Hjelp! Jeg går i oppløsning

[AnonymBruker]

Håper med dette innlegget at noen har råd eller bare kan fortelle meg- at dere-kjenner-dere-igjenn.. det hadde hjulpet

Jeg er en gift trebarnsmor (barn født 03, 05 og 11) jeg studerer deltid og tar ekstra jobber.. mannen min jobber skift og er i perioder mye borte, da sitter jeg hjemme alene om allt ansvar og gjøremål..

1 åringen vår er super aktiv, nyskjerrig og tempramangsfull, han må voktes alle sine våkne timer ellers finner han på det mest utruligste. han har full barnehageplass, men er syk minst en gang i mnd om ikke mer.. dem to andre begynner å bli stor men krever jo sitt.. de har venner på besøk og må motiveres veeeldig masse til leksearbeid. foreldremøter jeg ikke rekker, telefoner fra lærere som forteller at ullgenseren tl 7 åringen er kommet bort, venninder som blir sur om jeg ikke får tid å svare på sms på timen..aaahhh !!. i mellomtiden hoper klesvasken seg opp, og huset svømmer i rot.mailboksen hoper seg opp av innleveringsskrav i studiene..

. i dag har jeg f.eks hvert hjemme med syk 1 åring.. jeg har rydda veier etter han og prøvd å holde orden..ved leggetid var det alikevel så rotete her at jeg ville gråte.. skjønner ikke at det er mulig.. jeg er så sliten og stressa.. masse skolearbeid jeg ikke får gjort, tilbud om jobb jeg må si nei til.. løper som en gal her hjemme og ser liksom ikke ende i tunnelen..

Hvordan holder dere ut? hvor finner dere styrken?? det som sliter meg ut er egentlig ikke det jeg gjør, men tanken på allt jeg ikke rekker over.. når mannen min er hjemme hjelper han godt til takk og pris, men periodene er så orte at jeg føler ikke jeg rekker å komme meg ovenpå igjen...

helgene han jobber er jeg kun hjemme og passer barn og holder huser någenlunde representabelt.. snakker mange ganger ikke til ett menneske over 9 år.. ta 1 åringen med på besøk er døfødt... han river ned duker, veltr kaffekopper drar ut dvd hyller og styrer..tror ingen vil ha oss på besøk enda hehe.

er jeg alene med å føle at hvær dag er et slit?? når tror dere at dette vil begynne å avta?? jeg vet jeg ikke er i en unik situasjon, jeg ber ikke om diplom.. men det hadde vært så godt å høre fra noen i samme båt.. vet det fins mange snille mennesker her inne :-)

Anonym poster: c1c54023720f39fbd942675b79c82c46

[AnonymBruker]

Slapp av, du er nok helt normal!

Jeg kjenner meg godt igjen, og jeg har bare 2 barn.

Det er helt sinnsykt hvor mye så små barn klarer å rote!!!

Og det er alltid ett eller annet man ikke rekker å gjøre...

min eldste er bare 2,5 år, så jeg aner desverre ikke hvor lenge det varer.

Stor klem til deg:)

Anonym poster: 739b7d627aaffdfd15f08f0fe4e667c5

[AnonymBruker]

Og jeg har bare ett barn, på 3,5, og føler det noen ganger på samme måte. Så du er så absolutt ikke alene om å føle det på den måten

Det som hjelper meg, er å kreve egentid iblant. Enten må mannen trå til når han er der, sånn at jeg kan dra på kino alene, eller på kafé, eller shopping, eller bare gå meg en lang tur, besøke en venninne - et eller annet hvor jeg selv er i fokus og jeg ikke trenger å tenke på det som er innenfor husets fire vegger. Vi vurderer også å betale for vaskehjelp én gang i måneden. Ikke fordi vi ikke kan holde rent selv, for det kan vi om vi prioriterer vaskingen foran andre ting som vi pr nå føler er viktigere. Men det blir gjerne sånn "fort og gærdig"-rengjøring en gang i uken. Da hadde det vært godt om noen kom og gjorde skikkelig reint én gang i mnd, så trenger man ikke ha så dårlig samvittighet for at man ofte bare drar kjapt over selv.

Ang rot: der prøver jeg å være ganske striks med det ene barnet vi har. Det skal ryddes opp med jevne mellomrom, i stue, på kjøkken, og alle andre rom som ungen drar med seg leker til. Avtalen er, at dersom det ikke er ryddet opp innen en tid vi har blitt enige om, så går lekene i søpla. Barnet har erfart at mamma ikke tuller - lekene går virkelig i søpla om de ikke ryddes opp - og derfor har det blitt mye enklere å få ungen til å rydde opp etter seg. 1-åringen er selvsagt for liten til dette, men de to største ungene har ikke vondt av å hjelpe til litt med rydding. Rydde sitt eget rot selvsagt, men også hjelpe til med andre ting, som å rydde litt etter lillebror. Dersom de får f.eks en liten ukelønn for å hjelpe til, vil du slippe den evige "det er urettferdiiiiig, det ække jeg som har rotaaaa!!!"

Ang deltidsstudiene: er dette noe du kan sette på pause en stund? Kanskje det blir litt mye å skulle studere deltid med en aktiv ettåring i hus, en mann som er lite hjemme, og to andre barn som trenger mye oppfølging ifht til lekser osv. Det blir rett og slett litt mye syns jeg. Enten det, eller så må du rett og slett forsøke å ordne med litt avlastning på annet vis. Barnevakt et par kvelder i uken for eksempel? Noen som tar seg av ungene noen timer et par kvelder i uken, mens du drar på en kafé eller noe og enten bare slapper av, eller bruker tiden til å lese/studere/gjøre oppgaver?

Du skriver at mannen din jobber skift og i perioder er mye borte - er det ifbm jobben han er mye borte? Eller er det noe annet? Har han muligheter til å endre arbeidstider osv, så han kan være mer hjemme og tilstedeværende for både barna og deg?

Jeg vet ikke, jeg håper du/dere finner noen gode løsninger på dette, for i mine ører høres det ut som du har alt for mye å skulle holde styr på alene. Noe må vike, hvis ikke du skal gå inn i veggen med et syngende smell. Sender mange klemmer din vei

Anonym poster: fbbe6b4ad7e81fb1bb66fcd8e584226f

[Mafalda]

Du er ikke alene, kjære deg!

Og jeg synes det høres ut som du gjør så godt du kan og vel så det!

Ettåringsperioden er jo et slit uten like også. De kan "alt" og skjønner ingenting, og ikke før har mor snudd seg før det er mel på gulvet og CD'er i hele sofaen... Det hjelper sikkert ikke stort nå, men om et par år er i alle fall akkurat den delen av det litt lettere å håndtere.

Hvordan holder dere ut? hvor finner dere styrken??

Styrke og styrke, fru Blom. Det er vel bare så enkelt som at vi ikke har noe valg?

er jeg alene med å føle at hvær dag er et slit?? når tror dere at dette vil begynne å avta??

For å være litt brutal, så er jeg jammen ikke sikker på at det kommer til å avta i det hele tatt?

Min erfaring er at det bare byttes ut med nye "må gjøre"-oppgaver. Ikke før er tassen stor nok til å knyte sine egne sko, før han havner på talentlaget i fotball og skal kjøres seks ganger i uka. Ikke før er du ferdig med barnehageutgiftene, før jenta får seg en hobby med mye oppfølging og dyr reisevirksomhet, å jobbe litt mindre er ingen mulighet dette året heller. Bytt ut grøt på veggene og bleieskift med hjelp til gangetabellen til skolebarn som ikke liker matematikk og løping til FAU-møter... Ikke før er du ferdig med småbarnsfasen, før bestemor blir syk og du må jo stille opp der også. Saken er at i det vi pådrar oss mann, flere barn, og foreldre, så har vi et hamsterhjul som i hvert fall kommer til å gå i 15-20 år. Eneste som funker er å holde fast på en dose humor og godt humør, og prøve å se det morsomme i at "alenetid" er et begrep fra en svunnen tid som nå kun finnes i ordbøker

Lykke til. Stay sane!

[MJ1982]

Du er ikke alene, kjære deg!

Og jeg synes det høres ut som du gjør så godt du kan og vel så det!

Ettåringsperioden er jo et slit uten like også. De kan "alt" og skjønner ingenting, og ikke før har mor snudd seg før det er mel på gulvet og CD'er i hele sofaen... Det hjelper sikkert ikke stort nå, men om et par år er i alle fall akkurat den delen av det litt lettere å håndtere.

Styrke og styrke, fru Blom. Det er vel bare så enkelt som at vi ikke har noe valg?

For å være litt brutal, så er jeg jammen ikke sikker på at det kommer til å avta i det hele tatt?

Min erfaring er at det bare byttes ut med nye "må gjøre"-oppgaver. Ikke før er tassen stor nok til å knyte sine egne sko, før han havner på talentlaget i fotball og skal kjøres seks ganger i uka. Ikke før er du ferdig med barnehageutgiftene, før jenta får seg en hobby med mye oppfølging og dyr reisevirksomhet, å jobbe litt mindre er ingen mulighet dette året heller. Bytt ut grøt på veggene og bleieskift med hjelp til gangetabellen til skolebarn som ikke liker matematikk og løping til FAU-møter... Ikke før er du ferdig med småbarnsfasen, før bestemor blir syk og du må jo stille opp der også. Saken er at i det vi pådrar oss mann, flere barn, og foreldre, så har vi et hamsterhjul som i hvert fall kommer til å gå i 15-20 år. Eneste som funker er å holde fast på en dose humor og godt humør, og prøve å se det morsomme i at "alenetid" er et begrep fra en svunnen tid som nå kun finnes i ordbøker

Lykke til. Stay sane!

hehehehe for et hærlig og humoristisk svar akkurat hva jeg trengte :-D her må vi holde humoren og ironien i livet skal vi komme oss til pensjonisttilværelsen :-D

Neeei denne rundansen er vel neppe over enda... men det som nesten brenner meg mest ut et facebook oppdateringene til enkelte super mamma-lover-housewifene som florerer.. 104 nystekte boller, nypolert hus, svømehaller, skiturer, pølsegrilling, spinningstimer og laks til forett..baaaah.. ikke det, jeg gjør ting med barna mine..men gud om jeg ikke orker å rope ut om det...jeg skal aldri plage andre med min egen motbydelige lykke skal være sant !!

samfunnet krever en vanvittig sterk ryggmarg... ikke skal vi bare ha veldresserte barn, steke vaffler til hele nabolaget på søndager, sitte i styret i alskens fritidsorganisasjoner, jubbe fulltid, studere og få høyere utdanning, ha flotte interiør hjem osv...på toppen av dette skal vi i tilegg se fitt og muskuløs ut, vi hør og bør trene minst 3 ganger i uka, jogge, spise sundt og ha vippe extentions og løsneggler..aaah.. svett bare tanken jeg !!

[Gjest navnelapp]

Pass på så du ikkje samanliknar di eiga innside med andres utside. Det er lett å sitte på facebook og skryte, dei har det nok ikkje så strøkent heime, dei heller. Det går alltid ut over noko, det kan eg love deg.

[Mafalda]

Neeei denne rundansen er vel neppe over enda... men det som nesten brenner meg mest ut et facebook oppdateringene til enkelte super mamma-lover-housewifene som florerer.. 104 nystekte boller, nypolert hus, svømehaller, skiturer, pølsegrilling, spinningstimer og laks til forett..baaaah.. ikke det, jeg gjør ting med barna mine..men gud om jeg ikke orker å rope ut om det...jeg skal aldri plage andre med min egen motbydelige lykke skal være sant !!

Vet du, jeg er ganske sikker på at en god del av det "Åh, så deilig på trening, nyvasket hus, deilig middag, nybakte boller, snille barn og super mann, gleder meg til Spa i morgen!"-tjatet er rent skryt. Eller i det minste en veldig redigert versjon av sannheten.

Jeg kjenner noen kule damer som legger ut slike statuser OG mindre rosenrøde ting på Facebook. Det er mye morsommere enn de som bare drikker Chablis, trener, shopper og viser frem huset sitt hele tiden. For du kan banne på at det ikke bare er rosenrødt der i gården heller...

[Mayami]

Vet du, jeg er ganske sikker på at en god del av det "Åh, så deilig på trening, nyvasket hus, deilig middag, nybakte boller, snille barn og super mann, gleder meg til Spa i morgen!"-tjatet er rent skryt. Eller i det minste en veldig redigert versjon av sannheten.

Her er sannheten:

Trening= gå til barnehagen og hente (fordi bilen er på reparasjon) for så å dra ungen og fire kolli baggasje hjem gjennom snøen

Nyvasket hus=hurra jeg rakk å sette inn i oppvaskmaskinen før de ringte fra skolen for å si at 2.klassingen hadde spydd og jeg måtte hente han!

Deilig middag/nybakte boller=er inviter på middag til svigers fordi de synes at ungene bør få noe annet enn Toro til middag (selv om vi faktisk hadde hjemmelaget lapskaus en gang i forrige uke)

Snille barn = har enda ikke lugget av hverandre anseelige mengder hår

Super mann = reiste innom SFO på tur hjem for å hente sekken skolesekken til eldstemann som han hadde glemt der da han gikk hjem

Spa i morgen = en dusj i fred og ro før alle andre har stått opp - hurra for lørdag!!

[Gjest annemor30]

Velkommen i klubben! Sitter nå midt i en haug med rene klær som skal brettes og drikker en kopp med te!! ingen som forstyrrer meg med tekoppen for da VET de at de må hjelpe til Jeg skal få blandet en kake idag,kun med fløte og vann*ler* Kjære hvemsomhelstdutrorpå TAKK FOR KAKEMIX

[Gjest Gjest]

er livet med barn bare en endeløs rekke av "må" og "bør" gjøre ting da?

fra bleier til klesvask - søl og rot - fritidsaktiviteter - henting - oppfølging - passe på at tenåringen ikke drikker seg for full ....

hvorfor får vi barn da?

[Mafalda]

er livet med barn bare en endeløs rekke av "må" og "bør" gjøre ting da?

fra bleier til klesvask - søl og rot - fritidsaktiviteter - henting - oppfølging - passe på at tenåringen ikke drikker seg for full ....

hvorfor får vi barn da?

Fordi det ikke finnes noe mer spennende enn å være med på reisen fra en baby blir født til den blir et voksent menneske? Sånn tenker jeg, i hvert fall. Å se poden vokse opp, lære nye ting, fungere sosialt, tilegne seg egne meninger og verdier, det er jo et eventyr!

Og så er det utrolig mye moro på veien. Slitsomt, absolutt, men jeg tror ikke jeg hadde vært et lykkeligere menneske om jeg kunne jobbet masse overtid og deretter sittet på terrassen med et glass vin og en god bok hver eneste dag. Da gjør jeg heller det en sjelden gang innimellom, og setter ordentlig pris på det, og bruker de fleste dagene på en eller annen sidelinje med en kopp lunken cup-kaffe, eller fester hårspenner og ballettsko på en superglad og entusiastisk femåring. Sove lenge kan jeg gjøre senere

Tillegg: nå er dette bare min mening da. Vet ikke om TS henger med på den, men jeg vil tro at det ikke er uvanlig at man som mamma egentlig synes tilværelsen er bra, selv om det blir mye slit og grå dager med masse "skal" og "må"...

Endret 14. februar 2013 av Mafalda

[Gjest celine]

Her er sannheten:

Trening= gå til barnehagen og hente (fordi bilen er på reparasjon) for så å dra ungen og fire kolli baggasje hjem gjennom snøen

Nyvasket hus=hurra jeg rakk å sette inn i oppvaskmaskinen før de ringte fra skolen for å si at 2.klassingen hadde spydd og jeg måtte hente han!

Deilig middag/nybakte boller=er inviter på middag til svigers fordi de synes at ungene bør få noe annet enn Toro til middag (selv om vi faktisk hadde hjemmelaget lapskaus en gang i forrige uke)

Snille barn = har enda ikke lugget av hverandre anseelige mengder hår

Super mann = reiste innom SFO på tur hjem for å hente sekken skolesekken til eldstemann som han hadde glemt der da han gikk hjem

Spa i morgen = en dusj i fred og ro før alle andre har stått opp - hurra for lørdag!!

Fantastisk innlegg, Mayami!

Som enslig forsørger med tre jobber kjenner jeg meg godt igjen! Det året jeg satset på videreutdannelse og førerkort samtidig med de tre jobbene, turte jeg nesten ikke å be mine egne foreldre inn, da det ikke engang var ryddet stier så vi kom fram i leiligheten, men baserte meg på å hoppe fra bar flekk til bar flekk... Så, etter noen måneder i totalt kaos, kom sommeren, og jeg kunne ta meg to ukers sammenhengende ferie, så jeg fikk ryddet opp (og kastet flyttelasset til x'en som han ikke hadde baller nok til å hente). Det hjalp masse!

Trøsten er iallefall at noen faser i livet er verre enn andre, dvs at det også finnes faser som er bedre. Og det er akkurat det det er - faser! Nå har ungene blitt litt større og kan bidra litt mer hjemme, så ikke alt faller på meg. Vi har hatt tid til å snakke om hvordan vi vil ha det hjemme, og hvordan vi alle kan bidra slik at vi kommer dit. Ok, det kan ta mye tid og energi å få minstemann til å ta sin del av støvsugingen fortsatt, men we're getting there :-)

Så får supermammaene legge ut så mange statuser de bare vil om sine pyntede, nyvaskede hjem :-) Jeg regner med at det er lettere å sitte på facebook og skryte, enn å se seg rundt på alt de burde ha gjort istedet :-D

[Sophie-Ann]

Jeg tror du stiller for høye krav til deg selv, og det må du slutte med. Jeg er alene med to, og leiligheten min ser til tider ut som et bombet ****hus, men jeg tar litt og litt. Jeg prøver å finne ut hva som er viktigst og prioritere dette. Kanskje dere skal ta dere råd til en vaskehjelp? Jeg hadde en nabojente som vasket en gang i uken hos meg, og det hjalp veldig. Ellers har jeg ikke så mange gode råd, annet enn at det går over, heldigvis!

[Pinkee]

Klarer du ikke kravene, så senk dem! krav kan faktisk senkes laaangt under 0-punktet, så-det-såååå

Skjønner du sliter, men slik er det å ha småbarn, å som nevnt tidligere, det blir ikke bedre Bare annerledes.

Slappe av, ja, det skal vi gjøre på aldersheimen!!

Men, det med vaskehjelp er ikke bare dumt nei, hvis du husker på at du må rydde før hun kommer

Men, første post på programmet, drit i disse skryte-bertene som har alt på stell, dem lyver garrantert.

pS! ting blir bedre etterhvert som ungene vokser til, om 1-2 år så er mye gjort

[Gjest Magdalene]

er livet med barn bare en endeløs rekke av "må" og "bør" gjøre ting da?

fra bleier til klesvask - søl og rot - fritidsaktiviteter - henting - oppfølging - passe på at tenåringen ikke drikker seg for full ....

hvorfor får vi barn da?

Nei, det er heldigvis ikke slik for alle

[Gjest annemor30]

Jeg ser på denne tråden som en " er det flere som har det som meg" jeg er sikker på at ts har mange gode stunder og gleder med barna sine ;-) slik som meg selv;-) men mange ganger virker alt så uendelig rotete med for mange planer:-)

[Eudyptula]

Nå er det engang sånn at alt kan ikke planlegges og forutses ned til minste detalj.

TS, noen ganger er det slik å ha barn. Man har bare rett og slett lyst til å ta med seg lommebok og pass og dra til nærmeste flyplass og hive seg på et hvilket som helst fly, bare for å komme seg vekk.

Og så kommer de gode stundene, da jeg kjenner på hvor godt det er å ha disse barna, hvor glad jeg er i dem og hvor mye glede de gir meg.

Er forøvrig enig med dem som sier at du kanskje gaper over litt mye, er det noe du kan nedprioritere? Mitt hjem er ikke strøkent, og jeg lager ikke mat fra bunnen hver dag, det kan jeg love deg. (Hvis jeg legger ut noe skryt på Fb, er det fordi det skjer så sjelden )

[AnonymBruker]

Skjønner ikke de menneskene som skal gape over alt. Som skal ha 3-4 barn, som også skal studere, jobbe, ha mann og hus. Hvorfor tror man at man kan være 2 steder samtidig?? Du lar et skure og gå pga ungene får ikk det de trenger. Du burde ventet med skolegangen til de ble eldre da. Eller ikke fått alle de barna før skolen var ferdig. Og du skal også jobbe ved siden av. HALLO. Det er 3 store og alvorloge ting PÅ EN GANG DETTE. Ungene må få blir priorotert først, og da MÅ du roe ned de andre tingene. De er ikke poulære de foreldene som aldri dukker opp på foreldremøter og som ikke hjelper med lekser.

Jeg jobber 50% Har 3 barn og mye tid til dem. Kunne aldri begynt på skole, eller 2-3 kurser utenom her da. Man kan IKKE være med på alt. Noen mennesker må lære seg å PRIORITERE!!!

Anonym poster: 50b10f4cd67d4de63867b51be50ce0ee

[Harlekin]

Skjønner ikke de menneskene som skal gape over alt. Som skal ha 3-4 barn, som også skal studere, jobbe, ha mann og hus. Hvorfor tror man at man kan være 2 steder samtidig?? Du lar et skure og gå pga ungene får ikk det de trenger. Du burde ventet med skolegangen til de ble eldre da. Eller ikke fått alle de barna før skolen var ferdig. Og du skal også jobbe ved siden av. HALLO. Det er 3 store og alvorloge ting PÅ EN GANG DETTE. Ungene må få blir priorotert først, og da MÅ du roe ned de andre tingene. De er ikke poulære de foreldene som aldri dukker opp på foreldremøter og som ikke hjelper med lekser.

Jeg jobber 50% Har 3 barn og mye tid til dem. Kunne aldri begynt på skole, eller 2-3 kurser utenom her da. Man kan IKKE være med på alt. Noen mennesker må lære seg å PRIORITERE!!!

Anonym poster: 50b10f4cd67d4de63867b51be50ce0ee

For et bedrevitende innlegg. Innbiller du virkelig at du vet alt om hvordan livet til TS' familie er fra ETT frustrasjonsinnlegg?

TS jobber deltid, det skriver hun. Hun skriver ikke hvor mye hun studerer, så det er ingen grunn til å dømme utifra det.

Jeg tror absolutt TS' barn får det de trenger, selv om TS glemmer ting av og ting og lar ting skure og gå til tider. Ingen unger tar skade av det.

Nå trenger hun hjelp, ja, med å prioritere, men det er ingen skam. Ta det litt med ro.

Endret 14. februar 2013 av Alice i Eventyrland

[Norbertine]

Tråden er ryddet for krenkelser og avsporinger.

Alice i Eventyrland, mod