Overgangen fra studier til jobb...

[Gjest Anonymous]

Etter mange år med studier, avsluttet jeg min utdanning for noen måneder siden, og gledet meg til å begynne å jobbe. Jeg trivdes veldig godt med å studere, men var veldig lei av eksamensstress og lesepress på slutten, og gledet meg til å komme ut i arbeidslivet (og ikke minst tjene egne penger!!). Men så ble ikke overgangen helt som jeg trodde....

Jeg har en okay jobb som er veldig relevant i forhold til utdanningen min. Det er ikke "drømmejobben", men arbeidsoppgavene er forsåvidt spennende, kollegaene er greie, lønna okay....ja, jeg har vel egentlig ikke så mye å klage over. Selv om dette i utgangspunktet ikke var den typen jobb jeg helst ville ha, ser jeg jo at jeg har vært heldig som har fått en relevant jobb slik jobbmarkedet er i dag. Men jeg klarer allikevel ikke å være helt fornøyd. Jeg er konstant trøtt og sliten, og føler at livet stortsett dreier seg om jobb. Jeg jobber ikke mye overtid og arbeidsmengden er absolutt overkommelig, men det er vel mer det at jobben tar så mye krefter fordi jeg er så ny, og jeg orker liksom ikke så mye som før på fritiden. I tillegg vet man jo at man må tidlig opp hver morgen også, og da blir det straks viktigere å komme seg i seng i riktig tid om kvelden også. Jeg synes det er skikkelis slitsomt å vite at man MÅ på jobb hver dag, og at man ikke bare kan sove litt lenge en dag dersom man vil det, eller bare spontant avtale lunch på kafe el.l. Ikke misforstå meg: I løpet av hele studietiden, var jeg nesten aldri borte fra forelesninger, og jeg er veldig sjelden syk, så det er ikke det at jeg har for vane å sove bort dagene eller ligge syk ofte, men bare tanken på at det går utover så mange andre og at man må avlyse mange møter og avtaler dersom man skulle være syk en dag etc., gjør at jeg blir veldig stresset og stresser med å sove nok etc. I tillegg kommer stresset med å ikke føle at man kan jobben så godt, redselen for å gjøre mange feil etc. desssuten savner jeg studietiden hvor man møtte venner på forelesninger hver dag, spiste lunch på kafe etc. Kollegaene mine nå er kjempegreie, men er jo på alder med foreldrene mine, så man blir jo ikke akkurat omgangsvenner...

Dette ble et langt innlegg, og jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette...lurer vel kanskje bare på om det er andre som kjenner seg igjen i dette? Jeg har jo snakket med mange som sier at det første året i jobb er veldig tøft, så kanskje det er flere her som har eller har hatt det slik som dette? I det minste kan det være til hjelp å vite at man er flere i samme båt...

[Gjest Poirot]

Ikke noe problem for meg, jeg var på universitetet fra 9-16 hver dag og synes det er deilig å slippe å ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke leste litt ekstra eller på lørdag og søndag. Nå slipper jeg å jobbe i ferier også, kan ha fri helt på ordentlig!! Ikke store overgangen, med andre ord, og den overgangen som er er til det bedre!

[Gjest Anonymous]

Hei igjen. Det var jeg som startet denne tråden. Vil bare understreke at jeg også var mye på skolen. Skulket så og si aldri forelesninger, jobbet til sent på kveld etc., så mine arbeidsdager har også blitt mye kortere enn da jeg studerte, men jeg savner friheten til å kunne velge, samt å vite at det ikke går utover andre dersom jeg skulle bli syk en dag (jeg har ikke vært borte fra jobben siden jeg begynte, så det er ikke det at jeg er syk i tide og utide.).

[Gjest Chica i.i.]

Jeg kjenner meg litt igjen. Savner friheten jeg hadde som student, men ser også fordelene med å jobbe!

Som student kunne jeg dra å trene midt på dagen mens det er lite folk på treningssentrene, folkene rundt meg var i samme situasjon som meg, jeg kunne bestemme meg for å dra til syden dagen etter, og gjøre det. Er jo et utrolig frihet og være student. Selv om mange har vanskelig for å forstå det, så er det slitsomt å jobbe, selv om jeg har en stillesittende jobb. Hjernen jobber fullt hele dagen likevel!

men - godt å komme hjem fra jobb, og slippe å ha hengende over seg at jeg burde lese mer. Hadde litt dårlig samvittighet når jeg studerte, om jeg sløvet en hel kveld.

[Gjest Anonymous]

Det føles vel kanskje også litt tungt at de feilene man gjør i jobben kan få større konsekvenser enn under studietiden...det er vel også viktig å ha kolleger å spørre om hjelp, å ha tillit til de, at det er rom for å gjøre feil.

[Gjest Enig]

Jeg er helt enig med deg du som startet dette innlegget. Jeg tenker akkurat det samme som deg og er i din situasjon.

Kjipe greier..minner litt om slaveri (for å sette det på spissen).

Å vite at man MÅ hver dag hele uken...akkurat som på barneskole, ungdomsskolen og videregående...er forferdelig. Vi blir tvunget inn i et system av produsenter. Jeg vil egentlig være fri, gjøre hva jeg vil hver dag. Men det får jeg jo aldri gjort mer, før jeg blir pensjonist!

Takke meg til å avstå fra familie, mann og barn..for da blir forpliktelsene ennå verre: ikke noe frihet igjen da! Herregud...hvordan skal dette ende?

Selv er jeg 30 år og søker min første faste helstidsjobb nå, pga. lang utdannelse og utenlandsopphold. Jeg er vant til total frihet og gjøre hva jeg vil gjennom de siste 11 årene. Så det kommer til å bli en giga-overgang.

Når man har stått på så mye og har en lang utdannelse vil man jo gjerne ha mye tilbake, men nei da, i Norge er lønningene stort sett ganske like og gjennomsnittelige for alle...Kjedelig!

Arbeidslivet ser ærlig talt drittkjedelig ut!

[Gjest Poirot]

Om dere ikke liker fast jobb så kan dere jo starte eget firma.

[Gjest Anonymous]

Poirot: :-x det er lett å slenge ut en slik kommentar, MEN:

når man er nyutdannet og har maks. studielån på nesten 400.000,- som venter på å måtte innbetales, samt at man jo har utgifter som høy Oslo-leie og mat, etc. sier det seg selv at man ikke bare kan "starte for seg selv".

For å gjøre det skal man gjerne ha litt egenkapital, en samarbeidspartner helst, og mulighet for å holde utgiftene lave for en god periode.

Dette lar seg dårlig kombinere med lån som må dekkes samt at man gjerne er i etableringsfasen osv. Så vi har nok ikke annet valg enn å forbli lønnsslaver i noen år først.

:-?

!!

[Gjest Jeg som startet tråden...]

Hei igjen! Det var da godt at noen kjente seg igjen iallefall, så er jeg ikke helt totalt unormal! Jeg synes selvfølgelig jobblivet har mye positivt ved seg, og er glad jeg slipper den konstant dårlige samvittigheten jeg gikk med som student fordi jeg alltid skulle lest litt mer...Men synes samtidig ,som en annen sa her inne, det er tungt å vite at dersom jeg gjør en feil nå, kan det få fatale følger, i motsetning til da jeg var student og visste at mine egne feil bare ville gå utover meg selv.

Jeg har vært innom tanken på å starte eget firma, men synes ikke det er så lurt å gjøre det som helt nyutdannet. Vil gjerne jobbe noen år sammen med andre som har litt mer erfaring og lære av dem først.

[Gjest Anonymous]

Velkommen til de voksnes liv...

For min del var overgangen ganske liten i forhold til det dere beskriver. Jeg jobbet veldig mye ved siden av studiene i en relevant jobb. Og visste derfor hvordan arbeidslivet kom til å utarte seg.

[Crispo]

Synes overgangen har gått greit jeg. Etter 3 år på høyskole med mye jobbing var det greit å få komme ut i arbeidslivet å praktisere litt av det en har lært disse årene. Arbeidsdagene har også blitt kortere.... noe som merkes.... (var av den typen som var på så og si alle foelesninger + leste en hel del i helgene og på kveldstid)Har litt bedre samvittighet nå når jeg tar meg en tur ut eller slapper av på kveldstid :-) Følte lesepresset og presset rundt eksamen da jeg studerte.

Samtidig savner jeg litt denne studietiden, ganske sosialt. Der jeg arbeider nå er gjennomsnittsalderen en god del høyere enn det jeg selv er, så jeg har ikke så mye kontakt med dem på fritiden.

Ser ikke bort fra at jeg om ikke så mange år kanskje setter meg på skolebenken igjen. Er jo som andre har sagt litt frihet i å studere også.... Fordeler og bakdeler er det med alt....

[Gjest Poirot]

Poirot: det er lett å slenge ut en slik kommentar, MEN:

når man er nyutdannet og har maks. studielån på nesten 400.000,- som venter på å måtte innbetales, samt at man jo har utgifter som høy Oslo-leie og mat, etc. sier det seg selv at man ikke bare kan "starte for seg selv".

For å gjøre det skal man gjerne ha litt egenkapital, en samarbeidspartner helst, og mulighet for å holde utgiftene lave for en god periode.

Dette lar seg dårlig kombinere med lån som må dekkes samt at man gjerne er i etableringsfasen osv. Så vi har nok ikke annet valg enn å forbli lønnsslaver i noen år først.

!!

Sorry, da, det var bare et forslag. Kjenner folk som har gjort det slik jeg.

[Suzy]

Sorry' date=' da, det var bare et forslag. Kjenner folk som har gjort det slik jeg.[/quote']

Og det dins gründerhus (hjelp til oppstart), støtteordninger fra SND og masse annet om du virkelig har lyst til å starte opp for deg selv :-)

[Twigi]

....Men synes samtidig ,som en annen sa her inne, det er tungt å vite at dersom jeg gjør en feil nå, kan det få fatale følger, i motsetning til da jeg var student og visste at mine egne feil bare ville gå utover meg selv.

Dette er selvfølgelig avhengig av hvilket yrke du har. Det er forskjell på om en tabbe "bare" koster penger, eller om noen dør, for å sette det på spissen. Men samtidig er det viktig at du vet dette: enhver seriøs arbeidsgiver vet at alle kan gjør tabber. Den eneste måten du kan sikre deg helt mot å gjøre feil - er ved at du ikke gjør noe som helst Så slapp av, tenk mer på alt det riktige du gjør og alt ved deg som er positivt for din arbeidsgiver. Og hvis du gjør en feil - si fra om det, sørg for at du får hjelp til å rette opp igjen så fort som mulig. For all del - ikke forsøk å skjul tabbene dine!

Det er alltid tøft i begynnelsen i en ny jobb. Etterhvert får du mer rutine, du slipper å jobbe så fryktelig hardt for å få til alle ting (tenk hvor vanskelig det var å lære å sykle!)

Med erfaring og rutine kommer overskudd til andre ting. Husk at livet går i faser - det er ikke meningen at du skal gjøre alt på samme tid! Bruk denne tiden til å utvikle deg som yrkesaktiv - få erfaring du kan ha glede av senere. Pust ut - gå en lang tur på ettermiddagen, kos deg litt og hent krefter! Våren er nær

[Hillary-]

Jeg hadde bare jobbet med vasking og vært aktiv i organisajsoner da jeg sluttet å studere. I tillegg kom jeg hjem fra et utenlandsopphold. Likevel ble ikke overgangen så sterk som det du beskriver. Jeg begynte i vikarjobber - mye rutine og lite fagrelevant.

Det slår meg hvor sterk samvittighetsfølelse du har. Det er veldig fint å føle ansvar for jobben. Det er fint at folk ikke er borte i tide og utide og gjør en god jobb. Men jeg vet om folk som har blitt utbrent fordi de ikke har satt grenser for egen jobb og eget ansvar. Du kan være borte en dag! (Jeg vil nesten råde deg til prøve...!!!) Om du må avlyse noe i forhold til andre, så spiller det neppe så stor rolle som du tror. De bare gjør noe annet i stedet...Noen blir kanskje glade fordi de får bedre tid den dagen... Folk er faktisk ganske avslappet. I hvert fall der jeg har jobbet.

Når det gjelder feil, så spørs det hva du jobber med. Se over to ganger. Ikke stress... Du kan det driver med. Du har fått jobben.

Jeg synes det virker som om er i ferd med å opparbeide deg et stressnivå som jeg har sett før hos folk...og som ikke er bra.

Når du sier at alle er like gamle som foreldrene dine, så lurer jeg på om du trives på jobben?

Hvordan liker du det du holder på med? Det går an å se seg om etter noe annet hvis du finner ut at du ikke trives.

Husk at det alltid tar litt tid og er slitsomt å komme inn i en ny jobb og et nytt miljø.

Lykke til. :-)

[Gjest Anonymous]

Jeg håper du ikke tar dette negativt, men vi har virkelig alt vi kan ønske oss her i Norge. Du sier selv at alt er "okey", bare det at du ikke føler at du lever så veldig, eller hva?

Det er utrolig viktig å ha noen andre interesser enn jobben. Hadde du interesser ved siden av studiene? Hva skjedde med dem når du begynte å jobbe?

En annen ting er at man ikke skal slutte å bry seg om det man brydde seg om før. Hadde du en faglig spesialisering i studiene? Kan du på en eller annen måte lenke disse (langsiktig) inn i jobben din? Prøv å kom i kontakt med dem du synes har noe for seg på jobben og finn ut hva de brenner for i jobben.

Jobbeverdenen er den virkelige verden. Vi er veldig priviligerte i stuientiden, men den kan ikke vare for evig.

Jeg er temmelig sikker på at sett under ett finnes det under 5 land i verden der hvor nyutdannede har det like bra som i Norge.

[Gjest Anonymous]

Det er jeg igjen (jeg som skrev det forrige innlegget..). Da jeg leste det så det litt krasst ut, det var ikke sånn ment, jeg prøver bare å si..

HALLO! Alle muligheter ligger åpne foran deg! Vær tilstede i verden og utnytt dem! Ikke vær redd for å gjør feil, å prøve og feile er absolutt helt nødvendig for å utvikle seg!!

[Nana]

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver (du som startet tråden). Har det på akkurat samme måte selv, selv om jeg har mye kortere dager, bedre samvittighet og ikke minst mye mer penger nå enn når jeg studerte. Føler meg også veldig "låst" og vurderer å begynne å studere igjen. Vet ikke helt om jeg tør, er litt vanskelig å si opp en fast jobb og dermed si fra seg en grei inntekt.. men jeg tror jeg kommer til å gjøre det likevel.

Lykke til!!

[Gjest Jeg som startet tråden...]

Her var det mange spennende svar! Jeg må innrømme at jeg satte ting litt på spissen da jeg startet denne tråden, og den situasjonen jeg beskrev var mer slik jeg hadde det for en stund siden, og ikke så mye nå, men jeg hadde allikevel lyst til å få igang en diskusjon rundt emnet, og det var artig å se at så mange har svart! Det er tydelig at det er mange forskjellige opplevelser rundt det å begynne å jobbe, og det er jo bra.

Jeg er veldig enig i at vi har det bra her i Norge, og jeg har mange ganger vært litt flau når jeg har klaget over jobblivet...jeg vet jo innerst inne at jeg er heldig som har en veldig relevant jobb, men føler allikevel at det må være lov til å si at man ikke er 100% fornøyd med tingenes tilstand.

Det er nok viktig å innse at man har lov til å gjøre feil slik mange her har sagt. På mitt arbeidssted er det heldigvis veldig stor takhøyde for slik, og det er også veldig god mulighet for å spørre om hjelp og råd for de som har mer erfaring. Sjefen min er også veldig nøye på å vise at hun stoler på oss og vise oss at vi kan masse selv om vi ikke alltid føler at vi takler jobben så bra. Problemet er vel at en feil i jobben min kan få store følger (og da snakker jeg ikke om penger), og akkurat det ansvaret føltes litt overveldende i starten.

Synes også det var et godt poeng slik en her sa, at må man avlyse noe, så må man, og mange vil kanskje sette prise på å få bedre tid den dagen dersom du avlyser f.eks et møte. det er jo slik jeg føler det når andre avlyser, så...Det var absolutt noe å tenke på.

Det med å ha andre interesser ved siden av jobben er jo veldig viktig, og jeg føler at jeg er flink til det, så tror ikke det er der problemet ligger. Jeg jobber veldig lite overtid, så kan ikke klage på arbeidsmengden.

Alt i alt har jeg ikke så mye å klage over...jeg ser det selv, men synes det var avnskelig å bli vant til ansvaret og det å være så bundet i starten.

Vel, da har jeg kommentert en del av de svarene som har vært her inne...sikkert mye jeg har tenkt underveis som jeg har glemt å skrive, men da kommer jeg tilbake med det senere!!

[Nabodama]

For noen passer det godt å jobbe fra mandag til fredag, fra 8-16, for noen vil det føles som en tvangstrøye, selv om de har en relevant jobb.

Selv jobbet jeg som sykepleier i noen år, og kun på natt. Dette pga friheten det førte med seg, jeg kunne jo gjøre hva jeg ville om dagene. Jeg hadde jo også noen dager fri mellom hver "økt". Det negative var jo å jobbe i helger og på høytider, men jeg syntes likevel jeg var heldig!

Så begynte jeg å studere videre, livet som student er jo også veldig fritt, som du vet.

Etterpå fikk jeg en jobb som var relevant (som du), men som var en typisk mandag-fredagsjobb. Det er klart en kjenner seg mye mer bundet enn før, og at jobben legger beslag på en i mye større grad enn før.

Selve jobben var ok, men ikke mer enn det. Kollegaene greie, hyggelige mennesker, men mye eldre enn meg, og hadde jobbet der i ca 20 år +-.

Nå har jeg vært så heldig å få en jobb der jeg legger opp dagene selv. Kun fredag er kontordag, da går vi gjennom uka, og hvordan det har gått for den enkelte. Total frihet, men en må være strukturert for å fylle kravene, og også påregne en del jobb på kveldstid.

Det er heller ingen toppjobb, men god lønn, og den passer meg så mye bedre enn å ha en jobb som låser meg så fast (mandag-fredag 8-16).

Nå kan jeg faktisk spise lunch med venner, sitte ute i sola og jobbe, dra på trening når det passer meg osv. Helt topp!!!