AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #1 Skrevet 29. januar 2013 Jeg har en herlig jente på 6 år, hun er mitt i en søskenflokk på 3.hun har 2 brødre. de er ekstremt forskjellige barn, da mine to gutter er forsiktige og kan fint håndteres vist de gjør noe galt eller ikke hører etter(.med dette mener jeg at jeg trenger bare å sette inn streng stemmen så gjør de det jeg sier, vist de ikke hører etter meg ) men datteren min er litt "vanskelig" for meg å håndtere. Hun lærte seg å snakke veldig tidlig, lærte å kle på seg tidlig, lærte å lese tidlig.hun mestrer det meste ganske fort.å er en tøff jente..Hun er kjapp i replikkene , det har hun vell etter meg , men mange ganger er dette veldig frustrerende.Vist vi er f.eks er på et kjøpesenter eller noe, å det kommer folk jeg kjenner har hun det for å "vise" seg litt, at hun ikke hører etter hva jeg sier.jeg sier tinger til henne å hun svarer meg litt sånn "frekt"( i mangel på et bedre ord) Hun er liksom veldig fornuftig og smart så det er vanskelig for meg å vite hva jeg skal "straffe" henne med. Hun er også stor for alderen. Vist hun gjør noe hun ikke har lov til går jeg på soverommet med henne, da kan hun HYLE og slå i veggen, kaste ting, bare lage helt grusomt mye støy.Å i og med at jeg har leilighet synes jeg ikke det er så gøy at naboene mine hører dette.jeg får klager for ingenting ,. Ble kanskje litt uspesifikt dette, men vil bare høre fra andre foreldre med barn som er større,.hva de gjør. Det jeg er redd for er at det er sånn når hun blir gamlere.å blir tenåring , da vet jeg ikke om jeg klarer i det hele tatt å håndtere henne, Anonym poster: 065eed56190540687e8ad0c979abdeb1 Anonym poster: eaecd8bc73fe8c6d50df66d96674b03f
~white lady~ Skrevet 29. januar 2013 #2 Skrevet 29. januar 2013 Nå vet jeg jo ikke om du har prøvd det ut, men å ta fra henne privilegier burde vel fungere. Bra du tar tak i det nå, selv om det høres ut som det er i seneste laget, da hun allerede har deg rundt lillefingeren. Hvordan er hun sammen med faren?
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2013 #3 Skrevet 30. januar 2013 Det går over! 6-årsalderen er en trassalder, også kjent som den tidlige pubertet eller minipuberteten. Mitt barn var et monster på den tiden, med daglige raserianfall, ulydighet og frekke kommentarer. Hun er nå en snill snart tenåring.
Gjest x Skrevet 30. januar 2013 #4 Skrevet 30. januar 2013 Har et lite gull på 14 som høres ganske likt ut som jenta di på 6. Hun er også midt i en søskenflokk på 3, uten at jeg tror det har så mye å si. Hun var slik før hun fikk småsøsken også. Hun har vært en utfordirng fra hun kom til verden. Pen, snill og grei, intelligent, skarp i replikken osv, men innimellom egenrådig, sta og nærmest umulig å sette på plass. Har aldri fått klager på henne fra skolen eller blant andre. Hun har topp karakterer og mange venner. Det er hjemme hun har hatt utbruddene. Har prøvd å få gode råd både av helsestasjon, barnehage og skole. Men enten forstår de ikke hva jeg prater om eller de har ingen råd. Dvs. de har jo gitt oss råd, men selv om alle rådene er prøvd ut har de ikke ført til så store endringer. De senere årene syns jeg har blitt lettere. I motsetning til andre unger har hun blitt roligere etter at hun kom i puberteten. Mer fornuftig, men utbruddene er der innimellom og jeg merker det godt i dagene før hun har mensen. Hun kan få meg til å bli rasende. Siste utbrudd skulle hun ha en ny jakke og hun ga seg ikke. Det var ikke aktuelt, men det var masing og masing til jeg holdt på å bli gal. Det virket mer som om poenget var å vinne "kampen" enn å få den jakken. Til slutt svarte jeg at nå gidder jeg ikke å høre på deg mer, jeg tar på meg klærne og går ut. Så gikk jeg meg en deilig tur på en time, mens hun satt hjemme alene og furta. Resultat: Ingen jakke og heller ingen oppmerksomhet/respons fra mamma. Det var ikke et knyst om den jakken mer (ikke den dagen i alle fall). Har så mange episoder at jeg kunne skrevet en hel bok. Alt fra at hun har stukket av fra oss i fremmede byer (uten mobil), raseriutbrudd på båttur, skjelt meg ut ....orker ikke tenke på alt. Jeg vet ikke om jeg vil gi deg så mye råd, for jeg har ingen fasit. Vi prøver å aldri gi etter bare ut fra masing, hyling og skriking. Først gir vi henne en saklig tilbakemelding. Hører hun ikke etter får bare holde på, vi lukker ørene og overser henne i størst mulig grad. Jo mer hun setter seg vrang jo mer oversett blir hun. Ikke like enkelt hver gang, feks om familien er på biltur. Men har hun saklige argument hører vi etter og kan godt gi oss. Det handler ikke bare om å være sta fra oss heller. Har merket at det fører mye godt med seg når vi setter av litt ekstra tid alene med henne. Feks legge meg alene med henne på senga hennes å prate litt, ta en tur på byen med henne, gå på kafe, ja, kort og godt litt tid alene bare hun og jeg. Ikke alltid så enkelt når det er flere søsken og hverdagen er hektisk, men det har alltid ført noe positvit med seg når vi har gjort det.
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2013 #5 Skrevet 30. januar 2013 Min ene jente blir også veldig sinna. ødelegger heller tingene enn å gi dem fra seg. hun ville jo ikke ødelegge det,men klarer ikke tenke dette i situasjonen. jeg sender henne på rommet og lar henne hyle fra seg,etterpå går jeg inn og snakker om det som har hendt og spør om hun syns løsningen hennes var smart eller ikke. jeg spør henne også hva hun kunne tenke seg jeg gjorde i situasjonen. oftest ender hun med p bli flau over det som er gjort. ¨når vi skal på kjøpesenter avtaler vi påforhånd hva vi skal ha og hvordan man skal oppføre seg. den som ikke klarer dette får gå i bilen og ikke vere med neste gang. Det vanker også en liten belønning ved god oppførsel.
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2013 #6 Skrevet 30. januar 2013 Siden hennes to brødre er av den "milde" typen og ikke har behov for korreksjon i samme grad som jenta kan fort oppleves som forskjellsbehandling av jenta. Og jenter med bein i nesa som føler seg urettferdig behandlet vil ofte opponere desto mer. Anonym poster: 1a223f3a06041cb79ba8ce47ca7d689b
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2013 #7 Skrevet 30. januar 2013 .. " i samme grad som jenta kan det fort oppleves som " *uredigerbar trykkleif Anonym poster: 1a223f3a06041cb79ba8ce47ca7d689b
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2013 #8 Skrevet 30. januar 2013 Jeg tror du kan ha stort hjelp av å lese Ditt kompetente barn av Jesper Juul. Den vil nok gi deg noen a-haopplevelser og noen redskaper som vil gjøre hverdagen enklere. Når det er sagt: 6-åringer er fulle av hormoner, og barn er forskjellige, så hva som fungerer på en fungerer ikke nødvendigvis på et annet barn. Anonym poster: d5d3f989a340e289927679e90bc28b59
Gjest navnelapp Skrevet 30. januar 2013 #9 Skrevet 30. januar 2013 Å behandle barn likt blir ofte urettferdig, ja. Eg trur på å snakke med barnet prøve å forstå korleis han/ho tenker og føler og å forklare korleis eg tenker og føler. Til ei viss grad, sjølvsagt. Eg prøver å alltid vere positiv når eg gir ein beskjed eller korrigerer. Eg ber (med "lett" stemme) den det gjeld av barna mine kome til meg viss eg skal vise dei noko eller ta opp noko, utan å seie kva det gjeld, slik at dei går ut av situasjonen dei er i. Så tek eg opp det eg vil seie, gjerne medan eg held kjærleg rundt dei, og når eg er ferdig gir eg han eller ho ein klem. Det virkar forbausande bra, og gjer at det stort sett er god stemning i heimen. Jesper Juul er ein klok mann, så tipset om å lese hans bok er eit godt tips.
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2013 #10 Skrevet 31. januar 2013 TS her jeg skal bli flinkere til å fjerne goder.at hun f.eks må legge seg tidligere ( den kjenner jeg at jeg gruer meg til) har prøvd denne før å hun er ekstremt vanskelig å "tvinge" i sengen.Blir veldig fornærmet uansett når hun ,å legge seg før storebroren( han er ikke mye gammlere enn henne) å med tanke på at hun deler rom med minste mann :/ Hun er i seg selv veldig omsorgsfull og vi har veldig tett bånd, jeg er veldig bevist på det at de skal få mammaen sin alene også, hun er den som er med meg mest rundt om kring i og med at storebroren liker å være hjemme eller ute sammen med kompiser å hun vil være med å hente lillebror i barnehagen osv. Hun er liksom den som "hyler" høyest så hun får faktisk kanskje mer oppmerksomhet hun enn brødrene.å liker å være med på kjøpesentrene å handle å slikt, ikke det at hun er bort skjemt det er hun værtfall ikke. for å være ærlig vet jeg ikke helt hvordan hun er sammen med faren, har aldri hørt han har nevnt noe annet at de er snille og greie å ha med å gjøre.(vi bor ikke sammen ) Å jeg å han prater minst mulig. Anonym poster: eaecd8bc73fe8c6d50df66d96674b03f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå