Stemor uten egne barn - har jeg stemmerett??

[Bambi]

Jeg er stemor for to tenåringer - 14 og 16. Selv har jeg ikke egne barn, av den enkle (eller kompliserte) grunn at jeg ikke kan få. Mitt spørsmål er som følger:

Selv om jeg ikke har født egne barn, er jeg dermed sagt en som ikke har noe jeg skulle sagt når det gjelder meninger om barneoppdragelse o.l.??

Min samboer, min søster som har 2 små (+ en i magen) og verden forøvrig synes å mene at jeg ikke har noe å si "fordi jeg ikke vet hvordan det er å være mor". OK, jeg har som sagt ikke født dem, men det forhindrer vel ikke at jeg har mine oppfatninger om hvordan barn bør oppdras allikevel?

Synes generelt sett at barn i dag får en altfor slapp oppdragelse. De jeg har i min omgangskrets har knapt noen plikter, de krever å få være først hele tiden, det å ønske seg noe til jul/bursdag er ikke lenger noe tema, fordi de får det utenom disse tidene allikevel. Muligens er jeg gammeldags, men jeg synes ikke det er for mye å kreve at man kan lære seg til å jobbe for å få noe, ikke bare forlange/forvente at man får det.

Særlig i forhold til mine stebarn blir dette vanskelig. Jeg unner dem alt godt - det er kjekke unger, og jeg er veldig glad i dem. Men det blir vanskelig allikevel når faren vil gi dem "alt", og jeg skulle ønske de kunne strebe litt mer for å oppnå det de vil...

Kinkig tema...

Bambi

[Thomasine]

Selvfølgelig har du noe du skulle sagt du og!! :-)

Og jeg er enig i det du sier - mange unge i dag får for mye for ingenting... :-?

På den andre siden kan det hende det er noe du ikke har vært borti da du ikke selv har oppdratt barn på fulltid. ( Regner med det iallefall da du snakker om stebarn. Kanskje fordomsfullt, men regner med at de bor/bodde fast hos mor...?! )

Jeg er selv ganske "streng" av meg - men saker og ting som alltid har vært viktig for meg, og som også har irritert meg ved andre barn, har jeg nå av erfaring skjønt ikke er så lett å gjennomføre allikevel... :-? :o

Det er lettere sagt enn gjort.

[Gjest Poirot]

Barnas far har vel heller ikke hatt tenåringer før, så dere er vel like nye på feltet begge to. Du bør absolutt ha en del å si, mener nå jeg.

[Bambi]

Takk, begge to.

Jeg påberoper meg absolutt ingen ekspertstatus i denne saken, og som Thomasine korrekt påpeker, så har jeg aldri oppdratt barn på heltid. Men jeg blir allikevel både oppgitt og ikke så rent lite forb*** når mine synspunkter uten videre skal skyves elegant tilside av den grunn.

Jeg anser faktisk meg selv for å være et relativt oppegående menneske selv om jeg ikke kan få barn, jeg.... :cry:

[Gjest Tex]

Som biologisk mor vil jeg si at du vet ikke hva det er å ha egne barn før du har født de selv. Det betyr ikke at en biologisk mor har mer peil på barneoppdragelse enn deg, langt ifra. Men det betyr at hun kan kjenne noen følelser på kroppen som du ikke kan, og at hun har bedre "instinkter" enn deg.

Men hvem som til syvende og sist er istand til å gjøre en best mulig jobb, varierer fra person til person.

Min sønns stemor kan gjøre jobben akkurat like bra som meg, selvom hun ikke ha har egnefødte barn. Det er fordi hun er istand til å åpne hjertet sitt helt og fullt, og tillater seg å prøve og feile.

[Gjest agurk]

Her i huset har vi en stefar, og han har abselutt like mye og si som ho mor selv. Selv om han ikke har egne barn enda. Jeg tror man vokser med oppgaven og barna. man lærer å kjenne barna og hva som er best for de. Dette er jo ikke noe du får utdelt med fødselen, men må lære deg til selv om det er dine egne barn!

[Gjest Anonymous]

Men jeg vil anta det ville medføre komplikasjoner om man trodde man var flinkere enn biologisk mor til å ta beslutninger, og man bevisst gikk inn for å hevde egne oppfatninger og gi imot barnas mor.

[Usikker]

Jeg påberoper meg absolutt ingen ekspertstatus i denne saken, og som Thomasine korrekt påpeker, så har jeg aldri oppdratt barn på heltid. Men jeg blir allikevel både oppgitt og ikke så rent lite forb*** når mine synspunkter uten videre skal skyves elegant tilside av den grunn.  

Helt enig med deg Bambi - vi som ikke har egne barn - vi er da absolutt meningsberettiget vi også. Å bli avfeid i slike spørsmål - sier vel mer om den som avfeier enn om den som blir avfeid........

Om vi ikke har egne barn - så har vi alle vært barn sjøl en gang - og ikke minst tenåringer.

Og som en sa her - hvem som gir best oppdragelse har ikke noe om man er biologisk foreldre eller ikke. Det finnes ingen oppskrift.............

Hvilken mor/far kan med hånden på hjerte si at h*n aldri gjorde feil????

[Gjest Embla s]

Selv om jeg ikke har født egne barn, er jeg dermed sagt en som ikke har noe jeg skulle sagt når det gjelder meninger om barneoppdragelse o.l.??

Min samboer, min søster som har 2 små (+ en i magen) og verden forøvrig synes å mene at jeg ikke har noe å si "fordi jeg ikke vet hvordan det er å være mor". OK, jeg har som sagt ikke født dem, men det forhindrer vel ikke at jeg har mine oppfatninger om hvordan barn bør oppdras allikevel?

Synes generelt sett at barn i dag får en altfor slapp oppdragelse. Kinkig tema...

Bambi

Vel, du kan jo mene og tenke det du vil, men det er mulig at det er aspekter du ikke tar med i betraktning. Det kan nok virke irriterende når barnløse kommer med velmenende, gode råd som i bunn og grunn bare får foreldre til å føle seg utilstrekkelige.

For: Hvorfor er det ALLTID slik at når barnløse skal "få lov til å bry seg" så er det med negativt fortegn?! Hvorfor er det ingen barnløse som syns at vennene sine gjør en strålende jobb med barna sine?

Og: Selvfølgelig er det mye som "er lurt" mht det å ha barn. Barnløse ser dette like godt som foreldre. Forskjellen er at foreldre har (smertelig) erfart at det ikke er alt "lurt" som lar seg gjennomføre i praksis. Foreldre kommer til kort i fht "den perfekte verden"..

[Gjest Anonymous]

Så man kan kun vite hvordan det er å være mor og oppdra barn om man har født dem selv???

Har BIOLOGISKE mødre bedre forstand på oppdragelse??!!

Dette er det største sprøytet jeg har hørt. Detet vitner om lavpannede, uintelligente og fordomsfulle kvinner som ikke har den minste peiling om hva de snakker om.

Jeg har selv adoptert mine barn, og kan med min beste vilje ikke klare å se forskjellen på meg og biologiske mødre!!

Ei heller klarer jeg å forstå uttalelser om at stemødre ikke kan forstå det å være mor uten å ha født dem.

Jeg blir utrolig provosert av "opphøyelse" av mor som den eneste rettmessige oppdrageren. Hva med far da?? Han har jo ikke født et eneste barn...

Det er helt klart at en stemor som er glad i ungene er i stand til å oppdra barn. Hun er gjerne også flinkere til å se ting i et annet perspektiv.

Hun er en like god veileder som noen andre!! (Forutsatt at hun er et opplyst engasjert menneske).

Skam dere BIOLOGISKE MØDRE!!!!

[VesleBråka]

Som biologisk mor vil jeg si at du vet ikke hva det er å ha egne barn før du har født de selv.

Javel, så min nære slektning som har adoptert barn istedet for å føde dem selv vet ikke hvordan det er å ha "egne" barn? Eller vet ikke særlig om det å være mor? Absurd, spør du meg.

De kom når de var babyer, og det er mange som føder dem selv som ikke ammer også. Den familien synes jeg gjør en strålende jobb med barna sine, så ikke si at de uten barn ikke klarer å se slikt. Noe å lære av for meg. Det jeg synes er slitsomt med den "du vet ikke noe før du har barn selv" er at den er så generaliserende. Den tar utgangspunkt i at når man har født, så kommer all verdens visdom om barn rennende ned i hodet på en. Slik er det da ikke. Man må prøve og feile og finne ut hva som funker for sitt barn. Men kunnskapen og tankene omkring "barnehold" strekker seg da vel lengre for mødre flest også enn til akkurat hva de har personlig erfart?

Den tesen om at man ikke vet noe osv. er like lite anvendelig generelt som hvis jeg sier at "alle mødre idag har ikke peiling på oppdragelse og har derfor uoppdragne drittunger". Det er sant for en del, men slett ikke for alle.

Men jeg ser klart at det er problemer med stemødre/fedre og deres deltagelse i barneoppdragelsen. Jeg synes dog det er tåpelig at faren hevder at han i kraft av far vet mer om det å ha tenåringer, når han aldri har gjort det før og i tillegg går igjennom det sammen med Bambi. Å bli far er da ikke vanskelig, bare et samleie det. Å være forelder er derimot vanskelig, og krever mye refleksjon og kunnskap om den menneskelige natur. Som ikke "er der" kun fordi man klarte av med befruktningen.

Jeg deler forøvrig syn med deg i mangt du skrev om barneoppdragelse i førsteinnlegget Bambi, jeg ble rent varm om hjarterota

[Gjest Myumi]

Som biologisk mor vil jeg si at du vet ikke hva det er å ha egne barn før du har født de selv.

For en utrolig arrogant holdning :o

[Kittykat]

Som biologisk mor vil jeg si at du vet ikke hva det er å ha egne barn før du har født de selv. Det betyr ikke at en biologisk mor har mer peil på barneoppdragelse enn deg' date=' langt ifra. Men det betyr at hun kan kjenne noen følelser på kroppen som du ikke kan, og at hun har bedre "instinkter" enn deg. .[/quote']

Betyr det at barnløse ikke kan utvikle disse følelsene da? F eks en som adopterer et barn vil jo være like glad i det barnet som en biologisk mor.

De finner også ut hvordan det er å ha barn selv om de ikke har født de selv. Det er ikke alle som kan få barn og da er jo alternativet f eks adopsjon.

Jeg har selv 3 barn som jeg har født selv, men hvis jeg f eks ikke kunne ha fått barn, så vet jeg med meg selv at jeg ville vært like glad i de barna som jeg kanskje hadde adoptert eller vært stemor til, akkurat som jeg er i mine biologiske barn og hatt de samme følelser og instinkter

( jeg har et veldig sterkt morsinstinkt som jeg har hatt hele livet ).

Uansett så kan ikke du si til en stemor at hun ikke vet hvordan det er å ha barn før hun har født de selv. Denne stemoren kan ikke få egne barn, men hun er stemor til to tenåringer. Så hun får jo erfaring på lik linje med alle andre da. Ingen vet hvordan det er å ha barn før man får barn, enten det er på den ene eller andre måten.

Man kan heller ikke si at en bilologisk mor kan kjenne følelser på kroppen som ikke andre kan og at hun har bedre instinkter. Jeg er i den tro at steforeldre kan utvikle de samme følelsene. Men det er meg da. For barna er jo en del av denne stemorens liv.

Uff......ble litt innviklende å forklare dette, men jeg tror dere skjønner hva jeg mener

[Gjest Anonymous]

Hva med fedre da?

De føder jo ikke , har de ikke et naturlig omsorgsinstinkt?

Stefaren til datteren min har ufattlig mye bedre farsinstikt en den biologiske faren hadde.

[Gjest Pjusk]

Jeg tror at en som har adoptert eller kommet tidlig inn i barnets liv på annen måte, kan være mor på lik linje med de med egenfødte barn.

Og jeg synes at en stemor selvfølgelig skal få lov til å være med å bestemme reglene som skal gjelde i eget hjem!

Men ofte synes jeg det virker som om de mest kritiske steforeldrene er de som har kommet inn i livet til barna når disse er ganske store + at barna ikke bor fast med dem.

Og her er jeg enig med Embla S:

Vel, du kan jo mene og tenke det du vil, men det er mulig at det er aspekter du ikke tar med i betraktning. Det kan nok virke irriterende når barnløse kommer med velmenende, gode råd som i bunn og grunn bare får foreldre til å føle seg utilstrekkelige.

For: Hvorfor er det ALLTID slik at når barnløse skal "få lov til å bry seg" så er det med negativt fortegn?! Hvorfor er det ingen barnløse som syns at vennene sine gjør en strålende jobb med barna sine?

Og: Selvfølgelig er det mye som "er lurt" mht det å ha barn. Barnløse ser dette like godt som foreldre. Forskjellen er at foreldre har (smertelig) erfart at det ikke er alt "lurt" som lar seg gjennomføre i praksis. Foreldre kommer til kort i fht "den perfekte verden"..

[Thomasine]

Biologisk mor eller ei, det er ikke det som betyr noe.

Alle er vi like glade i barna våre!!

Derimot tror jeg det har noe å si om man bor med barna eller ikke.

Ulike situasjoner oppstår om man bor med barna på heltid enn om man har dem en gang i uka og 2.hver helg. Det "dagligdagse" er kanskje ikke så enkelt å få med seg da... :klø:

Har forresten hørt fra en venninne at hun aldri har sett en så glad "nybakt" mor som en annen venninne av seg som kom hjem fra utlandet med sin nye sønn!!

De hadde strevd så mange år - gleden var enorm!! :)

[Gjest sexysadie]

Det finnes ikke noe slikt som "morsinstinkt". Det er noe kvinner blir sosialisert inn i; det å ønske å bli mødre.

[Thomasine]

Vet ikke om jeg er enig i utsagnet ditt, Sexysadie!? :o

Jeg har aldri fått "beskjed" om at jeg skal /bør bli mor.

Allikevel har jeg alltid visst at jeg kom til å ønske å få barn.

Jeg har venner som ikke har og som sannsynligvis aldri kommer til å få barn - de har hatt den samme oppdragelsen som meg.

De har ikke dette "instiktet" - om du vil!

[Gjest sexysadie]

Vet ikke om jeg er enig i utsagnet ditt, Sexysadie!? :o  

Jeg har aldri fått "beskjed" om at jeg skal /bør bli mor.

Allikevel har jeg alltid visst at jeg kom til å ønske å få barn.

Jeg har venner som ikke har og som sannsynligvis aldri kommer til å få barn - de har hatt den samme oppdragelsen som meg.  

De har ikke dette "instiktet" - om du vil!

fordi den delen av sosialiseringsprosessen ikke virket inn på dem, de ble ikke så indoktrinert i kjønnsmønsteret.

Jeg ble f.eks. oppdratt som gutt omtrent. Det r først nå at jeg har seriøst vurdert om jeg skal få barn eller ei. Før var det ikke i mine tanker heller og jeg så litt ned på de jenter som satt der med drømmende øyne og snakket om babyer.

[Thomasine]

Jammen broren min ( også han oppdratt som gutt!! ;) ) har alltid ønsket seg 3 barn.

1 mere enn vi var. :enig_animasjon:

Dette har han snakket om så lenge jeg kan huske.

Dessuten, hvis du har sett ned på jenter som ønsket seg barn synes jeg det er mere "indoktrinering"!! Hvem ga deg de tankene??!!