Bekymret for samboer

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er litt bekymret for samboeren min ifht alkoholkonsumet hans. Jeg jobber stort sett kveld hver dag og det er ikke så veldig artig å komme hjem til en mann som er så full at han ikke kommer seg fra sofaen til senga.

Videre er jeg også veldig redd for han siden han har klare vrangforestillinger om at det er demoner i leiligheten vår som vil han vondt fordi han drikker...

Uansett, ikke dette jeg trenger hjelp med, ser at han trenger hjelp på høyere nivå her. Men er det mulig å sende en anonym bekymringsmelding til legen hans ang alkoholkonsum?

Anonym poster: 1285e8e1afc975863e956f0e72bdb1b8

[floppesopp]

Faren min har ødelagt store deler av ungdomstiden og familien min ved å drikke slik du beskriver at samboeren dun gjør, du må rett og slett bare ta tak i det. Konfronter ham, selv om du sender inn aldri så mange bekymringmeldinger, er det til syvende og sist han som må finne viljen og motivasjonen til å gjøre noe med det selv. Det starter med at han må innse at han har et problem, så du bør nok snakke med ham om det og fortelle at du er bekymret for ham og hvorfor.

[AnonymBruker]

Faren min har ødelagt store deler av ungdomstiden og familien min ved å drikke slik du beskriver at samboeren dun gjør, du må rett og slett bare ta tak i det. Konfronter ham, selv om du sender inn aldri så mange bekymringmeldinger, er det til syvende og sist han som må finne viljen og motivasjonen til å gjøre noe med det selv. Det starter med at han må innse at han har et problem, så du bør nok snakke med ham om det og fortelle at du er bekymret for ham og hvorfor.

Takk for svar, jeg har prøvd, og gud i himmel hvor jeg har prøvd. Og jeg er like ved å gi opp. Det er bare så vondt, fordi jeg er så glad i han og han gjør aldri noen noe vondt, og jeg er redd for utviklingen dersom jeg ikke får noen med mer autoritet til å advare han om farene.

Jeg dumpa han for et år siden, på grunn av akkurat dette, og endte opp med å måtte plukke han opp her og der fordi folk ringte meg og sa at han ikke var håndterbar. Han skjerpa seg, men er nå tilbake på samme tralten. Jeg vet allerede at jeg er altfor snill, men hvor kan jeg henvende meg for hjelp?

Anonym poster: 1285e8e1afc975863e956f0e72bdb1b8

[floppesopp]

Takk for svar, jeg har prøvd, og gud i himmel hvor jeg har prøvd. Og jeg er like ved å gi opp. Det er bare så vondt, fordi jeg er så glad i han og han gjør aldri noen noe vondt, og jeg er redd for utviklingen dersom jeg ikke får noen med mer autoritet til å advare han om farene.

Jeg dumpa han for et år siden, på grunn av akkurat dette, og endte opp med å måtte plukke han opp her og der fordi folk ringte meg og sa at han ikke var håndterbar. Han skjerpa seg, men er nå tilbake på samme tralten. Jeg vet allerede at jeg er altfor snill, men hvor kan jeg henvende meg for hjelp?

Anonym poster: 1285e8e1afc975863e956f0e72bdb1b8

Du kan jo selvfølgelig sende en melding til fastlegen, men ikke få ham innlagt, og han har rett til å nekte behandling.

Husk at du er ikke forsørgeren hans. Han er en voksen mann, og det er ikke din jobb å passe på at han ikke sovner på stuegulvet - det er faktisk bare han som kan gjøre noe med problemet.

Du kan jo ringe rustelefonen i morgen, kanskje de har noen gode råd å gi deg. Det er uansett godt å få ut problemene man sitter med til noen som forstår.

http://www.rustelefonen.no/

[AnonymBruker]

Du kan jo selvfølgelig sende en melding til fastlegen, men ikke få ham innlagt, og han har rett til å nekte behandling.

Husk at du er ikke forsørgeren hans. Han er en voksen mann, og det er ikke din jobb å passe på at han ikke sovner på stuegulvet - det er faktisk bare han som kan gjøre noe med problemet.

Du kan jo ringe rustelefonen i morgen, kanskje de har noen gode råd å gi deg. Det er uansett godt å få ut problemene man sitter med til noen som forstår.

http://www.rustelefonen.no/

Takk

Det burde jeg vel egentlig tenkt på fra før... Rart hvordan ting forsvinner i redsel for noen andre :/

Anonym poster: 1285e8e1afc975863e956f0e72bdb1b8