Når man har tatt et valg, men finner ut at det var galt?

[AnonymBruker]

Situasjonen min min er så utrolig vanskelige. Jeg er i slutten av 20 årene og har et barn med min (eks)kjæreste. Det som er er at vi valgte å gå fra hverandre, begge var enige og bi trodde følelsene var døde (lang historie..), men tiden gikk og bruddet ble "offisielt" og alt gikk "fint" til hverdagen kom, han var vel den første som innså at det absolutt ikke var sånn han ville ha det, jeg kom dit en liten stund senere. Men da man skal være voksen, har ansvaret for barn da skal man ikke ta sånne valg og angre, skal man vel? De fleste tilfeller der et par går fra hverandre og etter en tid blir sammen igjen, de blir kategorisert som barnslige og useriøse og at det forholdet vil aldri vare...

Jeg vet ikke hva jeg ville med innlegget, kanskje få høre om det finnes flere som har tatt en så stor avgjørelse og finner ut at det er feil. Kanskje få det ut, få råd, støtte? Eller bare andres synspunkt enn mitt eget på en situasjon som er vanskelig...

Anonym poster: 4aca346d648396239971fb70c16994df

[Strikkemamma]

" De fleste tilfeller der et par går fra hverandre og etter en tid blir sammen igjen, de blir kategorisert som barnslige og useriøse og at det forholdet vil aldri vare..."

Sier hvem? drit i hva du tror andre vil tro, gjør det som er rett for DERE.

[AnonymBruker]

" De fleste tilfeller der et par går fra hverandre og etter en tid blir sammen igjen, de blir kategorisert som barnslige og useriøse og at det forholdet vil aldri vare..."

Sier hvem? drit i hva du tror andre vil tro, gjør det som er rett for DERE.

Set er så mange som ikke er redd for å dele sine meninger om sånne ting, og det er absolutt ikke noe gøy p måtte høre på hvor latterlig forholdet ditt er hvis det har vært et brudd inni bildet.

Anonym poster: 4aca346d648396239971fb70c16994df

[Majott]

Som voksen, og med ansvar for barn, skal en ikke tenke på hva andre har å si om en finner tilbake til hverandre igjen. Tenk på hva som er best for barnet, og det er i de fleste tilfeller at foreldrene holder sammen.

[makkapakka]

Situasjonen min min er så utrolig vanskelige. Jeg er i slutten av 20 årene og har et barn med min (eks)kjæreste. Det som er er at vi valgte å gå fra hverandre, begge var enige og bi trodde følelsene var døde (lang historie..), men tiden gikk og bruddet ble "offisielt" og alt gikk "fint" til hverdagen kom, han var vel den første som innså at det absolutt ikke var sånn han ville ha det, jeg kom dit en liten stund senere. Men da man skal være voksen, har ansvaret for barn da skal man ikke ta sånne valg og angre, skal man vel? De fleste tilfeller der et par går fra hverandre og etter en tid blir sammen igjen, de blir kategorisert som barnslige og useriøse og at det forholdet vil aldri vare...

Jeg vet ikke hva jeg ville med innlegget, kanskje få høre om det finnes flere som har tatt en så stor avgjørelse og finner ut at det er feil. Kanskje få det ut, få råd, støtte? Eller bare andres synspunkt enn mitt eget på en situasjon som er vanskelig...

Anonym poster: 4aca346d648396239971fb70c16994df

javel så det er kun denne oppskriften som gjelder?

Hvis dere er enige om å prøve igjen så er det beste for barnet. Dere må kanskje virkelig tenke dere om selv så det ikke blir frem og tilbake heeele tiden

[leirbål]

Tenk dere godt om, hvorfor ble det slutt? Hva gjorde at dere trodde følelsene var døde?

Det som irriterte dere da vil sannsynligvis gjøre det fremdeles. (om det var noe.)

Er dette noe dere kan endre på? hvis ja, så bli gjerne sammen igjen, men ta det svært rolig av hensyn til barnet. Hvis dere skulle gå ifra hverandre igjen vil det nok synes det er svært tøft.

Jeg håper dere klarer det. Barn har det normalt best med begge foreldrene sine.

Lykke til.

[Steinar40]

Er ikke det en av fjellvettreglene?

Altså at det aldri er for sent å snu. Eller at man bør snu før det er for sent, var det kanskje.

[AnonymBruker]

Situasjonen min min er så utrolig vanskelige. Jeg er i slutten av 20 årene og har et barn med min (eks)kjæreste. Det som er er at vi valgte å gå fra hverandre, begge var enige og bi trodde følelsene var døde (lang historie..), men tiden gikk og bruddet ble "offisielt" og alt gikk "fint" til hverdagen kom, han var vel den første som innså at det absolutt ikke var sånn han ville ha det, jeg kom dit en liten stund senere. Men da man skal være voksen, har ansvaret for barn da skal man ikke ta sånne valg og angre, skal man vel? De fleste tilfeller der et par går fra hverandre og etter en tid blir sammen igjen, de blir kategorisert som barnslige og useriøse og at det forholdet vil aldri vare...

Jeg vet ikke hva jeg ville med innlegget, kanskje få høre om det finnes flere som har tatt en så stor avgjørelse og finner ut at det er feil. Kanskje få det ut, få råd, støtte? Eller bare andres synspunkt enn mitt eget på en situasjon som er vanskelig...

Anonym poster: 4aca346d648396239971fb70c16994df

Dere har jo barn. Barnets velferd og familie er viktigere enn hva andre mener. Men blir dere sammen: Bestem deg for at om dere skal gå fra hverandre igjen må bruddet være "usynlig" for barnet, slik at det ikke opplever brudd på brudd...

Anonym poster: 92a080d9c896add2737e86c27cad015f

[Gjest Gjest]

http://www.side2.no/...icle3562945.ece

Les denne!

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

Det som er dumt, er jo at det ble krangling i tiden i mellom, det var vel på det tidspunktet vi begge skjønte at dette var feil, men ikke ville si noe. Han fant seg en rebound (varte noen få uker) uten å komme over det, jeg gjorde noen drastiske endringer i forhold til å flytte osv uten noe ble bedre. Så vi har vel begge gjort det vi kan for å glemme hverandre, for vi begge er klare på at barnet går først og det siste vi ønsker er at barnet skal oppleve at mor og far går fra hverandre og blir sammen igjen annenhver uke. Grunnen til at jeg tar dett så "tungt" er fordi jeg hadde en sånn oppvekst, der mor og far gikk fra hverandre og ble sammen igjen annenhver uke, og dette vil jeg aldri påføre mitt barn. Så jeg overfører vel mine følelser og tanker av min barndom og over på vår situasjon (selv om vi kun har hatt dette bruddet).

Anonym poster: 4aca346d648396239971fb70c16994df

[Steinar40]

Tusen takk for svar.

Det som er dumt, er jo at det ble krangling i tiden i mellom, det var vel på det tidspunktet vi begge skjønte at dette var feil, men ikke ville si noe. Han fant seg en rebound (varte noen få uker) uten å komme over det, jeg gjorde noen drastiske endringer i forhold til å flytte osv uten noe ble bedre. Så vi har vel begge gjort det vi kan for å glemme hverandre, for vi begge er klare på at barnet går først og det siste vi ønsker er at barnet skal oppleve at mor og far går fra hverandre og blir sammen igjen annenhver uke. Grunnen til at jeg tar dett så "tungt" er fordi jeg hadde en sånn oppvekst, der mor og far gikk fra hverandre og ble sammen igjen annenhver uke, og dette vil jeg aldri påføre mitt barn. Så jeg overfører vel mine følelser og tanker av min barndom og over på vår situasjon (selv om vi kun har hatt dette bruddet).

Anonym poster: 4aca346d648396239971fb70c16994df

Hva med å se det an ett år eller to?

Da har dere sannsynligvis blitt mer sikre på det ene eller det andre.

[Havbris]

Mange mennesker tar feil avgjørelser i løpet av livet. Hva andre mennesker mener om det er uvesentlig, fordi de står alltid på utsiden, og ser livet på innsiden kun gjennom et kikkehull. De ser aldri det hele landskapet med alle variasjonene mellom svart og hvitt.

Bry deg ikke om hva andre mener, bry deg om hva du selv føler og mener, og om det som er riktig for deg.

[AnonymBruker]

Takk igjen for svar! Jeg skjønner at jeg må slutte å tenke på hva andre tenker i denne situasjonen.

Men folk er ikke redde for å dele sine meninger om alt..

Anonym poster: 4aca346d648396239971fb70c16994df

[leirbål]

Takk igjen for svar! Jeg skjønner at jeg må slutte å tenke på hva andre tenker i denne situasjonen.

Men folk er ikke redde for å dele sine meninger om alt..

Anonym poster: 4aca346d648396239971fb70c16994df

Du kan fremdeles svare takk, men jeg ønsker ikke å diskutere det, hvis noen forsøker å tre meningene sine ned over hodet på dere.

Finn ut hva dere ønsker, og gjør det. Vil dere forsøke igjen, så ta hensyn til barnet. Blås i alle andre.

Endret 4. februar 2013 av leirbål