starter i ny jobb, vet ikke om jeg vil ha den...

[AnonymBruker]

Har et aldri så lite problem. Klarer ikke å bestemme meg for noe sm helst for tiden, og nå angrer jeg. Starter i min første "voksenjobb" i trondheim om to uker. Jobben passer meg sikkert bra, men etter at jeg fikk jobben har jeg bjønt å tvile på om jeg vil bo her i trondheim. De fleste vennene mine har flytter herifra, og jeg har ingen familie her. Jeg er rett og slett ganske ensom. Var hjemme på østlandet i julen, og det var da tankene kom om at jeg vil tilbake dit, finne meg mann der og få barn. Er 25 år, og vil gjerne få minst et barn før jeg er 30.

Hva skal jeg gjøre? klarer ikke helt å glede meg over den nye jobben(selv om den er utrolig god) men vil ikke bare være en person som er på jobb, for så å dra hjem til katten.. De sier at man bør være i sin første jobb i minst 2 år også..

Noen tips, eller noen som har vært i samme situasjon? tenker litt mørkt akkurat nå

Anonym poster: db6e60fb427a9555bab5e0de37625985

[Klematis]

Finn deg en mann på jobben :-)

[AnonymBruker]

Skaff deg venner i byen og ett mannfolk Og etterhvert kan du ta med deg mannfolket til Østlandet hvis du ennå vil det!

Anonym poster: f00a9607191c0f3f1f4febbaed1aaae4

[Tropic]

Du MÅ ikke være i den første jobben i 2 år, tviler på at noen sier noe på om du bytter jobb etter 1 år. Om noen om 5 år spør om det på et intervju er det jo bare å si at du byttet jobb fordi den nye jobben var mer utfordrende og i en annen del av bransjen bla bla bla!

Ellers så kan det jo være du trives godt i nyjobben, får nye venner der og et nettverk igjen?

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar Håper tankene blir bedre etter hvert som jeg kommer inn i jobben:)

Er ikke alltid like enkelt å finne seg venner, men får håpe jeg finner noen flere fremover.

Må finne en mann som vil bli med meg tilbake til østlandet ja, er tross alt der hele familien er, og jeg er veldig familiekjær.

får bare dårlig samvittighet om de bruker mye ressurser på å lære opp meg, så forsvinner jeg med en gang jeg begynner å gi noe tilbake.

Føler jeg har begynt å bli gammel, og det skremmer meg litt. var jo nettopp russ, så det vil si at jeg plutselig er 35 år uten mann og barn hehe

Anonym poster: db6e60fb427a9555bab5e0de37625985

[kulu-kulu]

Huff , nå har du havnet i feile tankeganger.

Prøv å se det positive med denn jobben , den gir deg erfaring , og det trenger vi jo alle

Der møter du nye mennesker , vær sosial , arranger lønningspils (det er vi gode på vi trøndere ) .

Bli med på vors , der møter du venner av dine kollegaer og kanskje potensielle venner/ kjæreste.

Vær ærlig om du møter en mann , og si at du en dag vil flytte til hjembyen din. Da vet han om det , og du finner fort ut om han kanskje er flyttbar etterhvert .

I morgen ser alt så mye lysere ut , gled deg over nye erfaringer , du er faktisk ung enda.

Har ei venninne som møtte sin nå forlovede for 3 år siden , da var hun 31 år. De har et barn på ett år , og gifter seg til sommeren.

Grattis med jobb

[Gjest Wilhelmine]

Gratulerer så mye med jobb! Husk at selv om du tar denne jobben, så er det ikke dermed sagt at du må være der for alltid, kanskje du blir der to år, så kan du flytte dit du vil. Trondheim er en stor by med mange mennesker, du kommer helt sikkert til å få mer nettverk etterhvert!

[AnonymBruker]

Forstår deg utrolig godt, Trondheim er en trasig plass og trøndere ikke de mest oppegående folkeslaget etter min mening. Bortkasta å bruke 2 år der, på en jobb du vet du ikke kommer til å fortsette med.

Ville flyttet til Østlandet om jeg var i dine spor, og slippe å "miste/søle bort" 2 år av livet.

Anonym poster: c89c148159eaaff314c60e8b8d93f58f