Overgangen fra studier til jobb...

[Gjest utlogget]

Hva slags jobb har du, Nabodama? :-)

[kiri]

Hei!

Nå har ikke jeg lest hele denne tråden, så det er mulig jeg er overflødig.

Jeg vet om flere som har reagert akkurat som deg. Ikke det at de ikke trives i jobben eller ikke jobbet særlig med studiene før, men det er noe med den følelsen av å være bindt.

Som student over lengere tid vet man at men kan gjøre akkurat det man vil, når man vil. Selv om man stort sett aldri gjør de store utskeielsene er det nok å bare vite at man kan. Når man så begynner å jobbe og denne friheten forsvinner, er det helt naturlig å savne den. Selv om man ikke benyttet seg så mye av den hverken før eller nå. Det er noe med det å miste noe man hadde. At man vet hva man har når man mister det osv.

Jeg vet om flere som nesten har blitt litt deprimerte i denne perioden. Over å tenke "er det sånn her det skal være helt fram til jeg blir pensjonist?!?"

Det har gått seg til for de jeg kjenner. Jeg tror en god ting du kan gjøre er å gå ut en hverdag og være sent oppe. Sov noen få timer og gå på jobb dagen etter. Du blir sikkert trøtt, men du vil likevel finne ut at det går an. Da ser man at man ikke trenger å leve et A4 liv selv om man jobber. Mulighetene er der likevel! Det er bare å beregne litt ekstra kaffe eller battery dagen etter og eventuelt en tidlig kveld dagen derpå. Tenk på småbarnsforeldre som har nattevåkne barn og jobb hele dagen. De klarer seg jo, da gjør du det også!

Lykke til!

[Gjest Embla s]

Jeg begynte å jobbe for ett år siden og syns det var kjempe flott å begynne å jobbe etter mange år med utdanning og strøjobber. Syns det er deilig å bruke noe av det jeg har lært i praksis, syns det er deilig å tjene penger og betale skatt, syns det er deilig å kunne være syk når jeg er syk og ha ferie når jeg har ferie (vel, det siste gjelder ikke enda, da jeg har igjen å levere oppgaven min før ferie blir ferie..).

Også håper jeg at jeg kan gå tilbake og studere mer, når jeg har jobbet i mange år! Ser fram til det

Innimellom kan jeg savne å kunne planlegge dagene helt selv, men et seriøst studie er faktisk en heldagsjobb (og vel så det), så dette med å være student og sitte på kafè hele dagen (eller sove) fungerer uansett ikke i praksis. Ble også drit lei av at venner stadig forventet at jeg skulle stille opp på nytte og hygge ting midt på dagen "siden jeg bare satt hjemme og leste allikevel"..

[Gjest Anonymous]

Jeg er helt enig med deg du som startet dette innlegget. Jeg tenker akkurat det samme som deg og er i din situasjon.  

Kjipe greier..minner litt om slaveri (for å sette det på spissen).  

Å vite at man MÅ hver dag hele uken...akkurat som på barneskole, ungdomsskolen og videregående...er forferdelig. Vi blir tvunget inn i et system av produsenter. Jeg vil egentlig være fri, gjøre hva jeg vil hver dag. Men det får jeg jo aldri gjort mer, før jeg blir pensjonist!  

Takke meg til å avstå fra familie, mann og barn..for da blir forpliktelsene ennå verre: ikke noe frihet igjen da! Herregud...hvordan skal dette ende?  

Selv er jeg 30 år og søker min første faste helstidsjobb nå, pga. lang utdannelse og utenlandsopphold. Jeg er vant til total frihet og gjøre hva jeg vil gjennom de siste 11 årene. Så det kommer til å bli en giga-overgang.  

Når man har stått på så mye og har en lang utdannelse vil man jo gjerne ha mye tilbake, men nei da, i Norge er lønningene stort sett ganske like og gjennomsnittelige for alle...Kjedelig!  

Arbeidslivet ser ærlig talt drittkjedelig ut!

Welcome to the real world

De fleste ville sikkert bare gjort kule ting hele livet, mens pengene bare rullet inn på kontoen.

Nå er det slik at penger ikke vokser på trær....

Jeg ble faktisk litt usikker på om hele innlegget ditt var ironisk - ettersom du først skriver at du aller helst vil være fri, men så ender opp med å snakke om at lønningene i Norge er så "gjennomsnittlige".

Du har 11 års utdannelse, forventer frihet uten forpliktelser og en lønn godt over gjennomsnittet. Det kan jo være betimelig å spørre hva slags utdannelse dette var?