Å bli dømt av mennesker som ikke kjenner deg

[AnonymBruker]

Ekstremt kort oppsummert:

Barndom med fysisk og psykisk mishandling -> foreldre som er fysisk eller psykisk fraværende -> dyp og langvarig depresjon (15 år) -> frisk og glad

Så nå sitter jeg her, 30 år gammel. Friskere i hodet enn jeg noen gang har vært. Tar tyren ved hornene og velger å komme tilbake til hjemstedet mitt for første gang på mange år. Og hva venter meg? Gode venner - og de ikke fullt så gode.

Jeg har vært den jenta "alle" har syntes synd på. Alle hadde medliddenhet når jeg sprakk eller utagerte i form av begynne å grine. Jeg har aldri tatt dop, jeg har hatt sex med 2 personer i hele mitt liv og jeg har alltid vært den snille jenta. Ingen rebell, med andre ord.

Jeg rømte fra landet da jeg var 18, kom meg mange mil vekk og ble frisk.

Nå, mange år etter, stråler jeg. Jeg har hørt jeg er pen, hardtarbeidende og populær på jobb (tror jeg), flink på skolen, har et talent innen den største interessen min og jeg er milevis unna depresjonene og dramaet som skjedde her for mange år siden. Men de som ikke kjenner meg slik jeg er nå assosierer meg fremdeles med drama. Nå har de ingenting å snakke om mer, det er ikke synd på meg lenger, jeg er ingen grå mus mer.

"NN sa det og det", "Jeg så at NN la an på ham" og "Jeg tror ikke NN synes det var noe gøy på festen din." Ei "venninne" sa til og med til ei anna en at jeg synes bryllupet hennes var drittkjedelig. Hæh?

Usannheter fra ende til annen. Dette er ikke venner, men bekjente, men jeg får høre det viderefortalt av de vennene mine (som har vært med hele veien og er alltid helt ærlige med meg).

Jeg har bodd her i 6 mnd og ALT kommer deisende i fleisen på meg. Nå som det ikke er synd på meg mer er det lov å baksnakke meg. Jeg er typen som hjelper gamle damer av bussen, jeg takker pent for vekslepengene, ønsker bussjåføren en god dag og stiller opp for de som trenger det. Jeg anser meg selv som et godt menneske.

Jeg burde ikke bry meg, men jeg begynner jo å lure. Er det jeg som har misforstått? Er det meg det er noe galt med?

Beklager at dette ble langt, men jeg er så lei... Jeg kan ikke se jeg har gjort noe galt. Må jeg si unnskyld fordi jeg hadde psykiske problemer? For at jeg har blitt frisk og ikke sliter mer? Hvorfor blir jeg dømt nå?

Anonym poster: 47d0afcc26208f9751325ad2f0d14e99

[Steinar40]

Trenger vennene dine å fortelle deg all drit som sies?

Alle blir baksnakket. Dette er tross alt en av Ola og Kari Dunks aller viktigste hobbyer.

Hva skulle folk prate om hvis de ikke kunne baksnakke og sladre om andre?

Og da er det gamle ordtaket rimelig sant; det du ikke vet har du ikke vondt av.

[Havbris]

Noen mennesker kjenner seg bedre når de kan se litt nedover - på mennesker som lider og ikke ha det bra. Når den som led, og som man syntes synd på, har klart å reise seg og møte livet med ny frisk, kan dette bli truende for mennesker som ikke selv har et godt selvbilde.

Hev deg over dette. Flott at du har klart å reise deg og kjenne at livet er godt. Flytt om nødvendig!

[Gjest Gjest]

Velkommen tilbake til småbyen Man blir aldri profet i eget land... eller noe... Her kommer alltid ditt rykte til å følge deg. Mitt råd? Flytt.

[AnonymBruker]

Takk for svar til dere alle 3. Veldig godt å høre at det ikke er jeg som er teit her.

Jeg har tenkt å flytte så snart som mulig, jeg har vel alltid kjent på at jeg ikke passer inn her. Familien min dømmer meg også, det er nemlig ingenting som heter psykiske problemer må vite, det er en svakhet som ikke passer inn i det overfladiske perfekte liv de lever.

Jeg ble bare så overraska over at det skulle bli så mye sladder, så fort. Man begynner jo å tvile på seg selv som menneske. Jeg har alltid vært åpen om at jeg har hatt det vanskelig, nå kan man ikke merke det på meg i det hele tatt med mindre man kjenner meg veldig godt.

Jeg har måtte ofre ekstremt mye for å komme dit jeg er i dag og jeg synes ikke jeg fortjener den dritten som blir kasta på meg.

Synes dere jeg bør be vennene mine om å droppe å fortelle meg det dersom en såkalt "uviktig" bekjent slenger med leppa om meg? Jeg vil jo gjerne ikke at folk skal synes dårlig om meg uten at jeg får rettet opp i det, men det er vel kanskje ikke så viktig når jeg ser disse menneskene mindre enn en gang i året?

Anonym poster: 47d0afcc26208f9751325ad2f0d14e99

[Gjest gjestus]

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det og har funnet ut etter noen år nå at de rett og slett er litt, om ikke misunnelig men iallefall som en over skrev ser på deg som litt truende. Du har vært ute å reist (om du vil) og opplevd andre steder og kommer flyttende tilbake. Hyggelig og pen. Disse vil da sannsynligvis føle seg underlegen og prøve å trappe deg ned på deres nivå. Det er ikke deg det er noe med . Tenk bare hvor ulykkelig de må være som slenger slike usannheter om deg. Smil og vær rak i ryggen når du møter dem, det vil sannsynligvis plage dem enda mer. Ikke la dem få rive deg ned. Men reagerer litt på at ikke vennene dine tar deg i forsvar når slike ting blir sagt. Eller hvorfor vennene dine velger å omgåes disse?

[Steinar40]

Takk for svar til dere alle 3. Veldig godt å høre at det ikke er jeg som er teit her.

Jeg har tenkt å flytte så snart som mulig, jeg har vel alltid kjent på at jeg ikke passer inn her. Familien min dømmer meg også, det er nemlig ingenting som heter psykiske problemer må vite, det er en svakhet som ikke passer inn i det overfladiske perfekte liv de lever.

Jeg ble bare så overraska over at det skulle bli så mye sladder, så fort. Man begynner jo å tvile på seg selv som menneske. Jeg har alltid vært åpen om at jeg har hatt det vanskelig, nå kan man ikke merke det på meg i det hele tatt med mindre man kjenner meg veldig godt.

Jeg har måtte ofre ekstremt mye for å komme dit jeg er i dag og jeg synes ikke jeg fortjener den dritten som blir kasta på meg.

Synes dere jeg bør be vennene mine om å droppe å fortelle meg det dersom en såkalt "uviktig" bekjent slenger med leppa om meg? Jeg vil jo gjerne ikke at folk skal synes dårlig om meg uten at jeg får rettet opp i det, men det er vel kanskje ikke så viktig når jeg ser disse menneskene mindre enn en gang i året?

Anonym poster: 47d0afcc26208f9751325ad2f0d14e99

Nei, disse menneskene er ikke viktige, og du trenger ikke å høre om deres sladder.

[AnonymBruker]

Men reagerer litt på at ikke vennene dine tar deg i forsvar når slike ting blir sagt. Eller hvorfor vennene dine velger å omgåes disse?

Det er familiemedlemmer av dem og folk som har vært i samme omgangskrets i mange år. Jeg synes det er ekkelt, innrømmer det, og de har også innrømmet at de har vært dårlige til å ta meg i forsvar fordi de er vant til at det alltid er småhakking på meg.

Dette er noe de vil prøve å skjerpe seg på, og flere har også sagt ifra når ryktene har blitt presentert. Men baksnakking er jo engasjerende saker, alle liker jo litt saftig sladder.

Da jeg var en overvektig, grå mus som faket lykkelig likte "alle" meg. Nå er jeg lykkelig og jeg har store planer, livet mitt har nettopp begynt. De fleste som dømmer har mann, hus, barn og burde jo være fornøyd med det.

Jeg kan jo ikke noe for at jeg ikke ønsker det samme som dem :/

Anonym poster: 47d0afcc26208f9751325ad2f0d14e99

[AnonymBruker]

Nei, disse menneskene er ikke viktige, og du trenger ikke å høre om deres sladder.

Takk, det gjør godt å høre Og jeg vet du sier det som det er!

Anonym poster: 47d0afcc26208f9751325ad2f0d14e99

[Steinar40]

Takk, det gjør godt å høre Og jeg vet du sier det som det er!

Anonym poster: 47d0afcc26208f9751325ad2f0d14e99

Ja, jeg kaller en spade for en spade og ingenting annet

[AnonymBruker]

Kari har bodd i bygda hele sitt liv, og hun har aldri opplevd noe annet. Inni seg forakter hun seg selv fordi hun aldri turde spre vingene og fly, se noe av verden utenfor - men hun var for glad i den kveldende tryggheten som hun følte i bygda.

Så kommer du, det sorte får, som har spredd vingene og flydd. Du kommer tilbake som en vakker sommerfugl, og gir Kari bekreftelsen på at verden der ute kan gjøre underverker med et menneske! Hun blir bitter og sint på seg selv som aldri har tatt steget, og tror at det er for sent nå.

Hvordan takle denne selvforakten. Hey, hun trenger ikke forakte seg selv. Hun kan jo bare forakte deg! Problem solved!

Anonym poster: 6f47af5e28b70cbdd14e79f5794f88fc