Hvordan få han til å innrømme sannheten?

[Gjest wwbd]

Min mann lyver. Om vi skal fortsette forholdet eller ikke er ikke hovedsaken for meg, jeg vil ha alle kortene på bordet uansett, av respekt. Sannsynligvis vil jeg gjøre det slutt, men det vil være mye lettere å gå videre hvis han har vist nok respekt til å si alt. Tror ikke engang det kommer til å såre meg noe særlig nå, uansett hva det er.

Han har innrømmet litt, men jeg vet at det er mer. Hvordan jeg vet vil jeg ikke gå nærmere inn på her, men jeg har valgt å ikke legge frem bevis for han.

Jeg vil han skal si det av seg selv, alt, ikke bare det jeg har bevis for. Og ikke sitte der som en sta egoistisk treåring og holde kortene tett mot brystet. Jeg kan også tenke meg til hvordan han kommer til å reagere hvis jeg legger frem bevis, og det vil ikke føre oss noen vei.

Det er tydeligvis så tungt for han å si sannheten at han heller vil risikere å skape en evig isfront mellom oss, selv om han ikke vil miste meg. Kanskje tror han at han gjør det uansett, selv om jeg har sagt at jeg vil glemme og gå videre bare han forteller alt.

Jeg har prøvd både å be pent, lokke og legge press på han, men han låser seg og tyr til primitive forsvarsmekanismer. Jeg har ikke for vane å overkjøre og invadere folk, men jeg blir så provosert. Han prøver å skifte fokus og gå til angrep for helt andre ting, eller unngå å svare. Han er bemerkelsesverdig seig når det gjelder å ignorere, og det er liksom så synd på han når jeg ikke vil legge temaet dødt. Han skammer seg og er redd for at det skal komme ut, greit, men jeg spises opp innvendig av alle løgnene.

Han mener det er best for meg å ikke vite, fordi han selv ikke ville ha visst. Det hjelper ikke hva jeg sier, han står bom fast. Han har til og med prøvd å gjøre det godt igjen for det lille han har innrømmet så vi skal kunne forbli sammen, men skjønner ikke at det ikke går når han fremdeles skjuler mye annet. Da får jeg skylden for at han ikke får til å gjøre det godt igjen, og så unngår han meg igjen.

Det er sannsynligvis en annen dame inne i bildet fremdeles, selv om han har sagt at han bare brukte henne en gang i fylla, og det kan godt hende at hun sitter og smånapper litt i trådene for å "vinne" han. Jeg vet hvem hun er og hun er desperat og veldig naiv, så ingenting forundrer meg der. De skal selvfølgelig få være sammen hvis han heller vil ha henne, eller at han tar henne når han ikke får meg. Jeg vil bare ut av denne fastlåste situasjonen.

På en måte virker det som en slags barnslig prinsippsak, "Han har ikke lyst til å si det". Selv om han ser at det har gått hardt utover meg. Jeg har tatt av 7 kg på noen få måneder. Har søkt tilflukt hos en venninne nå og får god støtte, men jeg trenger å legge dette bak meg nå. Hvordan kan jeg få han til å forstå at det er i alles beste interesse at han er helt ærlig og takler dette som en voksen mann?

[Gjest Anonym]

Min mann lyver. Om vi skal fortsette forholdet eller ikke er ikke hovedsaken for meg, jeg vil ha alle kortene på bordet uansett, av respekt. Sannsynligvis vil jeg gjøre det slutt, men det vil være mye lettere å gå videre hvis han har vist nok respekt til å si alt. Tror ikke engang det kommer til å såre meg noe særlig nå, uansett hva det er.

Han har innrømmet litt, men jeg vet at det er mer. Hvordan jeg vet vil jeg ikke gå nærmere inn på her, men jeg har valgt å ikke legge frem bevis for han.

Jeg vil han skal si det av seg selv, alt, ikke bare det jeg har bevis for. Og ikke sitte der som en sta egoistisk treåring og holde kortene tett mot brystet. Jeg kan også tenke meg til hvordan han kommer til å reagere hvis jeg legger frem bevis, og det vil ikke føre oss noen vei.

Det er tydeligvis så tungt for han å si sannheten at han heller vil risikere å skape en evig isfront mellom oss, selv om han ikke vil miste meg. Kanskje tror han at han gjør det uansett, selv om jeg har sagt at jeg vil glemme og gå videre bare han forteller alt.

Jeg har prøvd både å be pent, lokke og legge press på han, men han låser seg og tyr til primitive forsvarsmekanismer. Jeg har ikke for vane å overkjøre og invadere folk, men jeg blir så provosert. Han prøver å skifte fokus og gå til angrep for helt andre ting, eller unngå å svare. Han er bemerkelsesverdig seig når det gjelder å ignorere, og det er liksom så synd på han når jeg ikke vil legge temaet dødt. Han skammer seg og er redd for at det skal komme ut, greit, men jeg spises opp innvendig av alle løgnene.

Han mener det er best for meg å ikke vite, fordi han selv ikke ville ha visst. Det hjelper ikke hva jeg sier, han står bom fast. Han har til og med prøvd å gjøre det godt igjen for det lille han har innrømmet så vi skal kunne forbli sammen, men skjønner ikke at det ikke går når han fremdeles skjuler mye annet. Da får jeg skylden for at han ikke får til å gjøre det godt igjen, og så unngår han meg igjen.

Det er sannsynligvis en annen dame inne i bildet fremdeles, selv om han har sagt at han bare brukte henne en gang i fylla, og det kan godt hende at hun sitter og smånapper litt i trådene for å "vinne" han. Jeg vet hvem hun er og hun er desperat og veldig naiv, så ingenting forundrer meg der. De skal selvfølgelig få være sammen hvis han heller vil ha henne, eller at han tar henne når han ikke får meg. Jeg vil bare ut av denne fastlåste situasjonen.

På en måte virker det som en slags barnslig prinsippsak, "Han har ikke lyst til å si det". Selv om han ser at det har gått hardt utover meg. Jeg har tatt av 7 kg på noen få måneder. Har søkt tilflukt hos en venninne nå og får god støtte, men jeg trenger å legge dette bak meg nå. Hvordan kan jeg få han til å forstå at det er i alles beste interesse at han er helt ærlig og takler dette som en voksen mann?

Hvordan vet du at hun er desperat og veldig naiv hun andre han har "brukt" i fylla? Er det hans ord?

Isåfall kan det jo hende du blir omtalt sånn til henne?

[Gjest wwbd]

Hvordan vet du at hun er desperat og veldig naiv hun andre han har "brukt" i fylla? Er det hans ord?

Isåfall kan det jo hende du blir omtalt sånn til henne?

Har informasjon fra veldig pålitelige kilder. Tror nok han kan si både det ene og det andre om meg, vårt forhold og hans følelser for meg til henne, men hun er for naiv til å se hva han driver med. Hadde jeg vært henne hadde jeg trodd han da han sa hun "bare var en han hadde brukt i fylla, at han ikke engang liker henne, og at det ikke var noe mer". Så lettlurt er jeg heldigvis ikke.

[AnonymBruker]

Å, dette er som å sette meg selv tre år tilbake i tid. Jeg har full forståelse.

Jeg tror at jeg ville ha kortene på bordet, fordi jeg visste så godt at via min kjærlighet hadde jeg ikke gjort det samme mot han. Og for hver ting som kom frem, innså jeg mer og mer sånn "Hva? er han der hvor han kan gjøre slikt mot meg?". Å vite hva den andre er i stand til, sier noe om personen. Sier noe om hva han mener om handlinger og slike situasjoner. Å holde det skjult er ikke en utvei for meg heller. Gjør man slikt, får man si det av respekt.

Jeg hadde brukt alle midler på å få vite sannheten. Jeg kontakta faktisk den-andre.

Anonym poster: de8dc92c974a7d4ddf11deb83003cf0f

[Gjest Anonym]

Har informasjon fra veldig pålitelige kilder. Tror nok han kan si både det ene og det andre om meg, vårt forhold og hans følelser for meg til henne, men hun er for naiv til å se hva han driver med. Hadde jeg vært henne hadde jeg trodd han da han sa hun "bare var en han hadde brukt i fylla, at han ikke engang liker henne, og at det ikke var noe mer". Så lettlurt er jeg heldigvis ikke.

Ok, ser den. Har selv drevet på med en fyr som lyver, nettopp over mellom oss hvis man kan kalle det "oss"så lenge det varte...Vi så hverandre lenge, og jeg hadde faktisk aldri sex med han selv om jeg hadde veldig sterke følelser for han, fordi han aldri ga meg tillit. Følte aldri at jeg kunne stole på han. Men følte han hadde sterke følelser for meg. Vondt når man har falt for en som lyver, ja en som er upålitelig, følte at jeg kunne elske han tross dette, men takler ikke hvis han går bak ryggen min osv, så tok aldri steget ut med han...

Du får gi han et ultimatum ts! Alt på bordet, eller ingenting!

[Gjest wwbd]

Han har fått ultimatum for lenge siden, og valgte "alt på bordet":.. Han ville ikke miste meg. Så påstår han hardnakket at alt er på bordet, og det er det ikke. Når jeg da sier "greit da blir det ingenting", er resultatet bare at han furter og skylder på meg, fordi "han har jo sagt alt". Ultimatum funker altså ikke.

Å kontakte henne funker heller ikke. Hennes lojalitet ligger hos han, og skjønner tydeligvis ikke at det beste for henne også er om dette får en bra slutt for oss alle.

[Havbris]

Min mann lyver. Om vi skal fortsette forholdet eller ikke er ikke hovedsaken for meg, jeg vil ha alle kortene på bordet uansett, av respekt. Sannsynligvis vil jeg gjøre det slutt, men det vil være mye lettere å gå videre hvis han har vist nok respekt til å si alt. Tror ikke engang det kommer til å såre meg noe særlig nå, uansett hva det er.

Han har innrømmet litt, men jeg vet at det er mer. Hvordan jeg vet vil jeg ikke gå nærmere inn på her, men jeg har valgt å ikke legge frem bevis for han.

Jeg vil han skal si det av seg selv, alt, ikke bare det jeg har bevis for. Og ikke sitte der som en sta egoistisk treåring og holde kortene tett mot brystet. Jeg kan også tenke meg til hvordan han kommer til å reagere hvis jeg legger frem bevis, og det vil ikke føre oss noen vei.

Det er tydeligvis så tungt for han å si sannheten at han heller vil risikere å skape en evig isfront mellom oss, selv om han ikke vil miste meg. Kanskje tror han at han gjør det uansett, selv om jeg har sagt at jeg vil glemme og gå videre bare han forteller alt.

Jeg har prøvd både å be pent, lokke og legge press på han, men han låser seg og tyr til primitive forsvarsmekanismer. Jeg har ikke for vane å overkjøre og invadere folk, men jeg blir så provosert. Han prøver å skifte fokus og gå til angrep for helt andre ting, eller unngå å svare. Han er bemerkelsesverdig seig når det gjelder å ignorere, og det er liksom så synd på han når jeg ikke vil legge temaet dødt. Han skammer seg og er redd for at det skal komme ut, greit, men jeg spises opp innvendig av alle løgnene.

Han mener det er best for meg å ikke vite, fordi han selv ikke ville ha visst. Det hjelper ikke hva jeg sier, han står bom fast. Han har til og med prøvd å gjøre det godt igjen for det lille han har innrømmet så vi skal kunne forbli sammen, men skjønner ikke at det ikke går når han fremdeles skjuler mye annet. Da får jeg skylden for at han ikke får til å gjøre det godt igjen, og så unngår han meg igjen.

Det er sannsynligvis en annen dame inne i bildet fremdeles, selv om han har sagt at han bare brukte henne en gang i fylla, og det kan godt hende at hun sitter og smånapper litt i trådene for å "vinne" han. Jeg vet hvem hun er og hun er desperat og veldig naiv, så ingenting forundrer meg der. De skal selvfølgelig få være sammen hvis han heller vil ha henne, eller at han tar henne når han ikke får meg. Jeg vil bare ut av denne fastlåste situasjonen.

På en måte virker det som en slags barnslig prinsippsak, "Han har ikke lyst til å si det". Selv om han ser at det har gått hardt utover meg. Jeg har tatt av 7 kg på noen få måneder. Har søkt tilflukt hos en venninne nå og får god støtte, men jeg trenger å legge dette bak meg nå. Hvordan kan jeg få han til å forstå at det er i alles beste interesse at han er helt ærlig og takler dette som en voksen mann?

Han har blitt tatt i å være utro, det er ikke noe som han har innrømmet uoppfordret. Allerede her lager det barrierer. Han forsøker å ro seg i land så godt han kan med alle mulige virkemidler, men lykkes selvsagt ikke. Han vil ikke legge kortene på bordet, og jeg tviler ikke på at han skammer seg. Mannen går i alle grøfter som finnes nå. Hadde han klart å legge seg flat og legge alle kort på bordet og fortelle deg alt du ønsker å vite så hadde det vært et bedre utgangspunkt for ett eller annet.

Han sier at du trenger ikke vite alt, for det ville ikke han ha ønsket. Tull. Du er ikke han, og du trenger den informasjonen som du har behov for, for at du skal kunne danne deg et bilde av dette.

Detaljinformasjon om samleier trenger du ikke, det gjør deg bare vondt. Jeg var dum nok til å pine dette ut av mannen min den gangen han var utro, og i ettertid skjønner jeg at det var helt unødvendig.

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan du skal få mannen på banen.

Hvis du har bevis så legg de frem. Ikke noe å spare på.

[I Grosny]

Han kan frivillig fortelle sannheten den dagen han vet at det ikke får negative konsekvenser for han.

Hvis du oppmuntrer han og viser ekte glede og kjærlighet desto mer sannhet han kommer med, uansett innhold, så vil han utvikle en større ærlighet.

Jeg tror denne kuren er vanskelig for deg å gjennomføre, fordi jeg gjetter at det er sannheter som strider mot din glede og kjærlighet.

[Gjest wwbd]

Han har blitt tatt i å være utro, det er ikke noe som han har innrømmet uoppfordret. Allerede her lager det barrierer. Han forsøker å ro seg i land så godt han kan med alle mulige virkemidler, men lykkes selvsagt ikke. Han vil ikke legge kortene på bordet, og jeg tviler ikke på at han skammer seg. Mannen går i alle grøfter som finnes nå. Hadde han klart å legge seg flat og legge alle kort på bordet og fortelle deg alt du ønsker å vite så hadde det vært et bedre utgangspunkt for ett eller annet.

Han sier at du trenger ikke vite alt, for det ville ikke han ha ønsket. Tull. Du er ikke han, og du trenger den informasjonen som du har behov for, for at du skal kunne danne deg et bilde av dette.

Detaljinformasjon om samleier trenger du ikke, det gjør deg bare vondt. Jeg var dum nok til å pine dette ut av mannen min den gangen han var utro, og i ettertid skjønner jeg at det var helt unødvendig.

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan du skal få mannen på banen.

Hvis du har bevis så legg de frem. Ikke noe å spare på.

Takk, jeg mener det samme og det har jeg sagt til han, men han virker bare helt fastklistret i sin selvsentrerte boble, hvor han kan furte og omtrent triumfere med å være egoistisk.

Det er ikke noen vits å legge frem bevis. Da går bare to nye måneder og så innrømmer han det, men ikke resten. Jeg orker ikke å måtte late som om jeg kommer til å tilgi han for alt, så han skal føle motivasjon nok til å komme på banen. Han blir f.eks. furt når jeg sier at jeg ikke vil være med til syden i påska.

Er ganske sjokkert over å finne ut at jeg ikke er sammen med en mann, men et førskolebarn (med adferdsvansker)

[AnonymBruker]

Hans utroskap, hans ansvar. Når man er i et forhold, blir feilene til partneren din ofte dine feilsteg også. Slike feilsteg.

Og nå sitter du der, du er avhengig av noe han gjør for å ha det bra. Og har ingen kontroll selv!

Så ekkelt! Han får bare si sannheten!!

Anonym poster: de8dc92c974a7d4ddf11deb83003cf0f

[Maisie]

Vanskelig da, for det virker jo som at han bare sier at han legger kortene på bordet uten at han gjør det, så det blir jo bare tull med ultimatum. Med mindre du står for det på ditt område.

Nå ser jeg for meg at du muligens får sannheten litt og litt frem etter hvert, slik at det tar evigheter for deg å bearbeide dette utroskapet.

Endret 30. januar 2013 av Maisie

[Havbris]

Takk, jeg mener det samme og det har jeg sagt til han, men han virker bare helt fastklistret i sin selvsentrerte boble, hvor han kan furte og omtrent triumfere med å være egoistisk.

Det er ikke noen vits å legge frem bevis. Da går bare to nye måneder og så innrømmer han det, men ikke resten. Jeg orker ikke å måtte late som om jeg kommer til å tilgi han for alt, så han skal føle motivasjon nok til å komme på banen. Han blir f.eks. furt når jeg sier at jeg ikke vil være med til syden i påska.

Er ganske sjokkert over å finne ut at jeg ikke er sammen med en mann, men et førskolebarn (med adferdsvansker)

Hvor lenge har der vært sammen? Har dere barn? Har dere tenkt på å få barn? Har dere tenkt på å ha en fremtid sammen?

[Gjest wwbd]

Han kan frivillig fortelle sannheten den dagen han vet at det ikke får negative konsekvenser for han.

Hvis du oppmuntrer han og viser ekte glede og kjærlighet desto mer sannhet han kommer med, uansett innhold, så vil han utvikle en større ærlighet.

Jeg tror denne kuren er vanskelig for deg å gjennomføre, fordi jeg gjetter at det er sannheter som strider mot din glede og kjærlighet.

Kuren du skisserer forutsetter vel da at han må føle seg trygg på å ikke miste meg? Jeg vil han skal si det uansett utfall, ut av respekt. Jeg orker ikke bruke mitt liv på å være miljøterapeut for en som har så lite omtanke for andre, jeg vil bare ha de siste bitene på plass.

Og nå sitter han der med all sin sympati rettet mot seg selv.

"Stakkars han som er så håpløs drittsekk, for det har alle sagt, både hans mor og eksdama og flere". Javel.. Det var nytt for meg, men likevel: Zzzzz... Får lyst til å filleriste han og be han komme over seg selv.

[Gjest wwbd]

Vanskelig da, for det virker jo som at han bare sier at han legger kortene på bordet uten at han gjør det, så det blir jo bare tull med ultimatum. Med mindre du står for det på ditt område.

Nå ser jeg for meg at du muligens får sannheten litt og litt frem etter hvert, slik at det tar evigheter for deg å bearbeide dette utroskapet.

Ja, nemlig, det tar evigheter! Har forklart han dette med store bokstaver, blindeskrift og tegnspråk, men han sitter bare og furter, unnviker og sier at "du må finne en bedre mann, jeg er ikke bra". Hva så, jeg vil uansett ha de kortene på bordet så jeg kan bearbeide.

Så skylder han på at han ikke har vært i situasjonen før! Hvor mange har ikke vært i situasjonen før, men greier likevel å ha en viss respekt for andre?

Han er sikkert sur fordi jeg ikke gjør som han vil, ikke vil akseptere den liksom-virkeligheten han prøver å konstruere. Jeg begynner å se mer og mer på han som et barn med alvorlig skjevutvikling. Nesten skummelt å tenke på at dette er en voksen mann med en stilling som krever god vurderingsevne og forståelse for andre.

[Gjest Mara]

TS; jeg forstår situasjonen du er i... har havnet i noe liknende, det handlet riktignok ikke om utroskap, men konseptet med at jeg satt på langt mer informasjon enn han var villig til å innrømme, selvom "alt ligger jo på bordet" - men når han tror at han er den eneste med sannheten så kan han dra den løgnen langt.

Så lenge han ikke VET at du har all info, så vil ha fortsette å lyve. Du vil at han skal innrømme alt, av respekt for deg uansett utfall av forholdet. Men det kan jeg love deg at du bare kan glemme. Jeg vet ikke hvor lenge dette har pågått, men det er uansett lenge nok. Og det viser jo at han ikke har den respekten du søker.

Får du den respekten til slutt, så vil det uansett ha tatt altfor lang tid! Han er, som du sier, et barn med atferdsvansker som lever etter "lyv lenge nok så kommer du unna det". Nå er du "heldig" og vet den fulle sannheten og slipper å være en av damene som kommer hit og skriver "men til slutt la han alle kort på bordet" uten å vite at han forteller kun en del av sannheten.

Enda jeg forstår deg og ditt mål veldig godt, så må jeg råde deg til å la det ligge. Han har vist at han ikke har respekten for deg, han prøver å redde eget skinn selvom han har sett hva dette gjør med deg. Det sier alt. Du har 2 valg;

1) Legg frem alle bevis - og deretter ta valget ditt (bli eller gå)

2) Legg saken helt død uten bevisene - og deretter ta valget ditt.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at han holder på sitt, og når konsekvensen av det blir at du går fra ham for godt. Så går han bare til henne andre, som sitter og venter. Med å tie så har han tettet alle skott mot å bli alene nemlig.

Jeg hadde fremlagt alle bevis jeg hadde og grisedumpet ham.

[Maisie]

ts :frown:

Hvor lenge har du hatt det sånn nå? Har det gått måneder? Hvordan er formen og hverdagen din farget av dette?

[Gjest wwbd]

TS; jeg forstår situasjonen du er i... har havnet i noe liknende, det handlet riktignok ikke om utroskap, men konseptet med at jeg satt på langt mer informasjon enn han var villig til å innrømme, selvom "alt ligger jo på bordet" - men når han tror at han er den eneste med sannheten så kan han dra den løgnen langt.

Så lenge han ikke VET at du har all info, så vil ha fortsette å lyve. Du vil at han skal innrømme alt, av respekt for deg uansett utfall av forholdet. Men det kan jeg love deg at du bare kan glemme. Jeg vet ikke hvor lenge dette har pågått, men det er uansett lenge nok. Og det viser jo at han ikke har den respekten du søker.

Får du den respekten til slutt, så vil det uansett ha tatt altfor lang tid! Han er, som du sier, et barn med atferdsvansker som lever etter "lyv lenge nok så kommer du unna det". Nå er du "heldig" og vet den fulle sannheten og slipper å være en av damene som kommer hit og skriver "men til slutt la han alle kort på bordet" uten å vite at han forteller kun en del av sannheten.

Enda jeg forstår deg og ditt mål veldig godt, så må jeg råde deg til å la det ligge. Han har vist at han ikke har respekten for deg, han prøver å redde eget skinn selvom han har sett hva dette gjør med deg. Det sier alt. Du har 2 valg;

1) Legg frem alle bevis - og deretter ta valget ditt (bli eller gå)

2) Legg saken helt død uten bevisene - og deretter ta valget ditt.

Det sies at det verste man kan gjøre mot en løgner er å late som om man tror løgnene hans. Jeg vurderer det, å tyne han skikkelig.

Hoveddelen av bevisene vil fort kunne brukes mot meg, det er derfor jeg nøler. Dessuten må jeg beskytte mine kilder. Jeg vet ikke om jeg har all info heller, så da vil han uansett kunne skjule mer. Stabeist av en mann.

Det beste hadde vært om hun andre hadde sprukket og fortalt meg alt. Hun kunne bare ha skyldt på at hun var blendet av følelser eller noe, og så hadde han sikkert tydd til henne likevel når han vet at jeg ikke lenger er en mulighet. Vinn-vinn for alle.

[AnonymBruker]

Du prøver å ta kontrollen for noe. Fordi du har mistet den helt. Man søker og fokuserer.

Men man vil vite, for man vil vite hvem man er sammen med. At han ikke våger å fortelle, virker motsatt enn hva han tror. Nå virker det jo bare som at det er noe virkelig, virkelig på sitt verste han har gjort. Det virker som noe skikkelig ille

Anonym poster: de8dc92c974a7d4ddf11deb83003cf0f

[Gjest wwbd]

Jeg tror at han holder på sitt, og når konsekvensen av det blir at du går fra ham for godt. Så går han bare til henne andre, som sitter og venter. Med å tie så har han tettet alle skott mot å bli alene nemlig.

Jeg hadde fremlagt alle bevis jeg hadde og grisedumpet ham.

Rart det og, for han liker å være alene, fantaserer mye om en hytte i skogen. Jeg tror han primært liker kontroll og at han vil gjøre hva som helst for å slippe å bli såret, uansett om han selv legger opp til å bli det gjennom sine handlinger.