Avstandsforhold med lite kontakt.

[AnonymBruker]

Har hatt avstandsforhold med kjæresten min en stund nå, og det sliter ganske mye på forholdet.

Vi har ganske lite kontakt. Jeg vil gjerne ha mer kontakt, men han har ikke samme behovet. Jeg blir ikke så veldig motivert til å ha kontakt når han bare skriver ja, ok, nei og kun praktiske ting til meg.

Derfor ender det opp med at vi har lite kontakt. Kanskje en gang i uken. Han sier bare at han ikke er flink til å skrive, men han var annerledes før. Da skrev han kanskje ikke så mye mer, men han skrev i det minste at han savnet meg og var glad i meg.

Blir veldig usikker på forholdet av det, men når vi treffes så er alt kjempefint, vi er som nyforelsket og har god kontakt.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, for vi må nok være fra hverandre en stund til. Har prøvd å snakke med han, men virker ikke som han forstår det. Jeg har ikke skrevet noe til han siden sist vi møttes, og det virker ikke som han bryr seg noe om det heller Syns det er rart at alt bare skal være fryd og gammen også har vi ingen kontakt nesten.

Å ringe og sånt er heller ikke noe bedre så hjelper ikke å foreslå det.

Vet bare ikke om jeg orker å ha det sånn, men samtidig ønsker jeg meg en fremtid sammen med han.

Anonym poster: c7f2883a2ba3f9b7f6f0abaa9148a906

[Jodi]

Det der hadde ikke jeg orket ihvertfall. Du bør nok ta en prat med ham neste gang dere møtes, og spørre ham om han egentlig vil dette her, ettersom det ikke virker sånn.

Noen menn trives med å ha det sånn, andre ikke. Spørsmålet er om du trives med å ha det sånn, og det gjør du vel ikke..

[AnonymBruker]

Hadde et forhold med en slik noen få måneder. Han bodde tre-fire timers kjøretur unna, og han likte rett og slett ikke å prate.

Et avstandsforhold uten kommunikasjon er jo ikke noe forhold!

Han er ikke bonde og sier: "Je liker itte å prate!"? :gjeiper:

Anonym poster: 078dc9a822fd2b60396a6fffc71a8a04

[Gjest gjesten]

Ulike behov, tyder på at det er dødfødt før det får utvikle seg.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen ganske lenge og har ikke hatt avstandsforhold hele tiden. Vi bor egentlig sammen, men på grunn av jobb så bor jeg et annet sted nå.

Planen er å få seg jobb sånn at vi kan bo på samme sted, men det blir ikke enda.

Vil ikke gi slipp på han, men vil ikke ha det sånn heller

Anonym poster: af2092f0b354193149d1ff10fb3d6b3d

[Gjest Gjest]

Jeg syntes du burde snakke med han. Det er dere sammen som burde finne ut hvordan avstandsforholdet deres skal fungere. Si hvordan du føler det, og at dere i alle fall kan prøve å snakkes litt hver dag. Det skulle jo gått ann å møttes på halvveien

[Othelia]

Hadde det sånn med kjæresten min og, vi hadde avstandsforhold i litt over ett år før vi flytta sammen. Han har ikke særlig behov for å prate, men det har jeg. Det var veldig slitsomt før vi flytta sammen, men vi har alltid hatt det bra sammen når vi har vært sammen. Så samme greia som med dere. Eneste som funka for meg var å flytte sammen.

[Athena27]

Hei TS!

Jeg forstår veldig godt at denne situasjonen gjør deg frustrert og oppgitt. Å være i ett avstandsforhold er en utfordring nok i seg selv, da trenger man ikke utfordringer ang. kommunikasjonen på toppen av det hele. Jeg synes det virker litt merkelig at kjæresten din virker så lite interessert i å snakke med deg. Om ikke annet så bare for å høre hvordan dagen din har vært og om du har det bra. Det er ikke alltid man har 100 ting å legge ut om og behøver å snakkes i timesvis, men for meg er det viktig å høre at alt er i orden med min kjære og om det evt. har skjedd noe spesielt.

Jeg er selv i avstandsforhold og vet at dersom jeg var i din situasjon hadde jeg blitt like frustert. Når skal du besøke kjæresten din neste gang? Gjerne du kunne forsøkt å snakke med han en gang til om hvordan du føler/tenker? Hvor ofte treffes dere? Dere har tydeligvis ulike behov når det gjelder kommunikasjon. Har du forsøkt å forklare han hvorfor du ønsker at dere skal snakke sammen oftere?

[isbjørnungen]

Har vært i langvarig avstandsforhold selv, og vi slet med akkurat det samme. Jeg hadde store problemer med å vite hvor vi stod i forhold til hverandre når vi ikke var sammen. Jeg sa det som det var, at jeg klarer ikke dette forholdet, og at jeg ble utslitt og usikker. Jeg lærte etterhvert at han slet med 2 ting:

1) to tanker i hodet samtidig --> spennende jobb, glemmer kjæresten

2) sms gav ham veldig lite.

Løsningen vår ble å "være sammen til hverdags". Vi begynte å slå på skype mens vi gjorde hverdagsting, alt fra skolearbeid, husarbeid, måltider og kikke på TV. På den måten fikk jeg se smilet hans når vi snakket, og vi fikk nyte litt hverdag sammen. Jeg ble mye tryggere, og vi kommuniserte mye bedre.

I grunn ganske hyggelig å sitte og se film/serier og spise popcorn sammen, en luksus man ikke får så ofte i avstandsforhold Skjedde faktisk og at vi gikk og la oss sammen, bare snakket med skype foran oss til vi sovnet.

Skype reddet forholdet vårt

[Drømmespill]

Når jeg først ble sammen med kjæresten (snart tre år siden), og vi gikk inn i et avstandsforhold slet jeg litt med at vi sjeldent hadde kontakt. Men etterhvert syntes jeg det var deilig. Jeg savnet han jo, men for meg så ble det så overfladisk og rart med masse smser, telefonsamtaler eller slike ting. Vi sparte heller det til vi møttes. Vi sendte meldinger bare for å høre litt hva den andre hadde gjort i det siste og litt slikt. Jeg syntes det var veldig godt jeg å ikke måtte finne på ting å si og skrive hele tiden. Og jeg syntes det er en enorm tillitserklæring også at han ikke trengte å vite hva jeg gjorde hele tiden.. Nå bor vi sammen, og det går kjempefint det også

Vi er visst forskjellige

[Daraya]

Jeg var i et avstandsforhold med mannen min når vi møttes, 2,5 år. For meg var det kjempeviktig å ha god kommunikasjon når vi ikke var sammen. Det var før Skype fantes og telefon fremdeles var dyr, men vi hadde chat og det brukte vi en del.

Jeg mener at man ikke kan spare alt til de gangene man ser hverandre. Da er fristelsen stor at man lukker øynene for konflikter man har, for tiden må jo brukes effektiv og ikke kastes bort på problemer.

[AnonymBruker]

TS her.

Det er ikke sånn at jeg må sende masse sms'er og chatte hver dag. Jeg blir bare veldig usikker når det blir så lite og han virker så uinteressert. Han sier at det ikke er sånn og at han ikke liker det eller er flink til det.

Kanskje jeg har gitt inntrykk av at han må skrive lange avhandlinger om alt mulig, men det er ikke det jeg vil. Vil bare høre litt fra han, hvordan det går med han, at han savner meg og sånne ting. Når vi mer kontakt blir jeg ikke så usikker og det gjør at jeg gleder meg til å se han igjen.

Nå er jeg bare irritert på en måte og omtrent har tanker om å gjøre det slutt. Men jeg vil jo ikke gjøre det slutt. Det bare sliter sånn på meg når jeg blir så usikker.

Vi skal sees senere denne uken og da skal jeg ta meg en prat med han. Håper han forstår det og tar det på alvor.

Vi har snakket om det endel, men kanskje jeg ikke har fått det frem på en god nok måte. At det kanskje har hørtes litt anklagende ut eller noe.

Anonym poster: af2092f0b354193149d1ff10fb3d6b3d

[Jodi]

Hvordan går det med dere TS?

[idapia89]

Jeg skjønner godt at du blir frustrert når dere ikke har noe særlig kontakt i avstandsforholdet. Det er jo vanskelig nok med et avstandsforhold, om ikke du skal bli usikker av for lite kontakt også. Jeg håper det gikk bra å snakke med han og at dere fant en løsning sammen Hvis han skjønner hvor mye det betyr for deg så kan det hende han skifter mening angående å ringe deg/sende sms. Jeg hadde også blitt frustrert om jeg ikke hadde noe kontakt med kjæresten min i et forhold, og synes det er viktig å kommunisere sammen.

[AnonymBruker]

TS her.

Pratet med han og sa at jeg ikke orket å ha det sånn. Vi skriver som regel sms og ingen av oss er glad i å ringe, men det kom frem at han ikke liker å skrive sms. Blir mest korte ting han skriver der så da mente han at det ville være bedre å skrive mailer.

Ett fett for meg så nå gjør vi det og det går mye bedre. Får skrevet litt hver dag og det betyr mye for meg

Virket som han skjønte alvoret og jeg hadde ikke orket å ha det sånn så veldig mye lengre.

Anonym poster: af2092f0b354193149d1ff10fb3d6b3d

[AnonymBruker]

Så bra dere har funnet en løsning på det Jeg ville blitt usikker om jeg nesten ikke kommuniserte med kjæresten når vi var fra hverandre. Det er helt greit å ikke vite om alt han gjør eller alt han planlegger, jeg stoler på ham og har ikke noe kontrollbehov. Men jeg trenger nok den bekreftelsen det er i å ha noen samtaler og jevnlig kontakt. Særlig i starten av et forhold tror jeg.

Anonym poster: cd7195c57c620372fd2c205846fb4185

[Athena27]

TS her.

Pratet med han og sa at jeg ikke orket å ha det sånn. Vi skriver som regel sms og ingen av oss er glad i å ringe, men det kom frem at han ikke liker å skrive sms. Blir mest korte ting han skriver der så da mente han at det ville være bedre å skrive mailer.

Ett fett for meg så nå gjør vi det og det går mye bedre. Får skrevet litt hver dag og det betyr mye for meg

Virket som han skjønte alvoret og jeg hadde ikke orket å ha det sånn så veldig mye lengre.

Anonym poster: af2092f0b354193149d1ff10fb3d6b3d

Så kjekt at dere fant en løsning Håper ting går bedre for dere nå fremover