"Jeg skal forlate henne"Hvor ofte skjer det egentlig? Erfaringer?

[Gjest undrende]

Jeg har tenkt på en ting. Det er nå en gang sånn at man ikke kan velge hva man føler, ikke hvem man føler noe for heller, likevel kan man velge hva man skal gjøre med følelsene sine, selv om valget i seg selv ikke trenger å være enkelt.

- Hvor mange kvinner her, har blitt forelsket i en mann som er opptatt/ en eks som er opptatt, hvor mannen sier han skal forlate sin nåværende kvinne for deg?

- For de som har opplevd det, hvor mange har opplevd at det faktisk har skjedd, at han har forlatt noen for deg?

- Og det mest interessant aspektet, hva har du gjort i mellomtiden? Og hvordan har du forholdt deg til han?

Det mest rasjonelle å gjøre, ville være å si: "Ok, hvis du mener det, får du ordne opp i situasjonen, når det er gjort kan du si ifra, intil det kan vi ikke treffes fordi jeg trenger å ta vare på mine egne følelser".

Selvom det sikkert er veldig vondt, har jeg alltid tenkt at det er bedre, enn at man stadig møter han, også venter og venter og venter man.

- Og hvor lenge har dere tillatt dere selv å vente?

Til mannfolk der ute:

For dere som har sagt dette til en kvinne, først og fremst dere som har gjort alvor ut av det. Hvordan har du forholdt deg til kvinnen du ønsker å bli sammen med, og hvordan har du forholdt deg til kvinnen du skal forlate? Og hvordan har dere forventet at kvinnen som venter skal forholde seg til deg, nettopp....,mens hun venter.

[AnonymBruker]

Min kjæreste forlot sin første kone, slik han sa han skulle gjøre. Så det skjer faktisk innimellom! Likevel tror jeg det er en vanlig løgn kvinner får servert.... mannen skal bare ditt, og skal bare datt, og barna må bli store- og så skjer det aldri. Jeg tror på ingen måte at vår historie er hovedregelen.

I mellomtiden ventet jeg. Hva annet skulle jeg gjøre? Jeg visste jo at han var gift da vi startet forholdet, det var ikke mitt mandat å avslutte hans ekteskap, den biten fikk han styre selv. Men det går an å ha et bra liv ved siden av og ikke bare la livet være på hold pga en mann. Det var det som fikk meg til å holde ut ti års venting.

Har det veldig bra sammen i dag, og er glad vi holdt sammen. Men statistikken tatt i betraktning- pluss det at det ikke er lett for noen av partene- vil jeg ikke anbefale det til noen

Anonym poster: 51bde66e913b23394cdb0a6bdfeef13f

[Gjest undrende]

Min kjæreste forlot sin første kone, slik han sa han skulle gjøre. Så det skjer faktisk innimellom! Likevel tror jeg det er en vanlig løgn kvinner får servert.... mannen skal bare ditt, og skal bare datt, og barna må bli store- og så skjer det aldri. Jeg tror på ingen måte at vår historie er hovedregelen.

I mellomtiden ventet jeg. Hva annet skulle jeg gjøre? Jeg visste jo at han var gift da vi startet forholdet, det var ikke mitt mandat å avslutte hans ekteskap, den biten fikk han styre selv. Men det går an å ha et bra liv ved siden av og ikke bare la livet være på hold pga en mann. Det var det som fikk meg til å holde ut ti års venting.

Har det veldig bra sammen i dag, og er glad vi holdt sammen. Men statistikken tatt i betraktning- pluss det at det ikke er lett for noen av partene- vil jeg ikke anbefale det til noen

Anonym poster: 51bde66e913b23394cdb0a6bdfeef13f

Så flott at det gikk bra! Men i de årene du ventet, traff du ham da. Altså, hadde du et forhold til han, mens du ventet, eller sa du han heller fikk gi beskjed når/hvis han forlot sin kone, så fikk du se hvor du var i ditt eget liv?

[Gjest undrende]

Eller, er det andre som har kjente som har vært i en slik situasjon, mann eller kvinne, og hvordan gikk det?

[Gjest Gjest]

Min kjæreste forlot sin første kone, slik han sa han skulle gjøre. Så det skjer faktisk innimellom! Likevel tror jeg det er en vanlig løgn kvinner får servert.... mannen skal bare ditt, og skal bare datt, og barna må bli store- og så skjer det aldri. Jeg tror på ingen måte at vår historie er hovedregelen.

I mellomtiden ventet jeg. Hva annet skulle jeg gjøre? Jeg visste jo at han var gift da vi startet forholdet, det var ikke mitt mandat å avslutte hans ekteskap, den biten fikk han styre selv. Men det går an å ha et bra liv ved siden av og ikke bare la livet være på hold pga en mann. Det var det som fikk meg til å holde ut ti års venting.

Har det veldig bra sammen i dag, og er glad vi holdt sammen. Men statistikken tatt i betraktning- pluss det at det ikke er lett for noen av partene- vil jeg ikke anbefale det til noen

Anonym poster: 51bde66e913b23394cdb0a6bdfeef13f

Ti år? Det er ikke slik at jeg ser for meg deg som hans førstepri pr idag. Du var hans sikkerstikk.

[Gjest Gjest]

TS: Kanskje et av spørsmålene til mennene burde være om de savna kona/samboeren/kjæresten sin etterhvert, og om de gikk tilbake til sin opprinnelige kjære når den nye dama ikke var så interessant lenger?

[Steinar40]

Min kjæreste forlot sin første kone, slik han sa han skulle gjøre. Så det skjer faktisk innimellom! Likevel tror jeg det er en vanlig løgn kvinner får servert.... mannen skal bare ditt, og skal bare datt, og barna må bli store- og så skjer det aldri. Jeg tror på ingen måte at vår historie er hovedregelen.

I mellomtiden ventet jeg. Hva annet skulle jeg gjøre? Jeg visste jo at han var gift da vi startet forholdet, det var ikke mitt mandat å avslutte hans ekteskap, den biten fikk han styre selv. Men det går an å ha et bra liv ved siden av og ikke bare la livet være på hold pga en mann. Det var det som fikk meg til å holde ut ti års venting.

Har det veldig bra sammen i dag, og er glad vi holdt sammen. Men statistikken tatt i betraktning- pluss det at det ikke er lett for noen av partene- vil jeg ikke anbefale det til noen

Anonym poster: 51bde66e913b23394cdb0a6bdfeef13f

Så det du sier er altså at denne mannen gikk bak ryggen på kona si med deg i 10 år?

Det var jo veldig beundringsverdig. Eller ikke.

[Steinar40]

Snur vi denne situasjonen på hodet; altså der hun sier at hun skal forlate han; så har jeg vært i en slik situasjon.

Ser ingen grunn til å tro på at det kommer til å skje innen rimelig tid.

Kan sikkert skje når ungene hennes blir store nok, men da er det altfor sent. Kan aldri regne med å få noen andre sjanse.

Men det aller vanligste i en slik situasjon er selvfølgelig at det bare brukes som en dårlig unnskyldning.

[MindOverMatter]

Snur vi denne situasjonen på hodet; altså der hun sier at hun skal forlate han; så har jeg vært i en slik situasjon.

Ser ingen grunn til å tro på at det kommer til å skje innen rimelig tid.

Kan sikkert skje når ungene hennes blir store nok, men da er det altfor sent. Kan aldri regne med å få noen andre sjanse.

Men det aller vanligste i en slik situasjon er selvfølgelig at det bare brukes som en dårlig unnskyldning.

Ja, en kan jo snu det på hodet også for den saks skyld.

Men hva med der det ikke er barn i bildet og en ikke er gift? Utgjør det egentlig noe forskjell?

[Steinar40]

Ja, en kan jo snu det på hodet også for den saks skyld.

Men hva med der det ikke er barn i bildet og en ikke er gift? Utgjør det egentlig noe forskjell?

Ja, det er som regel lettere å avslutte et forhold der man ikke har felles mindreårige barn sammen.

Men det betyr ikke at det ikke bare er tomt prat.

Eller for å si det på en annen måte; har han ikke barn med dama så bør han flytte ut umiddelbart.

Endret 1. februar 2013 av Steinar40

[Steinar40]

-

Endret 1. februar 2013 av Steinar40

[Gjest Gjest]

Eksen var så dum å være utro, og hun ble nesten besatt av å få han til å gå fra meg. Hun prøvde ALT.

Jeg visste det var noe mellom dem og at jeg ikke kunne stole på han lenger, men samtidig som han utsatte og utsatte (i hennes øyne) det å gå fra meg, ville han egentlig ikke gå fra meg. Det var jeg som gikk til slutt, når hun ga meg detaljer om hva de hadde gjort.

Det var jeg som hadde luftet tanken om å avslutte forholdet før han møtte henne også, så hun var nok alltid bare en støtteløsning for han.

Han kjempet for meg i flere år etterpå. Jeg husker han sa en ting mens han kjørte dobbltløp: han kom aldri til å bli sammen med henne. Da snakket han sant, for det ble han aldri Selv om hun trodde det var det som skulle skje da det ble slutt mellom oss.

Jeg tror hun hadde hatt bedre sjans hos han om hun hadde vist mer respekt for meg og mer medsøsterlig og klok. Det hun gjorde var heller å prøve å ta han fra meg i skjul og hjelpe han med å lyve, før hun ga meg alle stygge detaljer heller. Hun ødela for seg selv der. Hun han er sammen med nå er ei riktig søt jente med bein i nesa, som aldri ville ha prøvd å ta han fra noen eller hjelpe han med å være uærlig. Hun gjør han til et bedre menneske, og ingen som har sneket rundt med han kunne føles riktig for han har han sagt. Hun andre vet jeg ikke hva skjedde med.

[Steinar40]

Eksen var så dum å være utro, og hun ble nesten besatt av å få han til å gå fra meg. Hun prøvde ALT.

Jeg visste det var noe mellom dem og at jeg ikke kunne stole på han lenger, men samtidig som han utsatte og utsatte (i hennes øyne) det å gå fra meg, ville han egentlig ikke gå fra meg. Det var jeg som gikk til slutt, når hun ga meg detaljer om hva de hadde gjort.

Det var jeg som hadde luftet tanken om å avslutte forholdet før han møtte henne også, så hun var nok alltid bare en støtteløsning for han.

Han kjempet for meg i flere år etterpå. Jeg husker han sa en ting mens han kjørte dobbltløp: han kom aldri til å bli sammen med henne. Da snakket han sant, for det ble han aldri Selv om hun trodde det var det som skulle skje da det ble slutt mellom oss.

Jeg tror hun hadde hatt bedre sjans hos han om hun hadde vist mer respekt for meg og mer medsøsterlig og klok. Det hun gjorde var heller å prøve å ta han fra meg i skjul og hjelpe han med å lyve, før hun ga meg alle stygge detaljer heller. Hun ødela for seg selv der. Hun han er sammen med nå er ei riktig søt jente med bein i nesa, som aldri ville ha prøvd å ta han fra noen eller hjelpe han med å være uærlig. Hun gjør han til et bedre menneske, og ingen som har sneket rundt med han kunne føles riktig for han har han sagt. Hun andre vet jeg ikke hva skjedde med.

Ja, han trenger virkelig til å bli et bedre menneske. Oppførselen hans var verre enn hun han var utro med, og da å skylde på henne og si noe sånt som at "ingen som har sneket rundt med han kunne føles riktig for han" blir bare totalt patetisk. Han burde først og fremst se på sin egen idiot oppførsel.

Endret 1. februar 2013 av Steinar40

[AnonymBruker]

At utro menn forteller elskerinna at de snart skal forlate kona skjer veldig ofte. Det gjør det tross alt mye enklere å komme i buksa hennes.

Anonym poster: 527bef8171c86b8c0b976c33e29bb432

[Gjest Gjest]

Han skyldte ikke på det, han ville bare ha noe bedre:-) Hun var god å ha på gress, men hun silte seg selv ut som konemateriale da hun nedverdiget seg selv med å gå bak en annen kvinnes rygg. Han var heller ikke ektefellemateriale da, men han har alltid hatt god smak i kjærester:-) like it or not, sånn er virkeligheten. Få menn velger elskerinnen, ingen ut av moralske hensyn:-)

[AnonymBruker]

Her er min historie om hvordan mannen forlot kjæreste og baby for meg. Det blir litt langt, og gidder dere ikke lese, så er det jo ett fett. Deler likevel:

Vi ble kjent for noen år siden. Online. Det var endel flørt og følelser inne i bildet den gang, men det ble ikke noe mer, og vi møttes ikke da. Etterhvert kjølnet det litt, og vi holdt mer platonisk kontakt som bekjente.

I fjor møttes vi og mange av de andre vi kjenner online, på en fest hos en av våre felles online-venner. I forkant visste jeg at denne eks-flørten hadde fått et barn, men jeg visste ikke at han var sammen med mora. Første gang vi så hverandre face-to-face var helt spesiell. Hvis kjærlighet ved første blikk virkelig eksisterer, så var det nettopp dette som skjedde. Det ble mye prating utover kvelden, og mye grining fra min side da jeg fikk vite at han faktisk var sammen med mora til denne relativt nyfødte ungen. I dritfylla senere på kvelden endte vi opp med god, gammeldags "roting" (altså, klining men ikke noe mer -jeg satte ned foten pga. dama), og dagen etter dro vi hver vår vei, hjem til hvert vårt land.

Men vi kunne ikke glemme hverandre. Vi snakket på facebook hele dagen, hver dag. Han var ikke lykkelig med dama, og hadde heller aldri vært det. Men å gå fra mora til din nyfødte baby sånn uten videre er jo ikke akkurat populært..

Jeg dro helgen etter på besøk, for å finne ut av følelsene som var inne i bildet, og om dette var noe vi virkelig ville satse på. Skulle dette bli noe, måtte vi være helt sikre. Heller ikke denne helgen hadde vi sex, fremdeles fordi jeg ikke ville ligge med noen som tilhørte en annen kvinne. Det sto ikke på lysten, men det føltes ikke riktig.

Et par dager etter at jeg var dratt hjem igjen gjorde han det slutt med dama. Fortalte henne ikke om meg, men var ærlig om hvordan han hadde følt på at han var fanget i et forhold uten kjærlighet pga. en baby. Dette barnet var da ikke engang to måneder gammelt. Dagen etter ble vi, over skype, offisielt kjærester.

Hverken jeg eller ham er i tvil om at dette var det rette, og at det er den store kjærligheten. Det ble et helvetes bråk da mora til babyen etter et par måneder fikk vite (via et løsmunnet familiemedlem) at han var sammen med noen andre, men til syvende og sist må man av og til bare kjøre på og være sin egen lykkes smed.

Åja, også planlegger vi bryllup da, så dette er stas. En solskinnshistorie for oss, men sikkert ikke like kos for hun som ble forlatt..

Anonym poster: 3e2426d49331d4454c6b8282a7ea90d0

[Steinar40]

Han skyldte ikke på det, han ville bare ha noe bedre:-) Hun var god å ha på gress, men hun silte seg selv ut som konemateriale da hun nedverdiget seg selv med å gå bak en annen kvinnes rygg. Han var heller ikke ektefellemateriale da, men han har alltid hatt god smak i kjærester:-) like it or not, sånn er virkeligheten. Få menn velger elskerinnen, ingen ut av moralske hensyn:-)

Virkeligheten er at de fortjente hverandre. Han er som sagt verre enn henne.

[Gjest Gjest]

Virkeligheten er at de fortjente hverandre. Han er som sagt verre enn henne.

Det er kanskje slik de "burde være" i en ideell verden, kanskje fortjente de hverandre, men han ville nå likevel ha noe bedre uansett hva han "burde", og det fikk han etter noen år med å prøve å få meg til å tilgi han:)

Han fikk det han fortjente med å miste meg og ha det vondt i årevis. Hun fikk det hun fortjente med å ikke oppnå noe som helst med umedsøsterlig oppførsel.

For han ble hun bare et symbol på hvor jævlig han hadde vært mot meg.

[Steinar40]

Det er kanskje slik de "burde være" i en ideell verden, kanskje fortjente de hverandre, men han ville nå likevel ha noe bedre uansett hva han "burde", og det fikk han etter noen år med å prøve å få meg til å tilgi han:)

Han fikk det han fortjente med å miste meg og ha det vondt i årevis. Hun fikk det hun fortjente med å ikke oppnå noe som helst med umedsøsterlig oppførsel.

For han ble hun bare et symbol på hvor jævlig han hadde vært mot meg.

Hennes oppførsel var selvfølgelig ikke bra; men når han dumpa henne, og i tillegg skyldte alt på henne, så beviste han bare at han er søppel. Syns virkelig synd på den stakkars dama han klarte å lure etterpå.

Og du var meget heldig som kom deg unna han.

Endret 1. februar 2013 av Steinar40

[Gjest Gjest]

Hennes oppførsel var selvfølgelig ikke bra; men når han dumpa henne, og i tillegg skyldte alt på henne, så beviste han bare at han er søppel. Syns virkelig synd på den stakkars dama han klarte å lure etterpå.

Nå må du lese hva som skrives da. Du legger inn så mye som ikke stemmer i dine tolkninger!

Han la ikke all skyld på henne, men hun ble likevel en påminnelse om hvor vondt han hadde gjort meg.

Han hadde det vondt i flere år. Han er på mange måter en herlig mann, det er f.eks. avslappende å være med han fordi han forstår hva som sies Han lærte av å miste meg, og jeg skulle nå si han fortjener hun han er sammen med nå.