Flytte sammen i hans leilighet..

[Gjest Anonymous]

Da jeg og kjæresten begynte å snakke om å kanskje bo sammen i fremtiden. Var det alltid snakk om at vi skulle selge våre leiligheter begge to, og kjøpe hus sammen.

Men nå vil han at vi skal flytte inn hos ham først, og bo der ei stund før vi kjøper noe..

Er litt usikker på dette å flytte inn hos ham. Vil jeg og barna føle oss hjemme, eller vil det bli slik at vi går rundt og føler at vi er på besøk hos ham. Tenker da spesielt på barna. De må jo dele rom med hans barn. Vil det bli slik at de føler at det er deres rom, eller er det han’s barns rom som de er på besøk hos. Mine skal jo tross alt bo der hele tiden, mens hans vil være der annenhver helg bare. Men rommene har jo vært hans barns rom, hvordan vil de takle oss "inntrengerne".. Synes dette er vanskelig og er redd jeg skal gjøre noe feil overfor barna.

Han mener jeg må slutte å tulle, at det ikke vil bli noe problem. Men er dette helt enkelt.. Hvor skal jeg gjøre av alt mitt.. Huset hans er jo fullt møblert, og kjøkkenskapene er fullt av hans ting.. I stua henger hans bilder på veggene.. Hans duker, hans sengtøy.. alt er jo hans.. Vil man virkelig klare å føle seg 100% hjemme da..

Noen som har erfaring med dette..

Er så redd for å gjøre ting feil...

Noen synspunkter?

[AlleyCat]

Jeg ville nok også tenkt meg godt om før jeg flytta inn i en annens rede.

Og jeg tror jeg ville sagt at skal vi flytte sammen, skal vi flytte inn et sted ingen av oss hadde bodd tidligere.

Jeg tror nok jeg ville hatt problemer med å føle meg hjemme i et hjem som allerede har vært bebodd av andre halvdel fra før av.

[VesleBråka]

Du må jo gjøre det til ditt også. Ha dine ting på kjøkkenet også, dine bilder på stua også, dine møbler også. Så får han pakke vekk noe av sitt for å gjøre plass til noe av ditt.

Jeg tror kanskje barna hans blir forbannet for at pappa har gitt bort rommet deres, at de ikke føler de hører til der lengre. Og at dine barn føler de låner noen annens rom. Hvor mange barn er det, og hvor mange barnesoverom? Hvis det er to rom og to barn hver, kan dere jo putte køyesenger på begge. Og kanskje la dine dele ett rom, inkl forandre rommet hvis de vil, flytte rundt, male om, hive ut lekene og tingene til de andre barna. Og la hans barn råde og ha "sitt" skrammel på det andre rommet. Spørs vel litt hvor gamle barna er. Jeg tror dere kan unngå mange konflikter ved å passe på at alle har sin krok og at alle hører til.

[Gjest GreenSky]

Hva med et annet alternativ? Leige ut boligene deres begge to, og samtidig leige en større leilighet sammen i en prøveperiode?

[nessi]

Dersom du skal flytte inn kan du iallefall forlange at han pakker ned en del av sine ting, slik at du får opp noen av dine bilder, pyntegjenstander og ting og tang på kjøkkenet.

Tror jeg hadde tenkt meg godt opp siden du har barn. Spørs om ikke hans barn kommer til å se på dine som inntrengere siden de plutselig må dele rom med noen.

Jeg ville iallefall forlangt å få prate med hans barn, for å kunne se hvordan de reagerer på saken.

[LilleSol]

jeg flyttet inn i hans hus da det ble aktuelt. Har gått greit, men ikke problemfritt. Mye av hans ting måtte ut, ikke helt enkelt for en mann for at mitt skulle inn. Nå kom jo jeg rett hjemmefra da, og hadde ikke mye møbler osv. Så det løste vi ved å kjøpe mye nytt sammen. Det verste for han var vel og måttet kjøpe databord som kunne skjule dataen som stod i stua, og fjerne en av maaange høytalere for at jeg skulle få plss til bøkene mine. Sengetøy duker osv syntes jeg det er greit å ha mye av. Noe av det gamle han hadde (noe helt ) har merkelig nok blitt kokt i vaskemaskinen eller ødelagt under stryking 8) men det meste brukes. Han gjort det samme med endel av mine ting, så det er vel greit.

ang barna, vær forsiktig med å forandre for mye med en gang. Det kan fort bli galt i forhold til hans. Ta det heller litt etter litt!

Jeg hylskrek ihvertfall når mammas gamle slitte sofa skulle byttes ut med den nye som nyepappa kom med. Nå er det imeidlertidig helt greit :-)

[Carrot]

I utgangspunktet ville jeg nok stått på mitt og kjøpt eller leid noe nytt og felles med rom til alle - og så solgt eller leid ut det gamle..

Jeg tror at barna må få si hva de mener og være med i prosessen så sant de er store nok til å forstå hva som skjer.. For å "overkjøre" dem er ikke noen god ide - de skal jo leve sammen de også, og barn kan være grusomme mot hverandre...

Dessuten er ikke "mine barn og dine barn" en enkel kombinasjon heller, slett ikke om det i tillegg kommer "våre barn"

En ting jeg ikke ville gjort er uansett å inngå kompromi om noe så viktig - for om det ikke fungerer ( i verste fall) hvem skal da ha leiligheten? Og hvor skal den andre og barna gjøre av seg?

Nåja, jeg tror nok at jeg ville funnet noe nytt, felles og uten historie, med rom for alle - så kunne man heller skrive en samboerkontrakt som dekket hvem som skulle beholde hva, for hvilken pris og slikt...

Bedre føre var - så slipper man krangle om det også dersom det verste skulle skje - selv om man nødig vil tenke på det når alt er rosenrødt

Lykke til.