Blir gal i hodet! Venner, familie, bosted...

[AnonymBruker]

Det har seg slik at i et par år har jeg bodd på et nytt og ukjent sted sammen med kjæresten. Han har livet sitt her. Jeg har blitt ferdig med studier og generelt ikke visst hva jeg skulle gjøre med livet mitt her. Ramlet inn i depresjon i en periode osv. Jeg har ikke et veldig stort sosialt behov, i alle fall når det kommer til å skulle prøve å bli kjent med nye folk. Har vært spesielt lat her. Det er uansett ikke så lett. Savner mitt gamle hjem veldig nå. Da jeg flyttet brydde jeg meg ikke om så mye annet enn å bo sammen med kjæresten. Tok venner for gitt. Var klar for å gjøre noe nytt den perioden av livet. Nå (når jeg har blitt eldre) har jeg et ønske om å være en del av hverdagslivet til vennene mine, og deres barn osv. Det er ikke lett på avstand. Har også selv lyst på barn og vil kunne dele denne opplevelsen med venner og familie (som bor nærmere det gamle stedet). Problemet er at jeg vil jo også ha hans venner og familie i nærheten, for begges del. Jeg vil ha i pose og i sekk, og vet ikke hva løsningen er. Må våre veier skilles på grunn av dette?! Det gjør -veldig- vondt i magen når man ikke trives, og har disse tankene kvernende i hodet...for å si det sånn.

Anonym poster: 1790c7a5814667521d05ce5cfa0b50fe

[Gjest snoopy_93]

Hva med å møtes på midten? Finne et sted å bo som er midt i mellom dine og hans venner?

Har kjent på følelsen selv også, bortsett fra dette med barn. (Det anser jeg meg selv som for ung til enda)

Han har ca alt av venner og familie "rett rundt hjørnet", mens jeg har to timer med tog for å møte mine.

[Alvina]

Du kan ikke få i pose og sekk. Trives du ikke der du bor? Er det problemer i forholdet? Eller er det kun at du savner venner og familie?

Å flytte midt mellom din manns og din hjemplass løser ingenting. Da får dere det samme problemet begge to.

Endret 1. februar 2013 av Alvina

[Gjest loren]

Jeg hadde samme "problem" med min eks. Jeg flyttet til hans hjemsted.

Etter bruddet har jeg et lite, men godt, nettverk her, og min familie og gamle venner 8 timer unna (og non litt rundt om i landet). Jeg kan ikke flytte fordi vi har barn sammen.

Man kan ikke få begge deler, og som andre nevner, flytter dere midt i mellom skaper dere egentlig bare samme problem, og må starte på nytt på enda et nytt sted. (Litt avhengig av hvor langt det er, vi hadde havnet midt på Dovre hvis vi skulle valgt midt i mellom)

Nå har jeg venner spredt rundt, og ser ikke på langt nær alle så ofte som jeg vil. Men det ble for meg en konsekvens av det at jeg valgte å flytte og få barn.

Tror du ting ville vært anderledes om du hadde et større nettverk der du bor nå?