Kan jeg ikke bare komme over denne eksen? ææææ....

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en fyr inntil i høst. Da vi hadde det bra, var det fantastisk! !

Men innimellom kunne han bli usikker, da snakker jeg omm i forskjellige sosiale settinger. Disse gjorde at han mer eller mindre endret persolighet, ikke til å bli en dritt, men til å prøve å virke autoritær og tøff, var stressa og på "et annet sted".

Denne versjonen av han var vanskelig for meg å forholde meg til.

Etterhvert som han begynte på høgskolen kom denne mer og mer frem, og til slutt fikk jeg ikke puste og kastet ham ut.

Savnet sånn denne gode herlige gutten som ble for vanskelig å få frem igjen. Jeg ga opp.

Nå sitter jeg her og aner ikke hva på jorda jeg skal gjøre.

Tenker bare på den fine fyren han var og hvor godt vi hadde det.

Men holder meg unna da han viser lite interesse for å snakke om det.

Tips til hvordan jeg kan komme meg over han?

(Dating funker ikke, det er jeg ikke klar for enda. Har aldri klart å glemme noen med såkalte rebounds, gjør det bare verre for min del. )

Anonym poster: ae1b3f38286417c2cb45af769a2f2342

[Nettinettet]

Kanskje det hjelper å gjøre det jeg har gjort:

Å se på helheten til eksen, og ikke bare den ene delen av han som var bra. Han er ikke den rette for deg fordi han inneholder ikke den totalpakka som gir jeg den ekstra gode trygge følelsen.

Det du savner, den flotte delen av han som du hadde det så bra med, er en del av mannen med stor M for deg, som du fortsatt leter etter men enda ikke har funnet. Han som har de tingene du likte med eksen din, men også så mange andre gode ting som vil gi deg tryggheten du savnet sammen med eksen.

Det er ofte slik når vi blir single (selv om det jo er frivillig) så savner vi personen vi var sammen med fordi vi ikke finner noen som vekker det samme i oss. Sannheten er at vi har savnet noen hele tiden, vi tok bare til takke med en som var bra nok også i det forrige forholdet.

Legg fokuset på den rette og ikke på eksen, og gjør ting som gir deg glede i hverdagen til du plutselig treffer den rette, eller er klar for å lete etter han.

[AnonymBruker]

Takk for et godt svar!:-) Har ikke sett på det slik før, er vel noe med det at man blir helt opphengt i personen man savner.... (?)

Jeg prøver å følge rådet ditt og skifte fokus, tenker kanskje det blir litt krangel med meg selv når noe i meg vil sette fokuset tilbake på ham. Da får jeg vel brette opp ermene og dytte de tankene unna.

Hvor lang tid tok det før du var over verste kneika?

Merker det går i bølgedaler her, eneste som har vært vanskelig er da det blir så mye savn blir det sterkere for hver gang... Sukk... disse følelsesgreiene ...:-P

Anonym poster: ae1b3f38286417c2cb45af769a2f2342

[Nettinettet]

Hvor lang tid tok det før du var over verste kneika?

Problemet mitt var at han nektet å gi slipp i veldig lang tid.. så jeg valgte å gi det en ny sjanse etter ett år. Samtidig hadde jeg jobbet mye med meg selv det året og hadde nok begynt å se min egen verdi selv om drømmen om hvordan han kunne bli var for sterk. Når vi ble sammen igjen og det falt tilbake til det samme gamle var jeg ferdig med han. Jeg innså at hverdagen og gleden i den var viktigere enn at vi hadde det fint i ferier. Jeg ville bli behandlet godt hele tiden, ikke bare innimellom. Så etter noen måneder ble det slutt og jeg har aldri tenkt på han følelsesmessig etter det. Det er nå to år siden.

Jeg har også blitt veldig bevisst på det med forelskelse i forelskelsen det siste året og ser nå hvordan alt for mange hiver seg inn i nye forhold fordi de TROR de har møtt den rette, uten å kjenne personen godt nok. Så innser man etterhvert at det er mange ting man ikke trives med blant det fantastiske man så i begynnelsen. Drømmen om den ekte kjærligheten påvirker oss til å ta forhastete avgjørelser tror jeg.

Og når man finner en som man virkelig passer sammen med og gir en indre ro så ser man at det var verdt å vente på! <3