hensynet til barna

[Gjest Gjest]

Det er mange tråder her inne om hensyn til barna ved brudd.deling ,konflikter etc.

Det er vanskelig å ta rett hensyn til en hver tid.

Det er vanskelig å beskytte barn mot en mann som en hater,spyr av og som har gjort både deg og barna vondt.så skal du gi denne mannen 50% samver,han som ikke hjalp til med noe da dere bodde sammen.!

Så skal du ta hansyn til at barnet du elsker over alt på jord skal elske mannen du rett og slett ikke tåler tryne på.

Nei du kan ikke ta dei rette hensyn det oppstår så mye som du aldri hadde trodd skulle sje deg!

Så kommer nye partnere inn ppå begge sider og snur oppned på barnas liv og rutiner,enda en gang. og barne må finne seg i at mamma og pappa endrer adferd,oppdragelse og hvor ble det av hansynet.? hvordan ble det med samværet?

Nei det er ikke fasitt svar på dette. Ville dele tankene med dere.knsje få flere tanker:

[Gjest Gjest]

Slik som samværsretten er lagt opp i dag, så teller hensynet til samværsforeldrene mer enn hensynet til barnet .

[Gjest Gjest]

Slik som samværsretten er lagt opp i dag, så teller hensynet til samværsforeldrene mer enn hensynet til barnet .

Enig med det,foreldre egoismen har større plass enn barne hensyn .50 deling er ett eksempel på det

[Gjest loren]

Dette er så individuelt at det er vanskelig å gjøre annet en å dele tanker. Det som er riktig for mitt barn er ikke nødvendigvis riktig for naboens.

Det viktigste må være at vi voksne ikke lar våre konflikter gå ut over barna, og at selv om man har lyst til å aldri snakke med den andre parten igjen så må man bare bite det i seg.

50/50 er omstridt, og det er bra at man har en diskusjon på det, likevel mener jeg det må være opp til foreldre, i samråd med barna når de er store nok, og evt fagpersoner (FVK eller lignende) å takle sin situasjon.

[Gjest Gjest]

Enig med det,foreldre egoismen har større plass enn barne hensyn .50 deling er ett eksempel på det

Ja, både den veien og andre veien . Hvis en samværsforeldre ikke følger opp samvær , null konsekvenser .

[Gjest Gjest]

Kan man virkelig tro at mannen/konen som ikke gjorde noe for barnet før samlivsbrudd(ikke legging,aktiviteter,lekser,klesvask,matlaging etc) vil gjøre så mye mer når den forelderen har samver? det er faktisk ganske vanlig at far dytter dette ansvaret over på ny samboer og denne skal ta vare på ditt barn halve tiden,bare fordi det er samver som er så viktig! det er sjeldnere mødre gjør dette men forekommer så absolutt!

og resultatet av det er selfølgelig agresjon og frustrasjon når en ser at dette ikke er bra for barnet.

[Gjest loren]

Det er jo ikke alltid far har ny samboer?

Jeg kjenner til tilfeller der far har blitt en bedre omsorgsperson etter samlivsbuddet, i en del tilfeller er det fordi mor da de bodde sammen ikke alltid lot far komme til og bidra.

[ViljaH]

Det er ikke alltid det er mor som hindrer far i å delta, bare familien som har fått sine rutiner. Kjenner en pappa som ble skilt, plutselig måtte han finne ut hvordan vaske klær. Kunne ikke bruke maskinen. Middag skulle lages hver dag osv. Så det ble mye læring i starten, men han fikset jo det, både barna og han trenger rent tøy. Så etterhvert går det seg til.

[Gjest Gjest]

Et av problemene ved det å ivareta barna og ha fokus på dem ved samlivsbrudd er at det er så stor uenighet mht hva dette uttrykket innebærer.

Noen mødre mener det innebærer å beskytte barn mot far.

Noen har rett fordi far ikke er egnet til omsorg.

Noen tar feil fordi far faktisk er egnet til omsorg.

Noen fedre mener det er å gi barn mulighet forlike mye samvær med begge.

Noen fedre har rett fordi barna faktisk ønsker dette.

Noen fedre tar feil fordi barna ikke ønsker dette.

Jeg tror vi i større grad enn idag få en 3.part til å vurdere slike ting uten å være for eller mot mors eller fars ønsker.

Barn er noe som betyr veldig mye for de fleste foreldre og når det oppstår konflikt mellom foreldrene er det som oftest barna som får lide. Mor mener at "for sikkerhets skyld" bør barna ikke ha så mye kontakt med far. Og far mener at "for sikkerhets skyld" bør barna ha like mye kontakt med begge.

I tillegg til at barna betyr ekstremt mye for de fleste foreldre blir de samme barna benytte i den voksenkonflikten som oppstår.

Dette gjør situasjonen vanskeligst for: BARNA (de vi var så enig om å skåne).

.

[AnonymBruker]

Jeg var beinhard i meklingen på hvem som skulle ha hovedomsorg med barnet. I og med at jeg visste interessen far egentlig hadde for barnet. Det at han skulle ha hovedomsorg var for å straffe meg samt ikke miste æren ved brudd.

Idag sier han, jeg håper ikke du blir borte som mor for barnet vårt fordi det hadde blitt krise for meg som far. Jeg har tross alt en viktig jobb som jeg ikke kan slutte i.

Når han skulle ha samvær med barnet så var han aldri aldri alene en eneste dag med barnet. Kun fordi han ikke klarte og ikke orket det.

Jeg er glad jeg sto på mitt i denne barnefordelingen. Fordi barnefar hadde ikke tatt omsorg for barnet, han hadde overlatt det til resten av familien og brukt jobben som unnskyldning.

Anonym poster: d0ebdbca77cd8c0fafcfefc385589b81

[Gjest Gjest]

Far mener ofte han har viktigere jobb enn mor og det er oftest mor som er hjemme med barna når dem er syke. hvordan skal dette bli annerledes når barnet bor hos far?

Er ikke far sin jobb så viktig likevell eller overlater han barnet til familie og evt ny samboer. i 90 % av tilfellene blir barna overlatt til andre!

Noen mødre skal på død og liv beskytte barna mot en far som er ukompitent, hvem vil vurdere det egentlig? en psykolog som kommer innom etter at far har lovet å gå på lekeland vil komme bedre ut enn en far som ikke har lovet noenting.

fedre som er voldlige bør ikke ha rett på samvær slik det er idag. der har slike fedre/mødre mere rett enn barna. barna som tvinges til samver med slike er da ikke av hensyn til barna iallefall!

[AnonymBruker]

Jeg var beinhard i meklingen på hvem som skulle ha hovedomsorg med barnet. I og med at jeg visste interessen far egentlig hadde for barnet. Det at han skulle ha hovedomsorg var for å straffe meg samt ikke miste æren ved brudd.

Idag sier han, jeg håper ikke du blir borte som mor for barnet vårt fordi det hadde blitt krise for meg som far. Jeg har tross alt en viktig jobb som jeg ikke kan slutte i.

Når han skulle ha samvær med barnet så var han aldri aldri alene en eneste dag med barnet. Kun fordi han ikke klarte og ikke orket det.

Jeg er glad jeg sto på mitt i denne barnefordelingen. Fordi barnefar hadde ikke tatt omsorg for barnet, han hadde overlatt det til resten av familien og brukt jobben som unnskyldning.

Anonym poster: d0ebdbca77cd8c0fafcfefc385589b81

Dette er som å lese om mitt eget liv. I tillegg gikk far til sak for å få full omsorg, for å straffe meg og for å kunne fremstå utad som en som "kjemper" for sitt barn. Det ble dømt 60/40, 60 hos meg. I dag jobber far minst like mye, har ny samboer som mitt barn uttrykker større kjærlighet for enn sin egen far! Heldigvis kan man si, men hva om hun en dag forlater han & barna....? <\3

Mitt barn spør meg hvorfor hun ikke kan være hos meg hele tiden og heller besøke far og samboer innimellom...

Jeg har alltid prøvd å motivere henne for samvær med far, gjøre det til noe bra og kjekt for henne, men hun gjennomskuer ham, i en alder av 5 år, hun ser at han egentlig ikke bryr seg.

Det er hjerteskjærende. Hun har skjønt at tårer og bønn om å få være hos meg ikke hjelper, så nå har hun resignert.

Ja, hvor er hensynet til barna?

Anonym poster: 2fa17897abbe187a554c03b72e6bba7b

[Gjest Gjest]

Mine barn har ikke alene tid med sin far når dem er på besøk der. dei ønsker aleinetid med han og synest det er vanskelig å si fra når så mangen hører på hele tiden!

jeg er også dømt til å overlate mine barn til hans samboer med familie,ett forhold som er preget av at deres egne barn og hennes barn er på barnevernstiltak,og har ulike diargnoser.

Faren gidder ingenting,men kan bestikke barna med at når dei kommer skal dei på kino etc,så ender det opp med andre ting isteden for.

barna vil ikke dit og jeg er dømt til å sende dem,vi snakkes heller ikke,da han ikke svarer på mld eller annen forsøk på komunikasjon.

jeg slapper ikke av når barna er hos far!

[Gjest Gjest]

Det er jo synd at dere har så dårlig smak i menn, men dere får huske at det tross alt er ganske mange menn der ute som er gode omsorgspersoner for sine barn.

[Gjest Gjest]

Det er jo synd at dere har så dårlig smak i menn, men dere får huske at det tross alt er ganske mange menn der ute som er gode omsorgspersoner for sine barn.

Historiene som refereres i denne tråden er typiske og illustrerer godt hvordan mor er nødt til å kjempe en kamp for å hindre at barna dømmes til samvær med en uinteressert og uegnet far. Det er ingen som bedre enn mor kan bedømme fars egnethet som omsorgsperson, og mors beskrivelse av far bør tillegges langt større vekt når fordelingen av omsorg bestemmes. Av hensyn til barnet bør det stilles betydelig strengere krav til far enn tilfellet er i dag. Samværsordningen må kunne revurderes raskt. Hvis det i praksis viser seg at far ikke fyller kravene som stilles, må dette få konsekvenser for hans samvær med barna.

[Gjest Gjest]

veldig enig med siste innlegg,men det må ikke glemmes at det finnes plenti av dårlige forhold hos mødre også. jeg har en kolega som er mann,han har hoved omsorgen for jenta si. jentas mor er alkoholiker og er ikke heldig for jenta. hun reiser sjelden til sin mor.

[Gjest Gjest]

Det er jo synd at dere har så dårlig smak i menn, men dere får huske at det tross alt er ganske mange menn der ute som er gode omsorgspersoner for sine barn.

Slike uttalelser er bare så lavmål .

Min eks var faktisk en god far før bruddet !

[AnonymBruker]

Det er jo synd at dere har så dårlig smak i menn, men dere får huske at det tross alt er ganske mange menn der ute som er gode omsorgspersoner for sine barn.

Min eks var en fantastisk kjæreste og samboer, både mot meg, annen familie, økonomisk osv. Men han taklet rett og slett ikke å få et eget barn og ha det ansvaret hele tiden - selv om han ønsket barn like mye som meg i utgangspunktet. Han var super når vi hadde barn på besøk, men når han ikke kunne gi de tilbake på ettermiddagen, så ble det for mye. Og sammen med masse annet, så ble det brudd. Dette kunne dessverre ikke jeg lukte.. Heldigvis så fungerer det nå med annenhver helg, og litt "nå og da" ellers. Han elsker barnet, men er ingen "fulltidspappa". (Vi er enige om dette da, så det er ikke helt hva diskusjonen handler om. Men ville bare få frem at det ikke alltid er så lett å vite på forhånd hvem som ikke vil takle å få barn.)

Anonym poster: 70d09d789bcdeec16ca08ace51577de9

[Gjest Gjest]

Det er jo synd at dere har så dårlig smak i menn, men dere får huske at det tross alt er ganske mange menn der ute som er gode omsorgspersoner for sine barn.

Dårlig smak,du kaster stein i glasshus der du sitter. så kommer du krypene når smaken din også får en bi-smak..og da er det vel unt,når du har slike holdninger til dine medmennesker

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid det er mor som hindrer far i å delta, bare familien som har fått sine rutiner. Kjenner en pappa som ble skilt, plutselig måtte han finne ut hvordan vaske klær. Kunne ikke bruke maskinen. Middag skulle lages hver dag osv. Så det ble mye læring i starten, men han fikset jo det, både barna og han trenger rent tøy. Så etterhvert går det seg til.

Det ligger absolutt noe i det at som skilt mann med 50% samvær, så har man ikke noe valg. Man MÅ gjøre huslige plikter, sørge for at ungene har rene klær, få de på barnehagen/skole i tide, lage mat, vaske i huset.

Aldri undervurder det at folk gjør det de skal når de ikke har noe annet valg. De har ikke lenger muligheten for at kona tar husarbeidet.

Anonym poster: 8470df4c713de830ec18c15b7ea58f05