Sårbar...

[AnonymBruker]

Jeg har "rotet meg opp i" en vanskelig situasjon... Dette kan bli litt langt, men jeg må bare få det ut. Kan begynne med å si at jeg har tenkt på psykolog, men jeg føler dette er for nært å sitte og fortelle til en fremmed som skal holde seg utenfor på alle måter.

For snart to år siden datet jeg en fyr som utad var perfekt på alle måter. Han var snill og god, alle likte ham, mine foreldre elsket ham, han hadde penger, vi hadde mange likhetstrekk, han gjorde alt for meg, stilte alltid opp, og var heller ikke vond å se på. Jeg var ikke fullt så begeistret for ham og hadde en ganske dårlig magefølelse ang fyren hele veien, men siden alle sa at han var så fantastisk ga jeg det hele en sjanse. Vi ble aldri kjærester, men det var sånn folk så oss. Fordi jeg var såpass usikker på ham kom vi aldri så langt at vi hadde sex. For å gjøre en lang historie kort og utelate detaljer så voldtok han meg hjemme hos meg, i min egen seng, mens han både slo meg og kalte meg ekkel, hore, dum, stygg, skitten, nåde meg om jeg sa dette til noen osv.. Så stakk han av, og siden det har jeg ikke hørt noe fra ham. Jeg fortalte alle rundt meg at vi hadde en krangel og bestemte oss for å slutte alt av.

Ca 6-7 måneder etter dette ble jeg kjent med en ny gutt som jeg falt for med èn gang. Han virket som en real kar, han var morsom, snill, smart, og vi hadde en connection fra første stund. Denne sa han virkelig ville satse på meg, han var seriøs. Jeg fortalte ham aldri noe om hva jeg hadde opplevd, jeg har aldri fortalt noen om det. Jeg var lykkelig, og jeg følte at alt kom til å ordne seg. Plutselig hørte jeg ikke noe mer fra ham, han forsvant. Da viste det seg at han hadde hatt sex med ei jente på en fest, og isteden for å si noe til meg valgte han å droppe meg uten et ord. Verdenen min raste sammen, og alle de vonde minnene fra voldtekten kom opp igjen. "Så klart, jeg er jo ekkel, stygg og skitten, hvorfor skulle noen ville være med meg?".

Etter det har jeg holdt meg langt unna alt av gutter og menn, helt til Desember ifjor. Vi har visst om hverandre lenge, men en dag i midten av Desember var det et eller annet som bare sa klikk (for meg) og jeg falt hardt og fort. Vi har hatt et par-tre dater og jeg liker ham bare mer og mer. Vi kjenner hverandre ikke veldig godt, og jeg vet ikke hva han tenker og føler ang meg. Vi har hatt sex èn gang. Alle møter og samtaler utenom når vi treffes har så langt vært på mitt initiativ og han har tydeligvis ikke hatt noe imot det, men nå har jeg bedt ham om å ta kontakt med meg når han vil treffe meg igjen, og det sa han at han skulle gjøre. Jeg tror han merket at jeg blir usikker på meg selv. Det er nesten to døgn siden nå og jeg har ikke hørt noe. Nå kommer dette usikre tankekjøret tilbake, jeg føler at han ikke vil ha meg for jeg er jo ekkel og dum og tydeligvis veldig lett å utnytte. Vi kjenner hverandre som sagt ikke veldig godt, men av en eller anne grunn føler jeg meg trygg nok på ham til å fortelle ham om voldtekten. Jeg vil sette meg ned med ham og fortelle det vonde jeg har opplevd og gått igjennom pga begge disse mennene og det som har skjedd med meg, og jeg vil at han skal bli kjent med den delen av meg og skjønne hvorfor jeg blir så usikker på meg selv.

Jeg er bare så redd for å bli såret igjen! Jeg er redd for at han her ikke skal ta kontakt og ville date meg mer. Redd for at han bare har vært med meg for å være høflig og fordi han ikke ville si nei. Jeg er redd for at disse tankene skal forfølge meg resten av livet og at jeg ødelegger for meg selv og blir dumpet hver gang før jeg får fortalt om det til noen jeg føler jeg kan stole på som kan forstå.

Hva skal jeg gjøre?

Anonym poster: 6eeb8dca19a6286bc90cbb46dad9b418

[Gjest Gjest]

Psykolog. Du er ikke klar for et forhold. Du blir kjent med psykologen og det kommer til å kjennes som din beste venn etter hvert, en venn som ikke kan utnytte deg som denne nye gutten kan.

Hvor gammel er du forresten?

[AnonymBruker]

Jeg er 22.

Anonym poster: 6eeb8dca19a6286bc90cbb46dad9b418

[Gjest Gjest]

Fortsettelse på #2: Slike tema hører ikke hjemme i nye forhold. Det bør være bearbeidet så langt det lar seg gjøre. Selvsagt finnes det unntak hvor det har funket på et vis, men risikoen er stor for at det blir for mye for forholdet. Da ender du opp med at dine følelser av å være mindreverdig blir rippet opp i. Dessuten trenger du et likeverdig forhold, og her kommer du skjevt ut fra første start.

[AnonymBruker]

Fortsettelse på #2: Slike tema hører ikke hjemme i nye forhold. Det bør være bearbeidet så langt det lar seg gjøre. Selvsagt finnes det unntak hvor det har funket på et vis, men risikoen er stor for at det blir for mye for forholdet. Da ender du opp med at dine følelser av å være mindreverdig blir rippet opp i. Dessuten trenger du et likeverdig forhold, og her kommer du skjevt ut fra første start.

Hva mener du?

Anonym poster: 6eeb8dca19a6286bc90cbb46dad9b418

[Gjest Gjest]

Mitt råd: Bruk årene fremover på terapi og utdanning. Bli så sterk og trygg på deg selv du bare kan. Du har god tid til kjærester etter det, og du trenger personlig trygghet for å kunne fungere i et likeverdig forhold over tid.

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, og jeg er enig med de over, du er ikke klar for et forhold enda.. Jeg har opplevd noe veldig vondt selv, for mange mange år siden, da var jeg fra 9-11år. Og etter at jeg begynte å skjønne hva som egentlig hadde skjedd, i 14-15 års alderen, tok det meg minst 6 år før jeg var klar for å møte gutter og date.. Og jeg anbefaler absolutt psykolog, i begynnelsen vil du kjenne deg veldig sårbar og naken hos, men jeg lover at etterhvert så kommer det av seg selv og du vil føle deg mye bedre. Og ikke start et forhold med å fortelle hva du har opplved, det er for tungt å bære for en annen person å bære..

Uansett, alt kommer til å ordne seg etterhvert. Du trenger tid til å bearbeide dette, og jeg snakker av erfaring, tiden leger ALLE sår! Det kommer til å gå bra og din selvfølelse kommer til å vokse igjen en dag Ha troa

Anonym poster: 0cf2efc67123c3f5e5b854f6f89fec6a

[Gjest Gjest]

Hva mener du?

Anonym poster: 6eeb8dca19a6286bc90cbb46dad9b418

Dere får ikke et likeverdig forhold når du kommer med mange issues som han føler seg presset til å hjelpe deg med. Derav skjevt ut.

[AnonymBruker]

Nå er ikke dette noe jeg går rundt og tenker på til daglig og det gnager ikke på meg hver dag, men når jeg havner i situasjoner som denne - hvor jeg ikke vet om han liker meg eller ei, jeg kan bli såret, ting er usikkert o.l, så begynner det å komme tilbake alt sammen og jeg kommer inn i en slags downward spiral.

Ts

Anonym poster: 6eeb8dca19a6286bc90cbb46dad9b418