vår gamle katt reagerte hver gang min lillebror med diabetes hadde lavt eller høyt blodsukker. Det første varselet fikk vi fra katten som mjauet som besatt som for å varsle at nå trengte lillebror hjelp. Etter han fikk insulin/mat så satt hun pal på fanger hans og passet på.

Anonym poster: 9283d12a735c6507b3a3549ae61f4968

[Cata]

Vet du, det der har jeg også opplevd. En tid etter et stygt brudd dro jeg på helgebesøk til en venninne utenbys. Pga. dårlig nattesøvn i lange tider etter bruddet var jeg ganske trøtt, så da vi skulle se en film så ble jeg nærmest liggende å halvsove i sofaen (ikke spesielt høflig, jeg vet...) . Min venninnes katt, som normalt ikke er spesielt menneskevennlig av seg, kom da opp og la seg på brystet mitt og la bokstavlig talt forpotene rundt halsen min og ble liggende. Jeg slokna som et lys. Det var bare ikke mulig å holde seg våken med varm malende pus rundt halsen.

Er sikker på pus så meg an og kom til at det trengtes en real omgang "puseterapi", for i følge min venninne så var det fullstendig atypisk oppførsel fra den katten som ellers var ganske reservert overfor andre enn husets egne folk.

Endret 3. februar 2013 av Cata

[AnonymBruker]

Glemte å si at det var trist at du sliter med bruddet. Benytt deg av familie, venner og katten smerten vil gå over.

Anonym poster: 9283d12a735c6507b3a3549ae61f4968

[Gjest Crazycatlady]

Å, blir så glad av å lese sånt Er mye trøst i dem ig de merker helt klart sinnsstemningen din.

Hadde mye trøst i hunden min da jeg vokste opp. Hadde det vanskelig og ble mobbet på skolen, og da var han alltid der for meg når jeg kom hjem. Husker jeg satt og pratet med han siden jeg ikke hadde noen andre venner. Han var rett og slett min beste venn

Er også deilig å komme hjem til en kosete katt når jeg har hatt en dårlig dag. Blir alltid i bedre humør da.

Har alltid hatt et nært forhold til mine dyr og de føler kjærlighet og har ulike personligheter akkurat som oss.

[Minya]

Det finnes ingenting som er mer beroligende for både kropp og sjel, enn en malende katt som ligger på magen din når du ligger på sofaen eller sengen.

Katten maler i en frekvens som er påvist å være samme frekvens som får beinbrudd til å gro fortere, så hvorfor ikke også et knust hjerte?

Det er nok individuelle forskjeller her også, men mange katter reagerer på sinnstemningen din og om du er fryktelig trist og har det vondt innvendig, vil de automatisk prøve å lette sinnstemningen din og få deg til å føle deg bedre. Hvorfor de gjør dette kan man jo spørre seg. Kanskje det er en slags instinktiv kattemamma-kattunge-greie?

[Ludovica-]

Katter er absolutt terapi Har opplevd flere ganger når jeg har vært virkelig lei meg at pus kommer å trøster! Hvertfall tolker jeg det som en form for trøst.

[Gjest Lille-pus]

Jeg tror, - med alle forbehold, at sorg eller dyp tristehet utløser spesielle duftstoffer som bl.a. katter er raske til å oppfatte.

Gutta mine er flinke til det, - og spesielt min funksjonshemmede hjertevenn.

Han krever da tilgang inn i dusjen, og trosser både vann og shamporester på sin bestemte vei bort til en trist 'mor'.

[AnonymBruker]

Min katt er mere opptatt av tough love tror jeg. Hvis jeg gråter kommer han og slår meg i ansiktet og biter meg i kinnet.

Verdens hyggeligste pus ellers da.

Anonym poster: fae8df5e21ccb91829f3b5942a46cf2c

[AnonymBruker]

Så koselig. Jeg tror katten forstår at du er lei deg. Har selv opplevd det med dyr.

Anonym poster: f0dfd317420fcf4e3c64845201e3e9ce