Vil gifte oss på ettårsdagen. Er vi sprø?

[AnonymBruker]

Mannen og jeg vil gjerne gifte oss i år, men vi har bare vært sammen i et halvt års tid. Vi er begge to voksne nok, og er 100% sikre på at det er dette vi vil. Vi er også begge to enige om hvor seriøst det er å faktisk gifte seg, med alt det innebærer.

Men, så er det alle andre da. Vi har ennå ikke sagt noe til familie og venner. Litt redde for hva de kommer til å si. Hva synes dere? Hva hvis det var deres venninne som kom med en slik nyhet? Det er jo ikke så vanlig å spikre ting såpass tidlig?

Anonym poster: d1e83b8bbf142f6bf216686fa1a63ddf

[Rubies_]

Jeg syns det er ganske sykt å gifte seg etter 1 år sammen. For tidlig, med andre ord.

[Moderfavn]

Æsj, ikke bry deg om andres meninger da. Du tar jo bort romantikken i valget deres ved å oppsøke kritikk. For kritikk det vil du få. Vær heller beruset av lykke over å være litt vill og gal, og stol på følelsene dere har for hverandre og for at dette er det riktige for dere. Du sier dere er voksne og 100% sikre. Da synes jeg dere skal påpeke nettopp dette, dersom noen skulle være frekk nok tilå si at dere burde vente. Dere vet best selv, og det er dere som skal leve med avgjørelsen og hverandre, forhåpentligvis for alltid. Når man møtes som voksne, har man ofte selvinnsikt, erfaring, og en viten om hba man vil og ikke vil ha i et samliv. Man trenger derfor ikke så lang tid på seg før man er der andre er etter flere år sammen. Har dere den trygge, gode følelsen av at det er dere to som er ment å skulle hjelpe hverandre på med isbroddene når dere blir pensjonister, så må dere bare hoppe i det. Grip sjansen til å få feire flest mulig bryllupsdager sammen. Man er sin egen lykkes smed, og livet kommer ikke med noen garantier, så grip dagen mens den er her! <3

[Gjest Naria]

Nei, det synes jeg på ingen måte er sykt.

[AnonymBruker]

Ikke noe er sikkert uansett hvor mange år man har vært sammen

Anonym poster: 77e11bcacf836a916fdf5ac208a7b5f0

[Moderfavn]

Jeg må få sitere Piet Hein:

Husk at glemme bagateller

Husk at nemme hvad det gælder

Husk at elske, mens du tør det

Husk at leve, mens du gør det

Man fødes gammel, klok og tung, belastet av sin uerfaring. Man gror seg gradvis lett og ung ved livets sakte åpenbaring.

[AnonymBruker]

Jeg har lurt litt på det samme ang vår to års dag. Vi er "unge"(midten av 20årene), så de aller fleste vil nok si at det er for tidlig.

Gjør det dere føler er rett for dere

Anonym poster: 466b0b0ecc2db6d8e82183acd8c2de37

[LukaFrost]

Hvorfor så travelt?

[Furstina]

Det låter nästan som mannen och jag.

Vi träffades på Internet i januari, live i februari, han flyttade till Sverige och mig i september, vi förlovade oss i december, satte datum i apriloch gifte oss i augusti - ett och ett halvt år efter vi träffades, minder än ett år som samboer.

Vi var ca 30 bägge två, och hade bägge haft långa förhållanden bakom oss. Det kändes rätt. Det är fortfarande rätt efter 10 år.

Det kommer alltid vara folk som reagerar på de val man gör i livet. Hade ni varit 20-25 och inte djupt religiösa då hade jag nog tyckt att det var lite tidigt. Är ni i 30 eller 40 årsåldern ser jag inga problem med det.

[Gjest lisha]

når vi gifter oss, så har vi vært i lag i 1,5 år (kun jkent han 1,5 år også), men hos oss sa det klikke fra første stund! han flyttet så og si inn hos meg og jenta mi etter en liten måned, etter 6 mnd hadde vi huslån og hus. Han fridde etter 8 mnd

[AnonymBruker]

Takk for svar. Morsomt å lese hva andre mener. Vi kjente hverandre godt før vi ble sammen (vi ble også kjent online), og har egentlig visst fra første måned sammen at vi var rette for hverandre. Han flyttet inn etter et par måneder, og vi blir mer og mer sikre.

Vi er ikke religiøse, og er 26/30, så helt "voksne" er vi vel ikke, men vi føler oss da voksne nok.

Hvorfor så travelt? Hvorfor ikke? Vi har bare så LYST til å gifte oss, det føles så rett!

Håper bare ikke gleden skal dempes av familie og venner om de skulle kritisere eller komme med velmenende råd om at "det er altfor tidlig, dere vet ikke hva dere gjør".

Anonym poster: d1e83b8bbf142f6bf216686fa1a63ddf

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke greia med å forkaste seg ut i det,men nå som tanken er der, hadde det settet en bremse i forholdet på å gå tilbake. Du sier at dere er "26/30",men det sier meg ikke så mye, rett og slett fordi det finnes modne 18 åringer og umodne 50 åringer,og dere kan godt være i den siste kategorien.

Jeg skjønner ikke hva poenget egentlig er, og hadde du vært min søster/datter/bestvenn hadde jeg blitt skuffet. Virker som om dere vil "fange hverandre før det er for sent"

Men det kan hende at jeg har denne oppfatningen fordi jeg har sett at etter et par år i forholdet,er da det egentlige seriøse begynner,og da man kan se om man passer sammen eller ikke, et år for meg er jo ingenting

Anonym poster: 512caf7a2cc8aa1c2f44d45341ad7631

[SubHuman]

Kun dere vet om det er for tidlig eller ikke.

[AnonymBruker]

Spiller vel ingen rolle. Akkurat like enkelt eller vanskelig å skille seg om dere har kjent hverandre 1 år, 2 mnd eller 10 år først, og det er tross alt det eneste praktiske aspektet som man bør tenke over når en gifter seg: "er dette verdt papirmaset og ett års separasjon?" er svaret ja: go for it!

Anonym poster: 1a5b708a23b2f29f3b98a3b764349837

[AnonymBruker]

Go for it! :-). Vi var 37 og 39 da vi giftet oss 2 år etter at vi møtte hverandre. Da hadde vi ikke engang bodd sammen (han bodde 2 timer unna og jobbet der). Vi giftet oss på 2 års dagen, flyttet sammen 1 år etter det igjen, og har nå bodd sammen og vært gift i 8 år og har ingen planer om å skilles :-)

Anonym poster: 5e5f33c6e188fbf3c55c86e1946933be

[AnonymBruker]

AB over igjen. Ingen av våre venner/familie reagerte på at vi giftet oss såpass tidlig. Det folk hang seg opp i var at vi ikke bodde sammen, og de skjønte ikke bæra da vi ikke flyttet sammen rett etter at vi giftet oss heller hehehe.

Ikke alle er A4 og livet funker veldig bra til tross for det!

Anonym poster: 5e5f33c6e188fbf3c55c86e1946933be

[AnonymBruker]

Herregud, nåtildags ber man jo om brudd, med slike holdninger.. Man må vist ha taklet livets motgang sammen i 10 år før det er akseptert å gifte seg..

Foreldrene mine har vært gift i snart 30 år, de giftet seg etter et halvt år ilag, og 3 mnd forlovet. Det er forrige generasjon da, men et eksempel. Åh jeg blir så oppgitt, det er ikke rart mange blir skilt når holdninger som tar drepen på et forhold sakte men sikkert, helt fra start.

Nå var jo ikke dette debatten, da.

Til ts helt til slutt her:) Gratulerer med forlovelse/kommende giftemål! Det er ikke så ille som noen skal ha det til, det viktigste er at dere går inn i ekteskapet uten å forvente gull og grønne skoger for fremtiden. At de gode dagene vil få fokuset, mens de vonde er der for å styrke forholdet og de behøver ikke være mange av.

Til slutt, nei jeg er ikke religiøs.

Anonym poster: 42eb1400d62c16c52b476663af711f0a

[Gjest kiara_pusen]

Jeg er så enig med anonym over meg her.

Sats på hverandre og en fremtid sammen. Gratulerer med forlovelsen.

[AnonymBruker]

Jeg blir mest overrasket over at folk synes ett år er så lite. Registrerer jo at folk gjerne har både 2 og 3 barn før de står hvit brud, men at det er så uvanlig å gifte seg etter ett års forhold for voksne folk trodde jeg ikke.

Anonym poster: 19d017c65d2b6401f348027ed2f1c038

[AnonymBruker]

Gjør det. Vi giftet oss uten papirer etter kun en måned sammen, på muslimsk vis. Det blir betegnet som forlovelse i enkelte land, og giftemål i andre land. For vår del var det giftemål, og hovedgrunnen til at vi gjorde det stille og rolig, nesten uten å fortelle noen, var fordi vi gjorde det for VÅR del.

Vi giftet oss med papirer 2,5år senere, da det var barn inni bildet. Har gådd nesten 4år nå siden vi møttes. Føles det rett, så føles det rett.

Anonym poster: 33ea03e2447b97cd315af3b59104b49a