Far som vil pensjonere seg

[AnonymBruker]

Faren min har i det siste snakket om at han er lei av jobben sin. Det skjønner jo jeg, han har lange dager og må reise ofte. Han synes det er mye stress og han blir sliten av det. Idag ved middagsbordet begynte han å snakke om at han vuderte og pensjonere seg og at han tenker på det mange dager i uka, eller ihvertfall ta seg en pause. Jeg hadde ikke trodd at dette skulle ha noe å si for meg, men jeg ble utrolig overasket. Jeg er 16 år og han er 56, jeg husker det som i går da vi brukte og leke sammen da jeg var liten. Han er pappaen min, jeg vil ikke tro at han blir gammel, og at han selv føler seg så gammel at han vil bli pensjonist? Jeg vil jo selvfølgelig det beste for han, men jeg vil ikke at han ikke skal ha en jobb og bare sitte hjemme og kansje gå ut en gang i blant og plukke ugress. Han har en god jobb, og tjener godt, det er jo også en del jobb, og jeg skjønner jo at han blir lei. Men jeg vil ikke at pappaen min skal bli gammel, jeg vil ikke at han skal føle at han blir det selv. Jeg er så glad i han og jeg vil ha han her for altid!

Anonym poster: 9df9024a74553cbb4e538d9fc2814ed3

[Avalon]

Det at folk velger å førtidspensjonere seg og pensjonere seg betyr ikke at det samtidig vil komme rullator i hus samtidig, og at det spilles bingo på eldresenteret hver torsdag.

Noen har jobber som er utmattende, det er da bedre at de kan pensjonere seg enn å jobbe til de ikke lenger henger sammen i sømmene.

Med andre ord, faren din blir ikke automatisk gammel fordi han velger å pensjonere seg i en alder av 56. Det er i såfall kun ditt syn på saken.

[AnonymBruker]

Det at folk velger å førtidspensjonere seg og pensjonere seg betyr ikke at det samtidig vil komme rullator i hus samtidig, og at det spilles bingo på eldresenteret hver torsdag.

Noen har jobber som er utmattende, det er da bedre at de kan pensjonere seg enn å jobbe til de ikke lenger henger sammen i sømmene.

Med andre ord, faren din blir ikke automatisk gammel fordi han velger å pensjonere seg i en alder av 56. Det er i såfall kun ditt syn på saken.

Syns bare det er så rart å tenke på det sånn. Det er jo mye snakk om foreldre blant oss ungdommer, og jeg føler det blir så rart og si at faren min er pensjonist.

Jeg ser ikke på han som en som blir eldre, jeg ser på han som akkuratt det samme som da jeg var liten. Merker ingen forskjell. Pensjonerer han seg er jeg redd jeg vil begynde å tenke på han som en stakkar gammel mann. Jobben hans har hatt mye og si for han, han bruker mye tid på det og har opplevd mye. Jeg vil ikke at han skal sitte hjemme å lese avisen når jeg kommer hjem fra skolen, jeg vil alt skal fosette som før.

Anonym poster: 9df9024a74553cbb4e538d9fc2814ed3

[Avalon]

Vel, faren din har sikker mye annet han har hatt lyst til å gjøre som han ikke har fått gjort pga. jobben.

Pensjonisttilværelse betyr ikke at folk blir totalt handlingslammet og ikke gjør noe annet enn å sose rundt hjemme.

Han kan fremdeles reise, han kan engasjere seg i mye. Foreldre, uansett alder trenger også tid for seg selv, tid til å gjøre det de har hatt lyst til.

Det synes jeg du kan unne din far.

Mine foreldre nærmer seg pensjonsalder, og jeg unner dem den friheten og roen. De har jobbet og slitt, nå skal de få kunne gjøre det de vil.

Ha mer tid til fritid, barn og barnebarn. Tid til å reise. Tid til å stelle hagen osv, alt det de liker å gjøre får de mer tid til.

[Gjest Gjest]

Avalon, jeg har faktisk motsatt erfaring. Fra den dagen mine besteforeldre og svigerforeldre pensjonerte seg, så gikk det ganske markant nedover. Ikke noe dramatisk, egentlig, men du merket raskt at forholdet til tid, samfunn, politikk, interesser osv ble helt annerledes. De ble raskt passive og verden skrenket seg veldig inn, og særlig min bestefar gikk fra å være en aktiv og engasjert type til å bli en sur gammel grinebiter relativt raskt. Så det er ikke sikkert at alt blir så bra, og 56 er også særdeles ungt til å ønske å pensjonere seg (med mindre han da har en usedvanlig tung jobb). Så det er nok delte meninger og erfaringer her. Jeg tror at det ofte høres bedre ut enn det blir, og at man raskt kan bli passiv- men det er ut fra det jeg har sett og passer slett ikke på alle. Men jeg skjønner TS godt.

[smilo]

Min erfaring er at pensjonister har det utrolig travel. Jeg har aldri sett min far så lite som etter han ble pensjonist. Han har ikke tid. Nå reiser han, han jobber litt når det passer ham og med det han ønsker, han er med i forskjellige aktiviteter mm.

Jeg unner min far en aktiv pensjonisttilværelse, da han har jobbet hele sitt liv. Nå kan han gjøre alt han liker og det må han bare gjøre så lenge han har helse og økonomi til det. Og han er definitivt ikke blitt eldre, snarere tvert om.

[Gjest Purple Haze]

Syns bare det er så rart å tenke på det sånn. Det er jo mye snakk om foreldre blant oss ungdommer, og jeg føler det blir så rart og si at faren min er pensjonist.

Jeg ser ikke på han som en som blir eldre, jeg ser på han som akkuratt det samme som da jeg var liten. Merker ingen forskjell. Pensjonerer han seg er jeg redd jeg vil begynde å tenke på han som en stakkar gammel mann. Jobben hans har hatt mye og si for han, han bruker mye tid på det og har opplevd mye. Jeg vil ikke at han skal sitte hjemme å lese avisen når jeg kommer hjem fra skolen, jeg vil alt skal fosette som før.

Anonym poster: 9df9024a74553cbb4e538d9fc2814ed3

Jeg synes du har et noe egoistisk fokus her, men det er jo ikke så uvanlig når man er 16. Jeg forstår godt at faren din vil pensjonere seg, og bruke livet på noe annet enn jobb. Og tenk, så flott at han har økonomisk mulighet til det, mens han fortsatt er forholdsvis ung og har glede av det.

Jeg vet om flere som hadde masse planer for pensjonisttilværelsen, men som rett og slett ble syke eller døde rett etter pensjon. Det er trist, det. En må leve mens en har muligheten.

[AnonymBruker]

Jeg synes du har et noe egoistisk fokus her, men det er jo ikke så uvanlig når man er 16. Jeg forstår godt at faren din vil pensjonere seg, og bruke livet på noe annet enn jobb. Og tenk, så flott at han har økonomisk mulighet til det, mens han fortsatt er forholdsvis ung og har glede av det.

Jeg vet om flere som hadde masse planer for pensjonisttilværelsen, men som rett og slett ble syke eller døde rett etter pensjon. Det er trist, det. En må leve mens en har muligheten.

enig...

Anonym poster: 370aa17f9bef796bf0a624c1b1537eb9

[Gjest O___o]

Faren min har i det siste snakket om at han er lei av jobben sin. Det skjønner jo jeg, han har lange dager og må reise ofte. Han synes det er mye stress og han blir sliten av det. Idag ved middagsbordet begynte han å snakke om at han vuderte og pensjonere seg og at han tenker på det mange dager i uka, eller ihvertfall ta seg en pause. Jeg hadde ikke trodd at dette skulle ha noe å si for meg, men jeg ble utrolig overasket. Jeg er 16 år og han er 56, jeg husker det som i går da vi brukte og leke sammen da jeg var liten. Han er pappaen min, jeg vil ikke tro at han blir gammel, og at han selv føler seg så gammel at han vil bli pensjonist? Jeg vil jo selvfølgelig det beste for han, men jeg vil ikke at han ikke skal ha en jobb og bare sitte hjemme og kansje gå ut en gang i blant og plukke ugress. Han har en god jobb, og tjener godt, det er jo også en del jobb, og jeg skjønner jo at han blir lei. Men jeg vil ikke at pappaen min skal bli gammel, jeg vil ikke at han skal føle at han blir det selv. Jeg er så glad i han og jeg vil ha han her for altid!

Anonym poster: 9df9024a74553cbb4e538d9fc2814ed3

Han burde bytte jobb / videreutdanne seg.

Jeg synes det er vilt at folk ønsker å gå av med pensjon før fylte 60 år, med mindre de har omfattende helseplager.

Jeg synes vi i Norge har mye annet vi kan bruke penger på, enn å måtte betale pensjonen til fult arbeidsføre folk i 25 år til 40 år.

[Gjest Katten.]

Si meg, TS, sirkler sole rundt deg òg?

[AnonymBruker]

Han kan vel tidligst gå av med pensjon før han er 62, om 6 år, uansett?

Anonym poster: 23172e1f240c56b35d875682566d972e

[Gjest Erja]

Avalon, jeg har faktisk motsatt erfaring. Fra den dagen mine besteforeldre og svigerforeldre pensjonerte seg, så gikk det ganske markant nedover. Ikke noe dramatisk, egentlig, men du merket raskt at forholdet til tid, samfunn, politikk, interesser osv ble helt annerledes. De ble raskt passive og verden skrenket seg veldig inn, og særlig min bestefar gikk fra å være en aktiv og engasjert type til å bli en sur gammel grinebiter relativt raskt. Så det er ikke sikkert at alt blir så bra, og 56 er også særdeles ungt til å ønske å pensjonere seg (med mindre han da har en usedvanlig tung jobb). Så det er nok delte meninger og erfaringer her. Jeg tror at det ofte høres bedre ut enn det blir, og at man raskt kan bli passiv- men det er ut fra det jeg har sett og passer slett ikke på alle. Men jeg skjønner TS godt.

Da antar jeg at din bestefar ikke selv valgte å pensjonere seg?

De jeg kjenner som velger å pensjonere seg tidlig klarerbseg kjempefint. Noen jobber litt her og der innimellom, andrebdriver med hobbyer,mtrener og reiser.

Min drøm er å pensjonere meg tidlig. Skal jobbe maks til 62 år, ikke en dag lengre.

[Gjest bare ungdommen]

Han burde bytte jobb / videreutdanne seg.

Jeg synes det er vilt at folk ønsker å gå av med pensjon før fylte 60 år, med mindre de har omfattende helseplager.

Jeg synes vi i Norge har mye annet vi kan bruke penger på, enn å måtte betale pensjonen til fult arbeidsføre folk i 25 år til 40 år.

Fra ei i generasjonen som det nå snakkes høyt og lavt om at skal stå i jobb til vi er minst 70 må jeg bare si meg enig.

Er du 56 år skifter du jobb, du pensjonerer deg ikke. Eneste unntak er om du har store helseplager, men da må man gi seg uansett alder.

Samfunnet vårt vil ikke fungere når så mange av 68'er generasjonen planlegger å leve late dager fra fylte 60.

[Gjest Gjest]

Hvilken jobb har en som kan pensjonere seg når han et 56 år? Forsvaret? Det er sannelig ikke mange stillinger hvor det er mulig å gå av med pensjon når de er 56 år. Jeg er enig med de som sier at det et galskap å gå av med pensjon i den alderen. Det er egoistisk og usolidarisk overfor alle slm må betale den pensjonen i 30 år! Hvis han har helseplager er det naturligvis annerledes.

[Gjest Gjest]

Da antar jeg at din bestefar ikke selv valgte å pensjonere seg?

Hvorfor antar du det? Det var på ingen måte slik at han ble tvunget ut av arbeidslivet, han ønsket selv å slutte. Og han hadde planer. Men mesteparten ble det aldri noe av. Og etterhvert ble det nok slik at han følte seg på utsiden av ting, og litt unyttig.

Jeg tror ikke at 30 år med ferie er gunstig for alle. Det går an å få for mye tid. Jeg kjenner også flere som har valgt å trappe ned etter 67 framfor å slutte helt, med samme begrunnelse. Det finnes mye mellom å jobbe full dag fem dager i uka, og det å pensjonere seg mens man fremdeles har veldig mange friske år igjen

[Gjest Erja]

Hvorfor antar du det? Det var på ingen måte slik at han ble tvunget ut av arbeidslivet, han ønsket selv å slutte. Og han hadde planer. Men mesteparten ble det aldri noe av. Og etterhvert ble det nok slik at han følte seg på utsiden av ting, og litt unyttig.

Jeg tror ikke at 30 år med ferie er gunstig for alle. Det går an å få for mye tid. Jeg kjenner også flere som har valgt å trappe ned etter 67 framfor å slutte helt, med samme begrunnelse. Det finnes mye mellom å jobbe full dag fem dager i uka, og det å pensjonere seg mens man fremdeles har veldig mange friske år igjen

Min erfaring er ihvertfall at det er mennesker som blir tvunget til å pensjonere seg som har slitt i ettertid. På endel arbeidsplasser har arbeidstakere nektet å pensjonere seg, noen saker har endatil havnet i retten.

Folk flest som får anledning til førtidspensjonering og takker ja, gjør det av eget ønske, selvom noen få selvsagt takker ja til førtidspensjonering fordi de føler seg presset til det, arbeidsgivere fører enkelte ganger en politikk som gjør at eldre arbeidstakere kan føle seg uønsket. Men de fleste som takker ja til førtidspensjonering har planene kare for videre liv, enten som selvstendig næringsdrivende, starter i ny jobb hos en annen arbeidsgiver eller velger å leve pensjonisttilværelsen med reiser, barnebarn, trening, hobbyer, el.