Gjest mammma Skrevet 30. januar 2013 #1 Skrevet 30. januar 2013 Flere som har en samboer som aldri klarer og stå opp med barna? nå er vi sammen på 7'nde året og han lover enda gull og grønne skoger om kveldene ¨år han er kvikk å ønsker, men når tiden er inne klarer han rett og slett ikke stå opp. Ender bestandig med jeg stå opp i sinne og gjøre det som skal gjøres før jobb...Matpakker, klær, ordne barnehagesekker og skolesekker. skal være sakt han er verdens beste pappa og gjør så mye han kan med barna når han har tid og ikke jobber, noe han så og si gjør 24/7, men føler det ansvaret er på meg, samt tømme vedomen støvsuge varmepumpen, vaske hus og sørge for kjøleskape er fullt og barna har gode klær. Han bare gjør ting som "forventes" og ser ikke de viktigste tingene. huff blir så fortvilet og irritert
Gjest Sunheart Skrevet 30. januar 2013 #2 Skrevet 30. januar 2013 Ja, menn altså Sånn hadde jeg det også da mine var små. Tok det bare selv med et smil, for enten må du det ellers så blir du bare gående å være sur og sint. Og da har du en ond sirkel. Men skjønner hvordan du har det 1
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2013 #3 Skrevet 30. januar 2013 Jeg syns du er litt kravstor etter det du skriver... Du sier selv at han er med barna så mye som mulig selvom han jobber 24/7....
Gjest Mamma Skrevet 30. januar 2013 #4 Skrevet 30. januar 2013 Kravstor er jeg overhode ikke! Jobber selv 24/7 da jeg har egen bedrift, men klarer da for svarten og ta meg av barna og det som hører med når man tar det valge og bli foreldre! Og ja jeg må nok bare ta det med et smil å ta det ansvaret, før det klarer han tydeligvis ikke :/
escelante Skrevet 30. januar 2013 #5 Skrevet 30. januar 2013 Det er vel det han er vant til fra starten da. Muligens at du må ta på deg ansvaret her altså. Man ligger som man reder.
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2013 #6 Skrevet 30. januar 2013 Hvorfor skal han gidde å gjøre det? Du gjør det jo uansett.... Anonym poster: 84c23bf1258652a69399d2c18ff0c420 1
Gjest Darthoven Skrevet 30. januar 2013 #7 Skrevet 30. januar 2013 Ja, menn altså Sånn hadde jeg det også da mine var små. Tok det bare selv med et smil, for enten må du det ellers så blir du bare gående å være sur og sint. Og da har du en ond sirkel. Men skjønner hvordan du har det Øh..ALLE menn er ikke slike latinger som din mann, så jeg vil ha meg frabedt å bli satt i samme bås som han. Alle i min venneflokk som har unger har jobbet fulltid, trent, hatt hobbier (jakt og fiske) osv, SAMT at de har gjort minst halvparten av alt husarbeid, det være seg matlaging, støvsuging, handling osv. Jeg antar at det samme vil gjelde for meg den dagen jeg får barn. At du stiller opp som ei ekstra mamma for mannen din er nok langt i fra normalen. 6
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2013 #8 Skrevet 30. januar 2013 Kravstor er jeg overhode ikke! Jobber selv 24/7 da jeg har egen bedrift, men klarer da for svarten og ta meg av barna og det som hører med når man tar det valge og bli foreldre! Og ja jeg må nok bare ta det med et smil å ta det ansvaret, før det klarer han tydeligvis ikke :/ Etter min mening er du kravstor! Så du mener at han ikke tar av seg barna deres pga han ikke står opp og gjør dem klare til skole og barnehage? Det er også deres ansvar å tenke over hvor vidt det er realistisk å jobbe 24/7 beggeto og at alt skal være rosenrødt mellom dere? Hva med å ta ansvaret og ta enormt med mannen din om en av dere kan trappe ned med jobbing og ta dere av morgen rutinen hvis det er så bittert å alltid måtte gjøre det selv? Har du tenkt over at han også kanskje gjør ting som du aldri gjør? Har du sett på barna dine om de ser på faren dems som en som ikke bidrar i deres liv?? Jeg er kvinne, jeg har barn, jeg har fulltids jobb, det har min samboer også, JEG gjør mesteparten av husarbeidet med glede, vi hat aldri kranglet om så smålige ting som hvem som skal opp og gjøre klart til skole, aldri har vi sagt til hverandre "nå er det din tur". Jeg ser også at min mann kan overraske og vaske hele huset ooog plutselig stå opp før me og gjøre barna klar til skole. Han gjør det pga jeg har aldri mast på han, han setter pris på hva jeg gjør og derfor velger å hjelpe når han kan og har energi til det!
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2013 #9 Skrevet 30. januar 2013 Dere må lage klare avtaler: "I morgen står du opp med barna, jeg kommer ikke til å gjøre det denne gangen". Deretter må du gjennomføre. Du kan f.eks. stå opp grytidlig, ordne deg selv, og før du går ut døra på jobb sier du; regner med at du har kontroll på barna, nå løper jeg på jobb. Og så går du. Evt. bare gå, slik at du slipper å bli overtalt. Dersom du gjør det han har lovet å gjøre gang på gang på gang har du lært ham at han kan bare la vær å gjøre ting, du gjør det jo uansett. Dette er din egen feil og du må ta deg i nakkeskinnet for å endre det. Du har ikke sagt noe om det, men jeg håper du ikke er av typen som har behov for å endre alt han gjør, da forsvinner lysten til å hjelpe til rimelig kjapt hos de fleste.(Og til sist: det er lov å ignorere innlegg fra folk som vil diskutere alle ulempene ved den grusomme kvinnefrigjøringen...)
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2013 #10 Skrevet 30. januar 2013 Gjør som meg: Riv av han dyna og spark han ut av senga. Han våkner når han lander på gulvet. Han lar være å stå opp fordi han vet du gjør det til slutt. Slutt å gjøre det! Anonym poster: 5824d2de760a07edf50d7b5c8cfbbbbf 7
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2013 #11 Skrevet 30. januar 2013 Dere må lage klare avtaler: "I morgen står du opp med barna, jeg kommer ikke til å gjøre det denne gangen". Deretter må du gjennomføre. Du kan f.eks. stå opp grytidlig, ordne deg selv, og før du går ut døra på jobb sier du; regner med at du har kontroll på barna, nå løper jeg på jobb. Og så går du. Evt. bare gå, slik at du slipper å bli overtalt. Dersom du gjør det han har lovet å gjøre gang på gang på gang har du lært ham at han kan bare la vær å gjøre ting, du gjør det jo uansett. Dette er din egen feil og du må ta deg i nakkeskinnet for å endre det. Du har ikke sagt noe om det, men jeg håper du ikke er av typen som har behov for å endre alt han gjør, da forsvinner lysten til å hjelpe til rimelig kjapt hos de fleste.(Og til sist: det er lov å ignorere innlegg fra folk som vil diskutere alle ulempene ved den grusomme kvinnefrigjøringen...) Kvinnefrigjøringen har ingenting med at mange kvinner forventer at mannen skal dreseres til å bli en husmor. Det er en grunn at skilsmisse er så vanlig her i Norge. Dessverre så krever vi kvinner litt vel for mye av våre menn.
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2013 #12 Skrevet 30. januar 2013 Kvinnefrigjøringen har ingenting med at mange kvinner forventer at mannen skal dreseres til å bli en husmor. Det er en grunn at skilsmisse er så vanlig her i Norge. Dessverre så krever vi kvinner litt vel for mye av våre menn. Vi skjønner at du er en mann som bare troller altså. Anonym poster: 5824d2de760a07edf50d7b5c8cfbbbbf 2
Gjest BettyBoop Skrevet 30. januar 2013 #13 Skrevet 30. januar 2013 Flere som har en samboer som aldri klarer og stå opp med barna? nå er vi sammen på 7'nde året og han lover enda gull og grønne skoger om kveldene ¨år han er kvikk å ønsker, men når tiden er inne klarer han rett og slett ikke stå opp. Ender bestandig med jeg stå opp i sinne og gjøre det som skal gjøres før jobb...Matpakker, klær, ordne barnehagesekker og skolesekker. skal være sakt han er verdens beste pappa og gjør så mye han kan med barna når han har tid og ikke jobber, noe han så og si gjør 24/7, men føler det ansvaret er på meg, samt tømme vedomen støvsuge varmepumpen, vaske hus og sørge for kjøleskape er fullt og barna har gode klær. Han bare gjør ting som "forventes" og ser ikke de viktigste tingene. huff blir så fortvilet og irritert om du er hjemmeværende skjønner jeg ikke frustrasjonen. om du også jobber skjønner jeg det
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2013 #14 Skrevet 30. januar 2013 Vi skjønner at du er en mann som bare troller altså. Nope, er kvinne fra Bosnia som syns det er ekkelt å se stup fulle jenter på byen som også mener at dems kjærester skal gjøre alt hjemme. Jeg er for feminisme som skal ha likestilling i arbeid, lik lønn, men det et helt urealistisk og fantasi å forvente at menn skal bli kvinner og kvinner skal bli menn. Anonym poster: 5824d2de760a07edf50d7b5c8cfbbbbf
RoH Skrevet 30. januar 2013 #15 Skrevet 30. januar 2013 Gjør som meg: Riv av han dyna og spark han ut av senga. Han våkner når han lander på gulvet. Han lar være å stå opp fordi han vet du gjør det til slutt. Slutt å gjøre det! Anonym poster: 5824d2de760a07edf50d7b5c8cfbbbbf JA du er nok et varp
Gjest Eurodice Skrevet 30. januar 2013 #16 Skrevet 30. januar 2013 Etter min mening er du kravstor! Så du mener at han ikke tar av seg barna deres pga han ikke står opp og gjør dem klare til skole og barnehage? Det er også deres ansvar å tenke over hvor vidt det er realistisk å jobbe 24/7 beggeto og at alt skal være rosenrødt mellom dere? Hva med å ta ansvaret og ta enormt med mannen din om en av dere kan trappe ned med jobbing og ta dere av morgen rutinen hvis det er så bittert å alltid måtte gjøre det selv? Har du tenkt over at han også kanskje gjør ting som du aldri gjør? Har du sett på barna dine om de ser på faren dems som en som ikke bidrar i deres liv?? Jeg er kvinne, jeg har barn, jeg har fulltids jobb, det har min samboer også, JEG gjør mesteparten av husarbeidet med glede, vi hat aldri kranglet om så smålige ting som hvem som skal opp og gjøre klart til skole, aldri har vi sagt til hverandre "nå er det din tur". Jeg ser også at min mann kan overraske og vaske hele huset ooog plutselig stå opp før me og gjøre barna klar til skole. Han gjør det pga jeg har aldri mast på han, han setter pris på hva jeg gjør og derfor velger å hjelpe når han kan og har energi til det! En del saker endrer seg ikke. "Mannen hjelper til når han kan og har energi". Du verden så snill og uegennyttig han er. Har du det samme valget? Kan du velge når du vil gjøre ting? Er ikke barn, hus og hjem et felles ansvar? Er ikke det en selvfølge? Jeg blir trist når jeg leser slikt som du skriver. 4
Gjest rose Skrevet 30. januar 2013 #17 Skrevet 30. januar 2013 En del saker endrer seg ikke. "Mannen hjelper til når han kan og har energi". Du verden så snill og uegennyttig han er. Har du det samme valget? Kan du velge når du vil gjøre ting? Er ikke barn, hus og hjem et felles ansvar? Er ikke det en selvfølge? Jeg blir trist når jeg leser slikt som du skriver. så enig!!! er så trist å lese det du skriver og jeg synes synd i deg.... stakkars enkelte kvinnfolk.
Gjest BettyBoop Skrevet 30. januar 2013 #18 Skrevet 30. januar 2013 ja er trist at de begge er i full jobb og likevel skal hun ha dobbelt opp med å gjøre mesteparten hjemme mens han bare gjør noe når han føler for , orker eller gidder.
Murder Skrevet 30. januar 2013 #19 Skrevet 30. januar 2013 Absurd med kvinnehat i denne tråden! Ikke ta det til deg TS, du har full rett til å kreve at dere deler på ansvaret. Dere jobber begge fullt, det er ikke rettferdig at mesteparten av ansvaret faller på deg. Som noen andre også har skrevet må du være konsekvent, slik at han skjønner at han blir NØDT til å gjøre dette, ellers blir det ikke gjort. 1
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2013 #20 Skrevet 30. januar 2013 En del saker endrer seg ikke. "Mannen hjelper til når han kan og har energi". Du verden så snill og uegennyttig han er. Har du det samme valget? Kan du velge når du vil gjøre ting? Er ikke barn, hus og hjem et felles ansvar? Er ikke det en selvfølge? Jeg blir trist når jeg leser slikt som du skriver. Selfølgelig kan jeg det! Det går begge veier! Jeg kan komme hjem fra jobb er helt tappet for energi og sier at je ikke orker å lage middag, han gjør det uten protester! Du kan bli så trist som du vil, men vi har det veldig godt sammen, vi slipper krangling om hvem som skal gjøre ditt og hvor mye den ene gjør i forhold til den andre!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå