Å holde hemmeligheter for sin beste venninne

[AnonymBruker]

Jeg har et moralsk dilemma, jeg føler at uansett hva jeg gjør i denne situasjonen, så gjør jeg noe galt.

For 5-6 år siden brøyt barndomsvenninnen til en av mine beste venninner totalt kontakt med henne. Uten et ord, hun bare sluttet å ta kontakt og unnlot å svare på meldinger osv. De var veldig sammensveiset, og hverandres samboere var også gode venner. De møttes veldig ofte, venninna mi var forlover i hennes bryllup.

Venninna mi var på dette tidspunktet høygravid, og hun tok dette svært tungt. Hun har brukt noen år på å virkelig sørge, og også disse tusen spørsmålene om hva som har skjedd. Hun er ikke den som tør å konfrontere, svært konfliktsky. Hun sier hun har kommet seg videre, men hun tar alltid til tårene hver gang temaet kommer opp.

Jeg får vite av ei venninne nr 3 hva som har skjedd. Det viser seg at samboeren til venninnen min gjentatte ganger har prøvd seg på venninna hennes. Obskøne meldinger, osv over tid. Siden min venninne var høygravid og de var i startfasen av å stifte familie valgte hun å ikke si noe, men heller "forsvinne".

Jeg sverget dyrt og hellig over en flaske vin at jeg aldri skulle fortelle hva jeg visste.

I mellomtiden har samboeren hennes vært økonomisk utro på det groveste - for annen gang. Vi snakker hundrevis av tusen kroner og mulig tvangssalg av huset deres. Første gang han gjorde dette var året før de fikk barn. Nå har de to små barn. Da hun oppdaget det og konfronterte han løy han så det rant etter. Etter mye samtaler, terapi, osv, har hun besluttet å bli hos han, fordi hun følte at han denne gang har lagt alle kortene på bordet.

Samtidig sitter jeg og vet at kortene så absolutt ikke er lagt på bordet, at han legger an på hennes beste venninner og er direkte årsak til at hun har sørget over å ha mistet en av sine beste venner. Hun gråter, og han trøster. Og jeg blir kvalm.

Jeg er så i tvil om hvor lojal jeg skal være. De har endelig kommet seg over nok en krise og ting har roet seg. Samtidig så er han jo en løgner fra ende til annen, hun vet ikke hvem hun er sammen med. Forteller jeg det kommer jeg til å lage mye bråk. Ikke bare mellom de som par, men hennes tidligere bestevenninne og venninne nr 3 (som fortalte meg hva som hadde skjedd) vil også havne i konflikt med hverandre.

Jeg er så vanvittig glad i venninna mi, hun er et så godt menneske og fortjener ærlighet. Jeg er så lei av at voksne mennesker snakker om hverandre og ikke med hverandre. Er jeg ei dårlig venninne som har holdt på denne hemmeligheten? Er jeg ei dårlig venninne hvis jeg forteller?

Hva ville dere gjort?

Anonym poster: 1265830d7e2a0b578e88a79716492bad

[AnonymBruker]

Si fra til venninna som ble dumpa!!

Anonym poster: dfcc3715a723edd1185a6c30211c19d5

[Gjest Gjest]

Du er ikke dårlig venninne, du er en utrolig venninne som bryr deg! Men jeg syns du skal snakke med venninne nr3 og be HENNE si det til henne!! Ikke vær mellom mann, be nr3 avtale en møte med henne og fortelle det til henne. Om dette skulle være uaktuelt så syns jeg du skal si det til henne, om venninne nr3 blir sur så er det egentlig hennes tap, siden du viser til å være en god venninne lojaliteten din ligger hos deg selv også, du kommet aldri til å glemme dette, og jo lenger det går uten at du sier noe jo mer kommer du til å bli preget av det selv.

Neste gang så kan du kanskje være ops på når ei venninne sier "jeg må fortelle deg noe, men du må love å ikke si noe"

[Havbris]

Du står i et utrolig vanskelig dilemma, der du nok må balansere nøye. Jeg har ikke noe svar på det du spør om. Det vanlige er jo å lese svar som "hun fortjener å vite hvilken drittsekk hun lever med slik at hun kan velge selv" eller "hadde det vært meg så ville jeg visst det".

En bruker (husker ikke hvem det var) skrev en gang ned denne "historien" om de tre silene:

En dag kom en mann løpende til den vise Sokrates. Han var meget opphisset: “Hør Sokrates, jeg må fortelle deg om hvordan din venn…” “Stopp litt!” avbrøt vismannen. “Har du silt det du nå skal si gjennom de tre silene?” “Tre siler?” spurt den andre vært forundret. “Ja, la oss nå se etter om det du nå vil fortelle meg går gjennom de tre silene.

Den første silen er sannheten, har du undersøkt om det du vil fortelle meg er sant?” “Nei, jeg har hørt det fortalt…” “Nåvel! Men du har sikkert latt det gå gjennom den andre silen. Den heter godhet. Er det du vil fortelle meg i det minste noe godt?” Noe nølende svarte den andre: “Nei, jeg kan ikke nettopp si det – tvert om…” “La oss i alle fall prøve om det går gjennom den tredje silen. Det gjør vi når vi spør “Er det nødvendig å fortelle meg det du er så opphisset over?” “Ikke nødvendig, nei…”

“Nåvel”, lo Sokrates. “Når det du vil fortelle meg verken er sant, godt eller nødvendig, så lar vi det ligge og bryr oss ikke mer om det”!

Kanskje kan du tenke igjennom dette og se om det kan hjelpe deg i all denne tvilen som du sitter med.

Endret 29. januar 2013 av Havbris

[AnonymBruker]

Du må velge hvilken venninne som er den viktigste for deg. Er det hun som er blitt sviktet på det groveste, er valget enkelt.

Ingen enkel sak, men ja, hadde jeg vært den venninnen som ble sveket slik av min samboer, så ville jeg ønsket at jeg hadde ei venninne som brydde seg nok om meg til å fortelle meg sannheten.

Anonym poster: a58416e8c3b9cb9eb7cf3a23372a091a

[AnonymBruker]

Hvis jeg var deg så ville jeg nok tatt en ny prat med venninne 3 og forklart at jeg ikke kan holde dette hemmelig og at bestevenninnen min fortjener å vite det. Jeg syns altså du skal fortelle det til din bestevenninne, men snakk med venninne 3 først. Kanskje dere alle ender oppmed å stå nærmere hverandre etterpå. For bestevenninnen din kommer nok til å trenge støtte.

Anonym poster: 5d4525dd170d0665f6adee5c54eafc79

[AnonymBruker]

Du er ikke dårlig venninne, du er en utrolig venninne som bryr deg! Men jeg syns du skal snakke med venninne nr3 og be HENNE si det til henne!! Ikke vær mellom mann, be nr3 avtale en møte med henne og fortelle det til henne. Om dette skulle være uaktuelt så syns jeg du skal si det til henne, om venninne nr3 blir sur så er det egentlig hennes tap, siden du viser til å være en god venninne lojaliteten din ligger hos deg selv også, du kommet aldri til å glemme dette, og jo lenger det går uten at du sier noe jo mer kommer du til å bli preget av det selv.

Neste gang så kan du kanskje være ops på når ei venninne sier "jeg må fortelle deg noe, men du må love å ikke si noe"

Venninne nr 3 kommer aldri til å fortelle det. Hun er ikke nær venn av venneparet mitt lenger, og hun vil ikke blandes inn i det. Venninne nr 3 har alltid vært ei jeg alltid har ansett som en av mine nærmeste, men hun har plutselig bare gitt meg kald skulder siste året uten at jeg vet hvorfor. Svarer ikke på meldinger, tar ikke tlf når jeg ringer. Så sånn sett tenker jeg at jeg ikke taper noe vennskap med henne hvis jeg sier noe. Det jeg er mest redd for er vel dramaet jeg vet jeg vil sette i gang hvis jeg åpner munnen.

Hehe, ting er fort gjort over ei flaske vin. Jeg var ikke beredt på DEN hemmeligheten for å si det sånn

Anonym poster: 1265830d7e2a0b578e88a79716492bad

[AnonymBruker]

Be vennine nr3 om og si det til hun som mistet sin barndoms venn, og si at om hun ikke gjør det, så kommer du til og gjøre det!

Anonym poster: 9d05cbb56d404de1d8843583abdbe1e5

[Gjest Gjest]

Ikke bland deg opp i noe, bare støtt henne som er opp i den der økonomiske skiten.

[AnonymBruker]

Tror du vennina med den utro mannen egentlig kommer til å bry seg? Jeg mener, hun fortsetter og være sammen med han selv om han har løyet i årevis, så jeg tror ikke det at han har usuksessfult prøvd seg på bestevennina hennes, egentlig bryr henne. Hun vet jo hvordan gubben er.

Det kan neppe komme som et sjokk at en utro gubbe har prøvd seg på en vennine.

Anonym poster: cb7decf40f43207c9cf7455a56986897

[La Papesse]

Du er ikke dårlig venninne, du er en utrolig venninne som bryr deg! Men jeg syns du skal snakke med venninne nr3 og be HENNE si det til henne!! Ikke vær mellom mann, be nr3 avtale en møte med henne og fortelle det til henne. Om dette skulle være uaktuelt så syns jeg du skal si det til henne, om venninne nr3 blir sur så er det egentlig hennes tap, siden du viser til å være en god venninne lojaliteten din ligger hos deg selv også, du kommet aldri til å glemme dette, og jo lenger det går uten at du sier noe jo mer kommer du til å bli preget av det selv.

Neste gang så kan du kanskje være ops på når ei venninne sier "jeg må fortelle deg noe, men du må love å ikke si noe"

Helt enig! Få veninne nr3 fortelle hvorfor.. Så slipper du å sitte igjen som sorteper.

Endret 29. januar 2013 av La Papesse

[Havbris]

Ja, spørsmålet er jo om ikke din venninne allerede er klar over hva slags mann hun lever med og har gjort sitt valg. Jeg mener du skal være rimelig sikker på hva du gjør før du forteller henne dette, dessuten bør du sette opp "fallnett" under henne. Om hun åker inn i en krise må noen ta imot henne.

[AnonymBruker]

Du står i et utrolig vanskelig dilemma, der du nok må balansere nøye. Jeg har ikke noe svar på det du spør om. Det vanlige er jo å lese svar som "hun fortjener å vite hvilken drittsekk hun lever med slik at hun kan velge selv" eller "hadde det vært meg så ville jeg visst det".

En bruker (husker ikke hvem det var) skrev en gang ned denne "historien" om de tre silene:

En dag kom en mann løpende til den vise Sokrates. Han var meget opphisset: “Hør Sokrates, jeg må fortelle deg om hvordan din venn…” “Stopp litt!” avbrøt vismannen. “Har du silt det du nå skal si gjennom de tre silene?” “Tre siler?” spurt den andre vært forundret. “Ja, la oss nå se etter om det du nå vil fortelle meg går gjennom de tre silene.

Den første silen er sannheten, har du undersøkt om det du vil fortelle meg er sant?” “Nei, jeg har hørt det fortalt…” “Nåvel! Men du har sikkert latt det gå gjennom den andre silen. Den heter godhet. Er det du vil fortelle meg i det minste noe godt?” Noe nølende svarte den andre: “Nei, jeg kan ikke nettopp si det – tvert om…” “La oss i alle fall prøve om det går gjennom den tredje silen. Det gjør vi når vi spør “Er det nødvendig å fortelle meg det du er så opphisset over?” “Ikke nødvendig, nei…”

“Nåvel”, lo Sokrates. “Når det du vil fortelle meg verken er sant, godt eller nødvendig, så lar vi det ligge og bryr oss ikke mer om det”!

Kanskje kan du tenke igjennom dette og se om det kan hjelpe deg i all denne tvilen som du sitter med.

Det er nettopp disse silene jeg har vært igjennom.

1. Alt jeg skal si er sannhet

2. Det jeg skal si er ikke godt

3. Jeg vet ikke om det jeg skal si er nødvendig

Det jeg vet vil gi henne en ny sorg, men det vil gi henne sannheten. Spørsmålet er om sannheten er nødvendig, og om hun bør være lykkelig uvitende. Samtidig så lever hun jo i et forhold basert på løgn, og jeg føler at jeg støtter oppunder denne løgnen fordi jeg vet. Alle kan gjøre feil, jeg vet det. Hadde han driti seg ut en gang på fylla og klapsa ei dame på rompa på fest hadde jeg ikke brydd meg. Men dette er mer "stalking" og grove meldinger, og det til hennes beste venninne.

Jeg merker at jeg mer og mer trekker meg unna henne også, fordi jeg sliter med det jeg vet. Jeg sliter veldig med mine egne ting, og med dette som har gnagd meg i flere år så blir jeg mer og mer borte.

Hvis jeg forteller det, så vil hennes tidligere venninne blir rasende på venninne nr 3 (som fortalte meg det), som igjen vil klikke på meg (som jeg egentlig driter i akkurat nå), også vil vi rett og slett ha det gående. Og jeg blir sikkert sittende igjen som syndebukken som sladdret og ikke kan stoles på, og blander meg bort i ting jeg ikke har noe med. Jeg har ingen god erfaring med å være ærlig

Jeg er fristet til å enten si til henne at hun skal be samboeren hennes fortelle hva som egentlig skjedde, eller sende han en anonym melding (gud, er jeg 12 år..) og presse han til å fortelle det selv.

Anonym poster: 1265830d7e2a0b578e88a79716492bad

[AnonymBruker]

Tror du vennina med den utro mannen egentlig kommer til å bry seg? Jeg mener, hun fortsetter og være sammen med han selv om han har løyet i årevis, så jeg tror ikke det at han har usuksessfult prøvd seg på bestevennina hennes, egentlig bryr henne. Hun vet jo hvordan gubben er.

Det kan neppe komme som et sjokk at en utro gubbe har prøvd seg på en vennine.

Anonym poster: cb7decf40f43207c9cf7455a56986897

Selvsagt vil hun bry seg, det vil knuse henne. Han har aldri vært utro med damer, han har vært økonomisk utro. Det at han har ødelagt vennskapet til sin beste venninne fra barndommen vil sjokkere henne. Hun har gått i alle årene og trodd hun har gjort noe galt. Hun kommer til å bli rasende.

Ja, spørsmålet er jo om ikke din venninne allerede er klar over hva slags mann hun lever med og har gjort sitt valg. Jeg mener du skal være rimelig sikker på hva du gjør før du forteller henne dette, dessuten bør du sette opp "fallnett" under henne. Om hun åker inn i en krise må noen ta imot henne.

Hun vet han har et problem med økonomisk ansvar overfor familien, men hun har ingen anelse om noe annet.

Hun blir tatt godt i mot, hun har gode venner rundt seg

Anonym poster: 1265830d7e2a0b578e88a79716492bad

[Gjesten]

Jeg ville pratet med hun som trakk seg unna, og prøvd å få henne til å fortelle.

[Havbris]

Etter det jeg skjønner er det hensynet til din bestevenninne som veier tyngst her, selv om jeg også skjønner at dette er tungt å bære for deg. Du trenger å få lettet dette fra din samvittighet, samtidig så er det ikke sikkert dette er det beste for din venninne, det vet du faktisk ikke. Kanskje hun vet langt mer enn du aner.

Et forferdelig dilemma iallfall. Om hun ikke vet noe om noe så blir det en krise (og det kan bli en stor personlig krise), om hun vet noe så må hun forsvare sitt eget valg og vil kanskje gå i forsvar. Jeg er fremdeles i tvil om du skal gjøre noe her, annet enn å ta en prat med hennes samboer og fortelle det du vet.

[AnonymBruker]

Jeg ville pratet med hun som trakk seg unna, og prøvd å få henne til å fortelle.

Hun er ikke en venninne av meg og vi har ingen kontakt, har ikke en gang noe kontaktinfo til henne.

Etter det jeg skjønner er det hensynet til din bestevenninne som veier tyngst her, selv om jeg også skjønner at dette er tungt å bære for deg. Du trenger å få lettet dette fra din samvittighet, samtidig så er det ikke sikkert dette er det beste for din venninne, det vet du faktisk ikke. Kanskje hun vet langt mer enn du aner.

Et forferdelig dilemma iallfall. Om hun ikke vet noe om noe så blir det en krise (og det kan bli en stor personlig krise), om hun vet noe så må hun forsvare sitt eget valg og vil kanskje gå i forsvar. Jeg er fremdeles i tvil om du skal gjøre noe her, annet enn å ta en prat med hennes samboer og fortelle det du vet.

Nemlig, det er hensynet til min venninne som veier tyngst her. Jeg vet med 100% visshet at hun ikke vet noe om det her. Da hun fortalte meg at hun valgte å bli værende i forhold nå etter den store avslørelsen om det siste økonomiske utroskapet, så spurte jeg henne hva som egentlig skulle til for at hun skulle gå fra han. Hun ble veldig stille og sa "godt spørsmål". For henne er nok et romantisk utroskap/forhold på si (selv om han ikke har gjort akkurat det) langt verre enn økonomisk utroskap. Men hun har veldig lavt selvbilde og er livredd for å være alene.

Å ta en prat med samboeren hennes vil jeg ikke, men jeg vurderer om jeg skal ta kontakt med han anonymt (som sagt, 12 år) og be han legge alle kortene på bordet så hun kan ta avgjørelsen om forholdet basert på fakta og ikke løgn.

Jeg føler litt at uansett hva jeg gjør så blir det feil.

Anonym poster: 1265830d7e2a0b578e88a79716492bad

[Pottah]

Uff ikke noe enkelt dilemma Men..

-Hadde det vært meg hadde jeg villet vite det. dessuten fortsetter hun forholdet i tro om at alle kortene er på bordet, nor som ikke er riktig.

- Veninnen din hadde vanskelig for å komme over "bruddet" med dn andre veninnen. Hadde ikke det vært lettere for henne om hunvisste sannheten?

-Du trekker deg mer fra henne fordi du ikke takler hele situasjonen. er det bedre for henne og kanskje miste kontakt med deg også pga dette?

[Havbris]

Jeg synes du skal ta kontakt med han anonymt og legge kortene på bordet. Da vet han at noen vet, og det i seg selv kan gjøre han urolig. Du trenger å løfte dette vekk fra dine skuldre, så får det være opp til han å se om dette er noe han burde fortelle kona si. Mer kan du faktisk ikke gjøre, tror jeg. Uansett hva du gjør så blir det vanskelig.

[Gjesten]

Hun er ikke en venninne av meg og vi har ingen kontakt, har ikke en gang noe kontaktinfo til henne.

Da ville jeg prøvd med hun som fortalte det til deg. Be henne snakke med hun som trakk seg unna.