Vanskelig konflikt med barnets besteforeldre, noen råd?

[Gjest Gjest]

Jeg har kommet i en trist konflikt med min datters besteforeldre etter at pappaen hennes døde, som var deres sønn. De vil selvfølgelig se barnebarnet sitt fortsatt, hvilket jeg synes er fint, og jeg har hele tiden samarbeidet og ønsket å holde på kontakten, for datteren min sin skyld.

Datteren min er 8 år, og foreløpig ønsker hun ikke å overnatte borte, hvilket er en helt normal og forståelig reaksjon etter at den ene forelderen dør. Før gikk det fint å overnatte borte, men det er normalt med en viss grad av separasjonsangst når den ene forelderen dør. Dette kommer kun til uttrykk ved snakk om overnatting, for datteren min sin del. Besteforeldrene bor en times tid unna, med bil, og jeg har gjentatte ganger bedt dem hit hvor vi bor, i en stor by, hvor de kan finne på noe hyggelig sammen med datteren min. Teater, kino, turer i marka - hva som helst. Hvilken som helst dag.

Dessverre er det slik at de kun ønsker å ha henne hjemme hos seg selv, og det skal være over en helg. Nå, etter snart et år, har det ennå ikke skjedd at de har kommet inn hit for å besøke henne, mens de samtidig har skapt en egen virkelighet i sitt hode om at det er jeg som boikotter samvær (!). Dette er utrolig sårt, da jeg kun prøver å bevare tillitsforholdet til datteren min, og jeg sender henne ikke noe sted uten at hun er komfortabel med det, og dette absolutt er ikke tiden for å tvinge eller overtale henne til å overnatte. Vi har snakket om det mang en gang, og hun VIL ikke overnatte. Hun savner pappaen sin, natten er lang og mørk og hun har mye vondt i magen.

Jeg har sagt til dem at vi gjerne kan ta et møte ved familievernkontor, for å komme hverandre i møte og løse dette, for det har blitt veldig mye konflikt og angrep fra deres side p.g.a dette. Påstander om at jeg snakker stygt om dem til datteren min, slik at hun ikke vil, og liknende. Hvilket overhodet ikke stemmer, og det vet heldigvis de som er rundt oss her i hverdagen. Mitt håp ved møte på familievernkontor er at besteforeldrene innser at det ikke er meg som står i veien, og at det også er opp til dem å sette datteren min sine behov i sentrum, og det betyr å møte henne her hvor hun bor i første omgang. Jeg mener at de fleste besteforelde, ihvertfall når de er såpass unge og i god form som de er (50-60-årene) kan ta en times biltur for å tilbringe dagen med barnebarnet sitt.

Mitt eget liv er nå slik at hverdagene mine er svært tette med mye arbeid og alt er snudd opp ned da jeg brått ble alenemor med lite/ingen avlastning, i en ganske krevende situasjon med sorg i tillegg. Hensynet til datteren min går foran alt, og først og fremst å bevare tillitsbåndet mellom oss. Det innebærer at jeg må tale hennes sak når besteforeldrene kun ser sine egne behov, om å ha henne hjemme, og at hun er nødt til å sove over. Fordi konflikten er som den er, og tid er mangelvare, er det heller ikke slik at jeg hverken kan eller vil være med henne til besteforeldrene over en helg, det er over mine grenser, og det er heller ikke min datters behov, slik jeg ser det. Pappaen og jeg var separert i noen år før han døde, og jeg har derfor ikke sett dem på mange år før han døde.

Er det noen som har erfaringer med vonde konflikter med angrep fra besteforeldre og har noen gode råd? Er det noen som har barn som det går lang tid mellom hver gang de ser besteforeldrene - hvordan har det vært for barna?

[AnonymBruker]

Helt ærlig, så ville jeg gitt faen i besteforeldrene. De har lagt opp til det selv. Hallo, ungen har mistet pappa'n sin i en alder av 8. At hun ikke har lyst til å være borte en hel helg fra den gjenlevende forelderen er ganske normalt. Klarer det ikke forstå noe så elementært, så kan de seile sin egen sjø.

Anonym poster: b8f5e8ce3bcfe31cbd05d2ab1b535f24

[Gjest Purple Haze]

Er de villige til å være med på familierådgiving, da? I så fall, kan dere finne en løsning der. Hadde din avdøde mann noen søsken du kan snakke med om dette, som i neste omgang kan snakke med foreldrene sine om dette?

De er jo veldig urimelige overfor deg, og jeg synes det er rett og slett smålig å oppføre seg sånn, slik situasjonen er. De er vel også i sorg, men det unnskylder ikke denne oppførselen. Hvis de ikke er villig til å kompromisse, har de på en måte sagt fra seg muligheten til å være sammen med barnebarnet sitt.

[Gjest Gjest]

Helt ærlig, så ville jeg gitt faen i besteforeldrene. De har lagt opp til det selv. Hallo, ungen har mistet pappa'n sin i en alder av 8. At hun ikke har lyst til å være borte en hel helg fra den gjenlevende forelderen er ganske normalt. Klarer det ikke forstå noe så elementært, så kan de seile sin egen sjø.

Anonym poster: b8f5e8ce3bcfe31cbd05d2ab1b535f24

Takk. Det sier de fleste omkring meg, også.. Men hun er jo glad i dem, og de i henne (selv om de kun ser seg selv akkurat nå, etter min mening). Jeg må nok finne meg i å være den store "bitchen" her, ekssvigerdatteren fra helvete, og kreve at de kommer hit hvis de skal være sammen med henne, ja. Det virker som eneste løsning.

[Gjest Gjest]

Er de villige til å være med på familierådgiving, da? I så fall, kan dere finne en løsning der. Hadde din avdøde mann noen søsken du kan snakke med om dette, som i neste omgang kan snakke med foreldrene sine om dette?

De er jo veldig urimelige overfor deg, og jeg synes det er rett og slett smålig å oppføre seg sånn, slik situasjonen er. De er vel også i sorg, men det unnskylder ikke denne oppførselen. Hvis de ikke er villig til å kompromisse, har de på en måte sagt fra seg muligheten til å være sammen med barnebarnet sitt.

Han hadde søsken, men det er mye psykiske problemer i familien, innleggelser etc og de har ikke helt krefter eller oversikt over dette. Den ene søsteren er på foreldrenes side, det er kanskje ikke så rart hvis det hun hører er at jeg boikotter samvær, og den andre er mer på utsiden av familien, så jeg vet ikke. De verste meldingene jeg har fått angående dette var forøvrig fra den førstnevnte søsteren, så noen mulig mekler har hun ikke noe poetensial til å være..

De sier ja til familevernkontor, men vil helst ikke, og det skal også selvsagt skje i deres lokalmijø, ikke her hvor vi bor. Så da må jeg ta en dag fri fra jobb for å løse en konflikt der jeg føler meg skikkelig trampet på. Mens de er førtidspensjonister og har det mer fleksibelt, etter mitt syn. Men det er klart de er skikkelig nedkjørt, de også, etter å ha mistet sønnen sin. Det gjør det meget vanskelig å "kreve" noe som helst. Men vi har det også vanskelig!

[Gjest Purple Haze]

Uff, for en smørje, da. Jeg tenker at hvis det er så vanskelig, ville jeg konsentrert meg om datteren min, og prøvd å legge denne saken på is en stund.

[Gjest Gjest]

Uff, for en smørje, da. Jeg tenker at hvis det er så vanskelig, ville jeg konsentrert meg om datteren min, og prøvd å legge denne saken på is en stund.

Takk for klemmen.

Hadde lagt saken på is, forsåvidt, men så fortsetter de hatet sitt og tiden går fort... Jeg vet med meg selv, og dem rundt meg, at jeg har "rett", men jeg vil ta hensyn, og jeg vil ikke at datteren min skal bli taperen i en vond konflikt. Jeg begynner etterhvert å ha en magefølelse som sier meg at hvordan dette ble, er noe jeg kan stå for og forklare henne når hun blir større og lurer på hva som skjedde.

Uff, mye vondt man skal oppleve i tidlig alder. Ja, jeg konsentrerer meg fullt og helt om henne, og blir nok også nokså beskyttende, men prøver bevisst å balansere det.

[Gjest Blondie65]

Går det an å inngå et kompromiss her? Du drar med barnet dit en lørdag der du lar barn og besteforeldre får være sammen mens du gjør noe annet. Går til frisøren eller noe annet som du ikke får gjort ellers. På kvelden drar dere sammen hjem igjen.

Og en annen ting: et av to steder må den meklingen være - enten på deres hjemsted eller ditt. Hva er viktigst for deg her: å få gjennomført mekling eller å vinne slaget om hvor den skal være.

Jeg har stor forståelse for din side av saken og at du ikke vil sende din datter avsted på overnatting når hun ikke er trygg på dette.

Samtidig ville jeg strukket meg langt for barn og besteforeldrene samvær.

[Gjest Gjest]

Det der hadde jeg ikke latt gå innpå meg. Enten ter de seg som folk eller så har de null kontakt. De har ingen rettigheter ovenfor deg og jenta. Sett de grensene du føler at du må og la dem rase. Det er kun dem selv som taper på det.

[AnonymBruker]

Jeg syns du burde vært med datteren din, evt at du kjører til besteforeldrene med din datter og besteforeldrene kjører henne hjem igjen, på dagsbesøk. Overnatting kan komme etterhvert, men jeg syns det er merkelig at du forlanger at besøk må skje i din by. Forstår at hun ikke vil overnatte, men dagsbesøk bør man kunne samarbeide om. Når du skriver at du ikke vil så aner jeg at problemet ikke bare ligger hos besteforeldrene.

Husk at dette er den eneste familien på farssiden din datter vil ha resten av livet, og du bør jobbe for at de får et godt forhold. Ellers tror jeg barnet er den som blir skadelidende på sikt, og vil tape på det. Husk at hvordan du omtaler besteforeldrene og stiller deg til besøk i stor grad påvirker din datter. Klart hun skal komme først, men som du selv sier har du liten/ingen avlastning, og bør heller se hvilken ressurs hennes besteforeldre kan være for dere begge fremover. Sannsynligvis er det også sorgfullt for henne å være hos besteforeldre da de minner om far, ting tar tid.

Anonym poster: 2ee49f0d6fe9dfdaa8b1eecf3617eb68

[Gjest kine]

Vet du- jeg tror ikke jeg ville latt jenta sove er uansett om hun vil eller ikke. De høres tette ut hele gjengen og det går fint an opprettholde et forhold mellom dem uten å overnatte.

Ville gitt beskjed om at døren står åpen hos dere og at de er velkommen. Det er 1 år siden sønnen deres døde og de har enda ikke besøkt deg og datteren deres? Ikke mye som tyder på emapti hos dem, og det får en vel bekreftet ved hvordan de bare snakker om sine ønsker, uten å ta hensyn til et sørgende barn.

Vil de ikke komme på besøk får de også bare holde fred.

Besteforeldre kan få samvær når ene forelderen dør. Nå går de neppe så langt og uansett er jenta di så gammel nå at hennes ønske vil telle. Men spar på meldinger og før dagbok over kontakten mellom dere.

Om et halvt år kan det være at datteren din ønsker overnatte der og at ting går greiere. Presser de nå kan de derimot ødelegge forholdet mellom dem.

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan ikke de ta turen inn hit, hvor de kan velge og vrake i aktiviteter og finne på noe hyggelig, og så følge datteren min hjem på kvelden? Hvorfor er det så feil?

Fordi de ikke ønsker.

Har slike besteforeldre til barna. Besteforeldrene har 1000 unnskyldninger for hvorfor de ikke kan komme til hit. Uansett når på året og hvor bra vi kan ordne ting i praksis.

Men har store tvil om at de har gitt den virkelige årsaken.

De har bare ikke lyst.

Barna går glipp av kjennskapen til besteforeldrene i ung alder, det er jo leit nå.

Men en ting besteforeldrene bør tenke på NÅ. En dag blir barnebarna store. Har de ikke hatt god kontakt gjennom barneårene føler de heller ingen behov eller ønske å besøke de etter at de selv blir voksne. Er det stadig konflikter og de føler seg presset er lysten desto mindre. Når ikke foreldrene styrer barna.

Har barnebarna en naturlig kontakt gjennom barneår. Med jevnlig besøk som er gøyal og koselig for ungene. Er det helt naturlig for ungene å fortsette kontakten også når de blir voksne.

[AnonymBruker]

Visste ikke at noen kunne være så dumme og virkelighetsfjerne..

Men noen mennesker vil stort sett alltid ha vansker med å sette seg inn i andres liv hvor problemer oppstår.

Anonym poster: 757c14c771e37d00de636141372a2172

[Gjest annemor30]

Du fremstår som veldig sympatisk og omtenksom med tanke på både din datters behov men også for din x svigerforeldre,som faktisk gir de mulighet til samvær på din datters premisser. Du åpner ditt hjem for de uten at de ønsker å møte deg på det og slik jeg ser det kan ikke de ha et sterkt ønske om å tilbringe kvalitetstid med dattern din,beklager! Virker som det er kun "tvang"bestefordre samvær og det er ikke noe koselig for dattern din det heller. Jeg tror at hadde de virkelig ønsket å tilbringe tid med henne så hadde de kommet til deg:-) Den som er taperen her er jo besteforeldrene,barn savner ingen de ikke har jevnlig kontakt med..

[Gjest Gjest]

Er du TS? Hvis ikke:

Kom gjerne med forslag til hvordan dette kan løses til beste for barnet.

Psst - var ikke meg (TS) som skrev det der altså..

Takk for alle råd, støtte og forslag til mulige kompromisser. Vi får se hvordan det går på familievernkontoret, jeg håper på en objektiv vurdering der datteren min sine behov, og grenser, settes først. Slik det er nå ser jeg det altså slik at de må komme hit, hvis kontakten skal opprettholdes/gjenopptas. Samtidig er det viktig at de slutter å angripe meg, fordi jeg skal ha noen krefter igjen til å ta hånd om datteren min og meg selv i en nokså krevende livssituasjon.

Føler nesten litt for å si noe om at forholdet mellom min eks og hans foreldre heller ikke var ukomplisert.. men det er ikke, og var aldri, min sak.

[AnonymBruker]

Nå har vel ikke TS invitert besteforeldrene hjem til seg, hun har bedt om at de kan gjøre noe i deres by, og så levere datteren hjemme etterpå. Slik jeg ser det er ikke det å invitere hjem, men å be om at de reiser en time for å finne på noe uten å ha et hjem å gjøre "noe" i, ergo er man nødt å finne på dyre uteaktiviteter for å kunne være med barnebarnet. Nå har ikke jeg barnebarn, men mine foreldre liker å kunne ha barnebarna hjemme for å finne på ting, bake, lage mat, leke, se video, tegne osv. Blir ikke det samme om du f.eks må på kino og peppes hver gang du skal se barnebarnet, ikke skapes de samme båndene heller.

Anonym poster: 2ee49f0d6fe9dfdaa8b1eecf3617eb68

[Gjest kine]

Nå har vel ikke TS invitert besteforeldrene hjem til seg, hun har bedt om at de kan gjøre noe i deres by, og så levere datteren hjemme etterpå. Slik jeg ser det er ikke det å invitere hjem, men å be om at de reiser en time for å finne på noe uten å ha et hjem å gjøre "noe" i, ergo er man nødt å finne på dyre uteaktiviteter for å kunne være med barnebarnet. Nå har ikke jeg barnebarn, men mine foreldre liker å kunne ha barnebarna hjemme for å finne på ting, bake, lage mat, leke, se video, tegne osv. Blir ikke det samme om du f.eks må på kino og peppes hver gang du skal se barnebarnet, ikke skapes de samme båndene heller.

Anonym poster: 2ee49f0d6fe9dfdaa8b1eecf3617eb68

Men mener du da barnet skal sendes bort og tvinges til samvær med noen hun ikke ønsker være hos? Hvis de ikke evner ta hensyn til barnet på det punktet hvordan skal de ivareta henne om natten? Forsto det slik at natten var vanskelig for barnet og selvføgelig vil hun være hjemme da.

[Gjest Gjest]

Nå har vel ikke TS invitert besteforeldrene hjem til seg, hun har bedt om at de kan gjøre noe i deres by, og så levere datteren hjemme etterpå. Slik jeg ser det er ikke det å invitere hjem, men å be om at de reiser en time for å finne på noe uten å ha et hjem å gjøre "noe" i, ergo er man nødt å finne på dyre uteaktiviteter for å kunne være med barnebarnet. Nå har ikke jeg barnebarn, men mine foreldre liker å kunne ha barnebarna hjemme for å finne på ting, bake, lage mat, leke, se video, tegne osv. Blir ikke det samme om du f.eks må på kino og peppes hver gang du skal se barnebarnet, ikke skapes de samme båndene heller.

Anonym poster: 2ee49f0d6fe9dfdaa8b1eecf3617eb68

Jeg er helt enig i det, at det ikke er det samme å være ute og finne på ting som å være hjemme, men nå er dette en spesiell situasjon, der datteren min ikke ønsker å overnatte eller være borte fra meg over et lengre tidsrom, så jeg forsøker å finne løsninger som gjør at kontakten opprettholdes likevel. De fleste besteforeldre jeg vet om tar gjerne turen til barnebarna og tar initativ til en tur på teater i ny og ne, eller liknende, så jeg syntes det var et naturlig forslag. Det er ikke penger dette er snakk om. Dessverre er det også slik at de gangene hun har vært der tidligere er det TV hele dagen, de går ikke ut annet enn for å handle på butikken, baker ikke og finner ikke på noe sammen. Hun har hatt med seg leker hjemmefra som hun leker med.

At de skal være i vårt hjem de gangene de er her er upraktisk, men også uønsket fra min side, det innrømmer jeg glatt. Det virker overhodet ikke naturlig for meg at de skulle ha vært her hos meg over en hel dag slik situasjonen har blitt, og de ønsker det nok i enda mindre grad enn meg. Men takk for forslag.

[Gjest annemor30]

Nå har vel ikke TS invitert besteforeldrene hjem til seg, hun har bedt om at de kan gjøre noe i deres by, og så levere datteren hjemme etterpå. Slik jeg ser det er ikke det å invitere hjem, men å be om at de reiser en time for å finne på noe uten å ha et hjem å gjøre "noe" i, ergo er man nødt å finne på dyre uteaktiviteter for å kunne være med barnebarnet. Nå har ikke jeg barnebarn, men mine foreldre liker å kunne ha barnebarna hjemme for å finne på ting, bake, lage mat, leke, se video, tegne osv. Blir ikke det samme om du f.eks må på kino og peppes hver gang du skal se barnebarnet, ikke skapes de samme båndene heller.

Anonym poster: 2ee49f0d6fe9dfdaa8b1eecf3617eb68

Beklager,det var jeg som misforstod hovedinnlegget;) JEg leste at hun hadde bedt de hjem til seg og ikke hjembyen;)

[Lillemelle]

Ser virkelig ikke at en time unna er noe problem, jeg kommer fra et lite sted, og å reise en time for å gå på kino, teater, shoppe osv er helt vanlig. De vil se henne, da får de jammen ta turen og finne på noe med henne. Hva om du foreslår et teaterstykke de kan se sammen og spør om de vil ta henne med da eller da? Og hvis du tar den fridagen og møter dem på deres familievernkontor, så har du gjort siste innsats i å skape kontakt, og kanskje kan dere bli enige. Og hvis det har gått et år, så må jo de også skjønne at en åtteåring ikke vil sove der uansett, det er jo lenge siden de har sett hverandre!