Ny jobb og gruer meg så forferdelig!

[AnonymBruker]

Begynner i morgen i en ny jobb som jeg er overrasket over at jeg fikk da jeg kan ingenting om det jeg skal drive med (er nok ansatt pga personlighet). Skal få opplæring, men vet ikke hvor fra grunnen denne blir.

Gruer meg så mye, kaster opp og svetter masse. Klarer ikke konsentrere meg fordi jeg gruer meg så fælt til en ny type hverdag og sette meg inn i ting jeg ikke forstår. Skjønner ikke helt hvorfor jeg takket ja egentlig!

Noen tanker, råd og/eller erfaringer?

Anonym poster: f5a3bcbce2264a0ab225def33966ebc9

[AnonymBruker]

Hei,

ofte er det tankene våre som er verst. Du har fått jobben, gratulerer Gi deg en klapp på skulderen for det, hør på "Hall of Fame" av The Script og tenk på dine sterke sider.

Du trenger ikke å kunne alt, noen ganger er det lov å gå i opptrakkede spor. De som skal gi deg opplæring, har et ansvar for å gi deg god nok informasjon. Dessuten kan all slags erfaring fra tidligere av, plutselig bli relevant. Du kan risikere å bli overrasket! Det har jeg selv blitt i jobbsammenheng. Tilsynelatende "nye" situasjoner har vist seg å ikke være så nye allikevel, for situasjonen inneholder visse kjente elementer. Det hjelper på trygghetsfølelsen.

Jeg er også streng mot meg selv, men ville jeg vært det mot andre? Aldri... Det kan hjelpe å tenke på seg selv i tredje person.

Lykke til!

Anonym poster: 7def794ad778affb286ce99e473ea34d

[AnonymBruker]

Tusen takk for en veldig fin tilbakemelding. Tar gjerne i mot flere også, merker jeg sliter skikkelig i dag! Er veldig "skal være best" og "perfekt" i jobb sammenheng, og tar det dessverre aldri med ro i forhold til slikt.

Anonym poster: f5a3bcbce2264a0ab225def33966ebc9

[AnonymBruker]

Med mindre du på intervjuet ga inntrykk av større kvalifikasjoner enn du egentlig har, er de fullstendig klar over at du foreløpig ikke kan det du skal drive med. Men de har troen på deg, og det skal du ha også! Ikke vær redd for å stille spørsmål, det er kanskje den beste måten å lære på i starten. Og vær tålmodig med deg selv og gi deg selv sjansen til å komme inn i jobben før du forventer bra prestasjoner.

Lykke til! Fortell oss gjerne hvordan det går!

Anonym poster: 65ecc91015215b22564bc72ac1cfb0b2

[AnonymBruker]

Jepp, flere ganger.

Spesielt den første relevante jobben jeg fikk - jeg fattet virkelig ikke hva de holdt på med når de ansatte meg, jeg angret kjempemye på at jeg takket ja til noe jeg ikke fattet hvordan jeg skulle håndtere.

Da bruker jeg minne meg selv på når jeg leste om ei som skulle inn som statsråd, og kastet opp hele natten før hun skulle ta over med full pressedekning og alt fordi hun var så sinnsykt nervøs. Jeg tenkte bare at dersom noen som er enda mer nervøse enn meg klarer statsrådsjobber klarer sikkert jeg å overkomme denne jobben her.

Uansett så er det verste at jeg får sparken, og da slipper jeg i motsetning til dem å komme på førstesiden i alle landets aviser

Det hjalp faktisk innmari på.

Anonym poster: 332c17f9d80f5f0db0308dbb756f301d

[AnonymBruker]

Takk for fine tilbakemeldinger...Gruer meg masse nå!!

Anonym poster: f5a3bcbce2264a0ab225def33966ebc9

[ninuska_]

Jeg har samme følelse. Jeg har fått jobb som vanligvis krever mye erfaring og jeg er helt uten erfaring i fagfeltet. Jeg har jo den formelle kompetansen, men jeg føler innerst inne.. at jeg har ingenting å komme med. Jeg tror det er en vanlig følelse før man får opplæring - hvordan skal jeg klare det? Men etter noen uker vil jeg tro at det gir seg Prøv å tenk at de har valgt deg av en grunn - de ser noe i deg!

Endret 1. februar 2013 av ninuska_