Hvordan få full omsorgsrett for barnet?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er mor til en gutt på fem år, og har delt omsorg med barnefaren. Problemet er at barnefaren har et alkoholproblem, og jeg mistenker at han drikker nesten hver gang barnet vårt er hos ham (ofte i ukedagene også). Faren har en trygg og bra jobb, men det er på kveldene og i helgene han drikker. En søndag for ikke lenge siden inviterte barnefaren meg over for å fylle ut noen papirer angående barnetrygd osv, og da var han rett og slett stupfull, selv om gutten vår var der. Og dette på en søndags formiddag!

Jeg mistenker også at nesten det eneste sønnen vår gjør når han er hos faren, er å spille AngryBirds på iPaden til faren, eller se på tv/film. Dette gjør meg selvsagt svært trist, og jeg ønsker ikke at barndommen til barnet mitt skal være preget av en alkoholisert far og overdriven bruk av dataspill.

Denne helgen er det farens tur til å ha barnet hos seg, og nå nettopp ringte han til meg, bare for å snakke. Han var (som vanlig) full, og har enda ikke lagt sønnen vår til å sove, selv om klokken nærmer seg elleve. Jeg sa jeg ønsker å komme og hente sønnen vår, men da sa han "bare prøv", med truende stemme. Jeg ønsker selvsagt ikke at sønnen vår skal oppleve bråk og krangel mellom far og mor, så jeg tror det beste er å la være å reise bort dit i kveld.

Jeg vil veldig gjerne ha full omsorgsrett (evt. en løsning hvor faren kan ha sønnen vår 1-2 dager i uken hvor vi har en ordentlig avtale at disse dagene skal være alkoholfrie) for sønnen min. Hvordan skal jeg få til dette? Barnefaren kommer sannsynligvis til å sette seg på bakbena. Jeg ønsker selvsagt å gi barnet mitt en trygg og god oppvekst, og det tror jeg ikke han får hos barnefaren. Dersom vi kommer i en rettssituasjon (el), hvordan kan jeg da bevise at han ikke er en ansvarlig far?

Anonym poster: d8fb504c1d509b7e89c7c48da5282542

[AnonymBruker]

Og forresten, så vil ikke barnet vårt til faren. Han vil helst bare være hos meg...

Anonym poster: d8fb504c1d509b7e89c7c48da5282542

[HvittHus]

Hvis far er stupfull nå, ringer du barnevernvakta og ber de ta en tur for å sjekke.

[SmallTalk]

Dette var min tanke også. Ring Barnevernsvakta!

[Løvetanten]

Barnevernet har ingen "makt" når det gjelder samværsforelder.

Det du heller kan gjøre er å ringe politiet, forklare situasjonen og si at du er nødt til å hente sønnen din, men du føler deg utrygg og ønsker å ha noen med deg.

Du må hente han, det er ingen tvil om det, men du må også ha vitner og evt noen som kan beskytte gutten og deg. Politiet er en autoritet det er vanskelig å krangle med.

Edit: Dette var i går kveld ja...

Hvordan gikk det?

Endret 2. februar 2013 av Løvetanten

[SmallTalk]

Barnevernet har vel makt til å hente ut et barn fra et hjem hvor en full far er alene med barnet? Og barnevernsvakten har vel gjerne med seg politiet som bistand i slike situasjoner?

Og det vil vel ikke akkurat telle negativt ovenfor TS at barnevernet hadde hentet ut barnet, dokumentert at far var full og levert barnet til mor. Da har ihvertfall mor sin dokumentasjon på plass.

[AnonymBruker]

Jeg støtter de andre i å ringe barnevernvakten og eller politiet.Det er for galt at gutten din skal måtte på samvær med en far som er full.

Her var det familievernkontoret som hjalp meg til å få foreldreansvaret alene,han har samvær annen hver helg.

Anonym poster: 05e0dba671b2db66d960e2295e84fda5

[Løvetanten]

Barnevernet har vel makt til å hente ut et barn fra et hjem hvor en full far er alene med barnet?

Barnevernet er ikke politi. De har ikke spesielle rettigheter og må ha hjemmel/vedtak om bruk av tvang.

Faren har i dette tilfelle ikke daglig omsorg, så det er mors plikt å beskytte barnet. Ergo er det mor selv som må sørge for at barnet ikke lider overlast under samvær.

Når hun VET at faren er dritings så må hun ta affære, og da må hun sørge for å hente ungen enten ved hjelp av noen som faktisk har anledning til å hjelpe henne (politi) eller alliere seg med venner og familie og dra i samlet flokk.

Barnevernet er ikke barnepoliti. Jeg tror folk tror de har mer makt enn de har...

Endret 2. februar 2013 av Løvetanten

[Gjest SpaceBaby]

Jeg syns dere overdramatiserer og krisemaksimerer i forhold til informasjonen som er gitt i åpningsinnlegget.

[Gjest gjest]

Jeg syns dere overdramatiserer og krisemaksimerer i forhold til informasjonen som er gitt i åpningsinnlegget.

Mener du virkelig det?

Jeg har vært borti noe lignende og kan fortelle gangen i det. Jeg nektet samvær uten tilsyn, dvs at far fikk komme hjem til oss om han ville se barnet. Kunne være med barnet å leke ute osv, men fikk ikke kjøre med barnet noe sted. Dette i mange år etter jeg tok en tlf til barnevernet og fikk råd om samvær med tilsyn og uten overnatting

.

Så en dag ble far tatt kjørende med mitt barn sine søsken i bilen. Disse er eldre enn mitt barn og mor har aldri stoppet samvær der. Både jeg og den andre moren ble innkalt til barnevernet. Jeg fikk skryt og ros for at jeg hadde hatt mot i alle år og nektet og samtidig beskyttet barnet mitt. Fikk brev om henleggelse hvor det står at jeg som mor har gjort alt riktig og at undersøkelse ikke er nødvendig da mor evner beskytte barnet.

Den andre moren fikk det ikke så lett. Der ble det undersøkelse, og etter at det kom frem at mor viste om det økte undersøkelsen i omfang. Mor prøvde nekte at hun viste men barna har vært redd og har gitt utrykk for at de ikke fikk hjelp hos mor. I tillegg har naboer til far osv gitt forklaringer som gjør at det ikke går an at mor har vist om problemene. Moren er fortvilt og redd, spesielt etter at barnevernet viser nå til paragrafen som omhandler omsorgsovertagelse. Av advokaten er mor blitt rådet til å takke ja til avlastning. Grunnen til at jeg vet alt dette er at jeg er besøkshjemmet og barna er her hver 3.helg!

Så hva er det du menes som krisemaksimeres? Mener du mor burde godta en full far? Eller mener du barnet bør godta en full far? Eller mener du at far har mer rett til å drikke enn at barnet er trygt? Eller mener du at konsekvensene ikke er så alvorlige?

Håper på svar: venter i spenning!

[Gjest gjest]

Mener du virkelig det?

Jeg har vært borti noe lignende og kan fortelle gangen i det. Jeg nektet samvær uten tilsyn, dvs at far fikk komme hjem til oss om han ville se barnet. Kunne være med barnet å leke ute osv, men fikk ikke kjøre med barnet noe sted. Dette i mange år etter jeg tok en tlf til barnevernet og fikk råd om samvær med tilsyn og uten overnatting

.

Så en dag ble far tatt kjørende med mitt barn sine søsken i bilen. Disse er eldre enn mitt barn og mor har aldri stoppet samvær der. Både jeg og den andre moren ble innkalt til barnevernet. Jeg fikk skryt og ros for at jeg hadde hatt mot i alle år og nektet og samtidig beskyttet barnet mitt. Fikk brev om henleggelse hvor det står at jeg som mor har gjort alt riktig og at undersøkelse ikke er nødvendig da mor evner beskytte barnet.

Den andre moren fikk det ikke så lett. Der ble det undersøkelse, og etter at det kom frem at mor viste om det økte undersøkelsen i omfang. Mor prøvde nekte at hun viste men barna har vært redd og har gitt utrykk for at de ikke fikk hjelp hos mor. I tillegg har naboer til far osv gitt forklaringer som gjør at det ikke går an at mor har vist om problemene. Moren er fortvilt og redd, spesielt etter at barnevernet viser nå til paragrafen som omhandler omsorgsovertagelse. Av advokaten er mor blitt rådet til å takke ja til avlastning. Grunnen til at jeg vet alt dette er at jeg er besøkshjemmet og barna er her hver 3.helg!

Så hva er det du menes som krisemaksimeres? Mener du mor burde godta en full far? Eller mener du barnet bør godta en full far? Eller mener du at far har mer rett til å drikke enn at barnet er trygt? Eller mener du at konsekvensene ikke er så alvorlige?

Håper på svar: venter i spenning!

Glemte skrive det men far hadde her også et alkoholproblem! Og når han ble tatt kjørende med de barna var han ikke edru.

[Gud]

Jeg synes du har litt feil fokus. Hvis du virkelig vil gjøre det beste for barnet ditt, prøver du å hjelpe faren til å bli edru

(og i mellomtiden er det kanskje best med samvær under litt mer ordnede forhold)

[Gjest Gjest]

Ta først og fremst kontakt med en advokat, så du har moralsk og rettsmessig støtte. Få også til en samtale med din og barnets fastlege, og legg frem problemet ditt og si at dette går psykisk utover deg og ditt barn. Dette vil styrke din sak i en evt rettsak. Må bare også tilføye dette: her ser vi konsekvensen av at fedre på liv og død skal ha like mye omsorg... Kvinner og menn er forskjellige, og det er ikke til å stikke under en stol at mødre jevnt over er bedre egnet som omsorgspersoner. Masse lykke til dere, og stå på!!

[Gjest gjest]

Jeg synes du har litt feil fokus. Hvis du virkelig vil gjøre det beste for barnet ditt, prøver du å hjelpe faren til å bli edru

(og i mellomtiden er det kanskje best med samvær under litt mer ordnede forhold)

For at noen skal bli edrue må de ville det selv.

Å få faren til å innse at han ikke får se barnet under annet enn tilsyn burde være den største grunnen til å bli edru. Således vil jeg absolutt påstå at TS hjelper faren om hun setter krav til samværet. Skjerper ikke faren seg da er det fint lite både TS og andre kan gjøre.

Videre bør ikke barnet inngå i noen form for rehabilitering.

[Gjest Purple Haze]

Jeg synes du har litt feil fokus. Hvis du virkelig vil gjøre det beste for barnet ditt, prøver du å hjelpe faren til å bli edru

(og i mellomtiden er det kanskje best med samvær under litt mer ordnede forhold)

Det er fars eget ansvar å bli edru og ta skikkelig vare på barnet sitt. Det får da være grenser for hva en skal ha ansvar for her i verden.

Holdningen til mannfolka som svarer i denne tråden er jo helt hårreisende. Det er ikke greit å være sørpe full når man har ungene sine hos seg. Dette barnet er 5 år gammelt, og er sikkert både redd og utrygg.

Jeg hadde tatt kontakt med BV og politi omgående.

[Gjest SpaceBaby]

Mener du virkelig det?

I forhold til informasjonen som er gitt i åpningsinnlegget, mener jeg det, ja.

Jeg har vært borti noe lignende og kan fortelle gangen i det. Jeg nektet samvær uten tilsyn, dvs at far fikk komme hjem til oss om han ville se barnet. Kunne være med barnet å leke ute osv, men fikk ikke kjøre med barnet noe sted. Dette i mange år etter jeg tok en tlf til barnevernet og fikk råd om samvær med tilsyn og uten overnatting

.

Så en dag ble far tatt kjørende med mitt barn sine søsken i bilen. Disse er eldre enn mitt barn og mor har aldri stoppet samvær der. Både jeg og den andre moren ble innkalt til barnevernet. Jeg fikk skryt og ros for at jeg hadde hatt mot i alle år og nektet og samtidig beskyttet barnet mitt. Fikk brev om henleggelse hvor det står at jeg som mor har gjort alt riktig og at undersøkelse ikke er nødvendig da mor evner beskytte barnet.

Den andre moren fikk det ikke så lett. Der ble det undersøkelse, og etter at det kom frem at mor viste om det økte undersøkelsen i omfang. Mor prøvde nekte at hun viste men barna har vært redd og har gitt utrykk for at de ikke fikk hjelp hos mor. I tillegg har naboer til far osv gitt forklaringer som gjør at det ikke går an at mor har vist om problemene. Moren er fortvilt og redd, spesielt etter at barnevernet viser nå til paragrafen som omhandler omsorgsovertagelse. Av advokaten er mor blitt rådet til å takke ja til avlastning. Grunnen til at jeg vet alt dette er at jeg er besøkshjemmet og barna er her hver 3.helg!

Hele denne biten er irrelevant, da dette er din historie og ikke TS sin historie. Du vet ikke om du har opplevd noe "lignende". Alt du har er en persons side av saken, hennes vurdering av hva det vil si å være "stupfull", samt ett eksempel på at ungen ikke har vært i seng til kl. 23.

Så hva er det du menes som krisemaksimeres? Mener du mor burde godta en full far? Eller mener du barnet bør godta en full far? Eller mener du at far har mer rett til å drikke enn at barnet er trygt? Eller mener du at konsekvensene ikke er så alvorlige?

Håper på svar: venter i spenning!

Jeg mener at alkohol og rus krisemaksimeres i Norge på generell basis, spesielt når det kommer til temaet "rus med barn til stede". Min far pleide å stikke ned på puben og kjøpe øl til sin far da han var liten. Det er helt vanlig i den kulturen der, og de fleste jeg kjenner derfra vill automatisk ha vært klassifisert som "alkoholikere" dersom de bodde i Norge. Derfor tar jeg det heller ikke for god fisk når en eller annen norsk dame jeg ikke kjenner påstår på et nettforum at exmannen hennes er "stupfull" rundt ungene og at han har et "alkoholproblem". Jeg har sett for mange hysteriske norske kvinner til ikke å bli skeptisk med en gang.

Så langt er det ikke nok info i åpningsinnlegget til å si med noen god sannsynlighet at det her faktisk dreier seg om omsorgssvikt, med mindre man mener at alkohol rundt ungene automatisk er det samme som omsorgssvikt (som mange nordmenn tross alt mener).

Glemte skrive det men far hadde her også et alkoholproblem! Og når han ble tatt kjørende med de barna var han ikke edru.

Fortsatt din historie, ikke TS sin.

Endret 2. februar 2013 av SpaceBaby

[Gud]

Det er fars eget ansvar å bli edru og ta skikkelig vare på barnet sitt. Det får da være grenser for hva en skal ha ansvar for her i verden.

Begge foreldrene har ansvar for barnet. Derfor bør de også hjelpe hverandre. Et eksempel er ved å betale barnebidrag.

Holdningen til mannfolka som svarer i denne tråden er jo helt hårreisende. Det er ikke greit å være sørpe full når man har ungene sine hos seg. Dette barnet er 5 år gammelt, og er sikkert både redd og utrygg.

Hvilken holdning tenker du på?

[Gjest SpaceBaby]

Hvilken holdning tenker du på?

Sikkert mine

[AnonymBruker]

Mener du virkelig det?

Jeg har vært borti noe lignende og kan fortelle gangen i det. Jeg nektet samvær uten tilsyn, dvs at far fikk komme hjem til oss om han ville se barnet. Kunne være med barnet å leke ute osv, men fikk ikke kjøre med barnet noe sted. Dette i mange år etter jeg tok en tlf til barnevernet og fikk råd om samvær med tilsyn og uten overnatting

.

Så en dag ble far tatt kjørende med mitt barn sine søsken i bilen. Disse er eldre enn mitt barn og mor har aldri stoppet samvær der. Både jeg og den andre moren ble innkalt til barnevernet. Jeg fikk skryt og ros for at jeg hadde hatt mot i alle år og nektet og samtidig beskyttet barnet mitt. Fikk brev om henleggelse hvor det står at jeg som mor har gjort alt riktig og at undersøkelse ikke er nødvendig da mor evner beskytte barnet.

Den andre moren fikk det ikke så lett. Der ble det undersøkelse, og etter at det kom frem at mor viste om det økte undersøkelsen i omfang. Mor prøvde nekte at hun viste men barna har vært redd og har gitt utrykk for at de ikke fikk hjelp hos mor. I tillegg har naboer til far osv gitt forklaringer som gjør at det ikke går an at mor har vist om problemene. Moren er fortvilt og redd, spesielt etter at barnevernet viser nå til paragrafen som omhandler omsorgsovertagelse. Av advokaten er mor blitt rådet til å takke ja til avlastning. Grunnen til at jeg vet alt dette er at jeg er besøkshjemmet og barna er her hver 3.helg!

Så hva er det du menes som krisemaksimeres? Mener du mor burde godta en full far? Eller mener du barnet bør godta en full far? Eller mener du at far har mer rett til å drikke enn at barnet er trygt? Eller mener du at konsekvensene ikke er så alvorlige?

Håper på svar: venter i spenning!

All cred til deg for å være besøkshjem for ungene til eksen din. Spesielt etter oppførselen at han visst.

Anonym poster: 23d2c16d9dd0ac348b15163816deca27

[Gjest Purple Haze]

Begge foreldrene har ansvar for barnet. Derfor bør de også hjelpe hverandre. Et eksempel er ved å betale barnebidrag.

Hvilken holdning tenker du på?

Når en ikke lenger er et par, har en virkelig ikke ansvar for å hjelpe den andre til edruelighet. Ingen blir edru kun fordi andre vil det.

Holdningen om at det er liksom ikke så farlig om far er sørpe dritings når han har ansvar for en 5-åring. Det er hårreisende.