Hjelp mot manipulerende mor

[Rumos]

Jeg er stemor til en gutt på 11 år som bor hos oss. Hans mor bor ca 50 mil unna og han er hos henne ca hver 3 helg (+ ferier). Bakgrunnen for at han bor hos oss er at min samboer vant rettssaken vedr. omsorgsretten når barnets mor bestemte seg for å flytte. Det viktigste årsaken til at min samboer vant var både at retten mente han var mest samarbeidsvillig samt barnets ønske.

Mor har fortsatt kampen om sønnen, dog ikke via rettsvesenet men bl.a. med manipulering av omgivelsene og sønnen. Hennes virkemidler er mange, og innebærer bl.a å være sirkusmamma, avvise alle forsøk på samarbeid, fremheve seg selv som den eneste foreldren som duger samt indirekte innprente i sønnen hvilken udugelig far han har.

Eksempler på adferd er:

- nekter å snakke i telefonen eller kommunisere pr. e-post. Alle kommunikasjon foreldrene imellom må skje via SMS eller vanlig post

- hun sender oss brev en gang i året hvor hun dikterer hvordan samværet skal være neste år. Hun kaller det forslag selv, men er ikke mottakelig for innspill (bl.a i forhold til at det blir mye skolefri samt å tilpasse reising til sønnens aktiviteter). Vesentlige punkter har hun "avtalt" (dvs overtalt) med sønnen på forhånd (eks hvor han skal være 17. mai- til tross for at dommen sier han skal være hos oss).

- hun involverer sønnen i konflikter mellom foreldrene (og da helst før hun har skrevet ett ord om dette til min samboer). Hun har bl.a. informert sønnen via NAV om hva bidragspengene skal gå til, og det uten at dette har vært tema mellom foreldrene (mao hun prøver å si til sønnen at faren "tar" hans penger). For å si det mildt har gutten det han trenger og mer til (og bidraget går stort sett til flybilletter). I tillegg spurte gutten om å klippe seg når han var hos henne en gang og siden hun ikke klarer å si nei til gutten tok hun ham med til frisøren. Hun betalte med barnets sparepenger og sa at han fikk høre med pappa om pengene. Det er selvsagt en selvfølge at bidragsmottaker skal betale og besørge klipping men da må man selv få bestemme hvor og når

- gutten beklaget seg over at han gruet seg til en presentasjon (dvs at han skulle si ca 4 setninger om en undersøkelse han hadde gjort) nå til torsdag og da ba hun ham om å be om utsettelse av presentasjonen slik at han fikk øvd til denne sammen sin mor (mao hun prøver å si at dette kan ikke pappa hjelpe deg med sp hele klassen må gjøre om på sitt opplegg). Gutten er sjenert og sier selvsagt ja til en utsettelse av det vanskelige. Hun sa til sønnen at hun skulle ta dette opp med hans lærer- noe læreren selvsagt vil avvise men uansett klarer hun å så dårlige holdninger til sønnen (det er bare å be om utsettelse) i tillegg til å prøve å undergrave farens posisjon.

-manipulerte sønnen til å si han ville flytte til henne, men etter mye om og men og samtaler på familievernkontoret viser det seg at han ikke vil flytte (noe vi hadde ment hele tiden)

Listen kunne vært enda lengre, men jeg håper at disse eksemplene holder. Regner med at det også skjer mye i kulissene vi ikke vet om da kommunikasjonen er begrenset. Den kommunikasjonen som kommer fra henne er uansett preget av forakt og bitterhet og hun benytter enhver anledning til å rakke ned på sin sønns far.

Forholdet mellom min samboer og hans sønn er veldig godt, men gutten lider under sin mors stadige forsøk på å vende han mot sin far. I tillegg er sønnen sur og tverr når han kommer fra henne og blir også i dårlig humør før han skal dra.

Jeg håper på noen gode råd vedr. hvordan takle dette. Vår strategi til nå har vært å svelge kameler og skåne sønnen, men det må muligens sterkere lut til?

[Løvetanten]

Ja, jeg tror det må det. Det hun driver på med er ikke heldig for guttens psyke.

Jeg ville tatt det på følgende måte:

• dokumentere det hun driver med. Få gjerne uttalelser fra skole eller andre som kan bevitne. Skriv ned hva gutten forteller.
  
• Dokumenter hvordan gutten oppfører seg i forkant og etterkant av samvær
  
• print ut alle mailer/sms/brev. Det er jo gull at hun vil ta alt skriftlig.
  
• Kontakte advokat og la det gå derfra. Begrense samvær eventuelt forsøke å be om samvær under tilsyn med begrunnelse i hennes adferd.
  

Dere bør også snakke åpent med gutten om hva som foregår, for han er gammel nok. Snakk med han på en sånn måte at han må trekke konklusjoner selv, f.eks "hvorfor tror du mamma sier sånt?"

Endret 30. januar 2013 av Løvetanten

[Rumos]

Takk for tilbakemelding. Har endel dokumentasjon, men ønsker i utgangspunktet å kunne løse dette uten advokat (ihvertfall i første omgang). Skal begynne å notere sønnens oppførsel før og etter samvær, og snakke mer åpent med sønnen.

[AnonymBruker]

Hun virker ikke noe spesielt manipulerende.Hva som er problemet her?At hun bryr seg om sønnen sin?

Det ser ut som dere vil ha full kontroll her.Dere bestemmer hvor og når skal guttungen klippe seg?!Håper han får velge frisyre selv da

Hun får lov å velge selv hvordan skal hun kommunisere

Anonym poster: c776ca8aa7b88ebbfde7ad356dae80ad

[Rumos]

_{Hun virker ikke noe spesielt manipulerende.Hva som er problemet her?At hun bryr seg om sønnen sin?}

_{Det ser ut som dere vil ha full kontroll her.Dere bestemmer hvor og når skal guttungen klippe seg?!Håper han får velge frisyre selv da}

_{Hun får lov å velge selv hvordan skal hun kommunisere}

_{Anonym poster: c776ca8aa7b88ebbfde7ad356dae80ad}

_{Det jeg mente med klippingen var at hvis min samboer skal betale for dette skal han også bestemme hvor og når. Frisyren er fast og etter sønnens idol:-)}

_{Hun velger hvordan hun vil kommunisere ja og vi jatter med på det, men hun fremstår lite samarbeidsvillig noe også retten bemerket og la vekt på når hun tapte saken.}

[Løvetanten]

Takk for tilbakemelding. Har endel dokumentasjon, men ønsker i utgangspunktet å kunne løse dette uten advokat (ihvertfall i første omgang). Skal begynne å notere sønnens oppførsel før og etter samvær, og snakke mer åpent med sønnen.

Jeg har (desverre) alt for mye erfaring med en veldig lik situasjon, så når jeg ber dere vurdere advokat så er det fordi at hun ikke kommer til å endre noe uten at hun blir tvunget.

Se på hvor dere er i dag. Hun vant ikke frem med ønske om daglig omsorg pga manglende evne til samarbeide. Samarbeide betyr ikke bare å samarbeide med exmannen, men også om å kunne se forbi sine egne behov og sette hensynet til sønnen sin først. Hun beviser nå med både ord pg handlinger at det er noe hun ikke makter.

Tro meg. Hun kommer aldri til å stoppe! Ikke så lenge dere har noe hun vil ha og ingen hindrer henne.

For hva skal dere egentlig gjøre? Be henne om å stoppe? Snakke med henne? Synes bare dere kan spare pusten og heller bruke litt mer tid på å få sammen skikkelig dokumentasjon sånn at dere har grunnlag for å slå til litt hardere.

Anbefaler en skikkelig god bok om akkurat dette emnet: Divorce Poison

http://www.bookdepository.com/Divorce-Poison-Richard-Warshak/9780061863264

[Gjest far til 4]

Jeg er stemor til en gutt på 11 år som bor hos oss. Hans mor bor ca 50 mil unna og han er hos henne ca hver 3 helg (+ ferier). Bakgrunnen for at han bor hos oss er at min samboer vant rettssaken vedr. omsorgsretten når barnets mor bestemte seg for å flytte. Det viktigste årsaken til at min samboer vant var både at retten mente han var mest samarbeidsvillig samt barnets ønske.

Mor har fortsatt kampen om sønnen, dog ikke via rettsvesenet men bl.a. med manipulering av omgivelsene og sønnen. Hennes virkemidler er mange, og innebærer bl.a å være sirkusmamma, avvise alle forsøk på samarbeid, fremheve seg selv som den eneste foreldren som duger samt indirekte innprente i sønnen hvilken udugelig far han har.

Eksempler på adferd er:

- nekter å snakke i telefonen eller kommunisere pr. e-post. Alle kommunikasjon foreldrene imellom må skje via SMS eller vanlig post

- hun sender oss brev en gang i året hvor hun dikterer hvordan samværet skal være neste år. Hun kaller det forslag selv, men er ikke mottakelig for innspill (bl.a i forhold til at det blir mye skolefri samt å tilpasse reising til sønnens aktiviteter). Vesentlige punkter har hun "avtalt" (dvs overtalt) med sønnen på forhånd (eks hvor han skal være 17. mai- til tross for at dommen sier han skal være hos oss).

- hun involverer sønnen i konflikter mellom foreldrene (og da helst før hun har skrevet ett ord om dette til min samboer). Hun har bl.a. informert sønnen via NAV om hva bidragspengene skal gå til, og det uten at dette har vært tema mellom foreldrene (mao hun prøver å si til sønnen at faren "tar" hans penger). For å si det mildt har gutten det han trenger og mer til (og bidraget går stort sett til flybilletter). I tillegg spurte gutten om å klippe seg når han var hos henne en gang og siden hun ikke klarer å si nei til gutten tok hun ham med til frisøren. Hun betalte med barnets sparepenger og sa at han fikk høre med pappa om pengene. Det er selvsagt en selvfølge at bidragsmottaker skal betale og besørge klipping men da må man selv få bestemme hvor og når

- gutten beklaget seg over at han gruet seg til en presentasjon (dvs at han skulle si ca 4 setninger om en undersøkelse han hadde gjort) nå til torsdag og da ba hun ham om å be om utsettelse av presentasjonen slik at han fikk øvd til denne sammen sin mor (mao hun prøver å si at dette kan ikke pappa hjelpe deg med sp hele klassen må gjøre om på sitt opplegg). Gutten er sjenert og sier selvsagt ja til en utsettelse av det vanskelige. Hun sa til sønnen at hun skulle ta dette opp med hans lærer- noe læreren selvsagt vil avvise men uansett klarer hun å så dårlige holdninger til sønnen (det er bare å be om utsettelse) i tillegg til å prøve å undergrave farens posisjon.

-manipulerte sønnen til å si han ville flytte til henne, men etter mye om og men og samtaler på familievernkontoret viser det seg at han ikke vil flytte (noe vi hadde ment hele tiden)

Listen kunne vært enda lengre, men jeg håper at disse eksemplene holder. Regner med at det også skjer mye i kulissene vi ikke vet om da kommunikasjonen er begrenset. Den kommunikasjonen som kommer fra henne er uansett preget av forakt og bitterhet og hun benytter enhver anledning til å rakke ned på sin sønns far.

Forholdet mellom min samboer og hans sønn er veldig godt, men gutten lider under sin mors stadige forsøk på å vende han mot sin far. I tillegg er sønnen sur og tverr når han kommer fra henne og blir også i dårlig humør før han skal dra.

Jeg håper på noen gode råd vedr. hvordan takle dette. Vår strategi til nå har vært å svelge kameler og skåne sønnen, men det må muligens sterkere lut til?

Som å lese om hverdagen til 2 av gutta mine dette her.... Hva er det med kvinner som taper en omsorgsrettsak? Min x har prentet inn i gutta at alle andre tar feil når de ser på henne som en dårlig mor.... Nok om det, de fleste skjønner hvordan dette er for gutta.....

Mitt råd til deg er som følger å forklare gutten hva som er tilfelle... Slik oppførsel er en psykisk lidelse og har en diagonose... Min x fikk den..... Dersom rakleverket ikke har søkt hjelp, så oppfordre henne til å gjøre det. Sansynligvis vil hun oppsøke hjelp da dette er noe som setter henne i sentrum, noe som mennesker med denne diagonosen ELSKER.

[Løvetanten]

Sansynligvis vil hun oppsøke hjelp da dette er noe som setter henne i sentrum..

Ikke nødvendigvis, for ingenting er jo hennes feil skal vite! Det er alle de andre sin skyld.

[Gjest Gjest]

Ikke nødvendigvis, for ingenting er jo hennes feil skal vite! Det er alle de andre sin skyld.

Herregud som jeg kjenner igjen den holdningen fra min x....

[Rumos]

Jeg har (desverre) alt for mye erfaring med en veldig lik situasjon, så når jeg ber dere vurdere advokat så er det fordi at hun ikke kommer til å endre noe uten at hun blir tvunget.

Se på hvor dere er i dag. Hun vant ikke frem med ønske om daglig omsorg pga manglende evne til samarbeide. Samarbeide betyr ikke bare å samarbeide med exmannen, men også om å kunne se forbi sine egne behov og sette hensynet til sønnen sin først. Hun beviser nå med både ord pg handlinger at det er noe hun ikke makter.

Tro meg. Hun kommer aldri til å stoppe! Ikke så lenge dere har noe hun vil ha og ingen hindrer henne.

For hva skal dere egentlig gjøre? Be henne om å stoppe? Snakke med henne? Synes bare dere kan spare pusten og heller bruke litt mer tid på å få sammen skikkelig dokumentasjon sånn at dere har grunnlag for å slå til litt hardere.

Anbefaler en skikkelig god bok om akkurat dette emnet: Divorce Poison

http://www.bookdepository.com/Divorce-Poison-Richard-Warshak/9780061863264

Takk for flere gode råd, det er nok nødvendig å ta affære, får samle dokumentasjon og følge opp gutten ekstra fremover. Håper det går bra med din situasjon. Takk for tipset om boka, den høres relevant ut ja.

[Rumos]

Jeg er helt sikker på at hun ikke vil søke hjelp, tror diagnosen er i nærheten av narsissisme. Hun ser ihvertfall ingen feil med seg selv, og klarer ikke å se andres perspektiv i noe.

Vi har også fått brev fra en av hennes eks-venninner hvor venninnen skriver at hun ikke tror på henne lengre og mener hun er grunnen til konflikten.