Bare for å lufte et tungt sinn

[AnonymBruker]

Der tror jeg vi røk. En krangel for mye, nok en kveld med gråting og fortvilelse, men resultatet er det samme - vi kan ikke være sammen lengre.

Jeg har tro på oss - det har ikke han, jeg klarer ikke slutte gråte, han stirrer tomt ut i luften.

Alle drømmene mine faller i grus, de knuses i tusen biter. De ufødte barna våre bærer jeg til graven, sammen med alle kjæledyrene vi aldri fikk oss. Lykken vi hadde, hjemmet vårt, er snart ikke mitt lengre.

Jeg vet jeg har en håpløst lang vei foran meg nå, og helst vil jeg bare fryse en av våre glade dager og bli der for alltid. Men det går jo ikke.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg klarer meg ikke uten ham. Han har foreldre ikke langt unna han kan flytte til, jeg har ingen, men jeg må bo her for studiene. Jeg har ikke råd til å bo i denne leiligheta alene, og det er 3 måneders oppsigelsestid, så jeg har ikke råd til å betale depositum og husleie på et nytt sted å bo. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Han er min store kjærlighet, og jeg klarer ikke plukke meg opp nå.

Kommer det til å gi seg? Vil jeg bli hel igjen?

Anonym poster: 554d3595ac99cc50e9a2543843ea442e

[Marsipan]

Ja, du kommer til å stable deg på beina igjen, men det kan ta tid! I mellomtiden må du bare prøve å håndtere smerte og sorg som best du kan. En dag om gangen...