Hun sier at hun hater at hun elsker meg

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en jente i ca. 7-8 mnd nå, men siste mnd har det vært mye frem og tilbake. På og av. Veldig turbulent og en god del krangling.

Hun sa her om dagen at hun hater at hun elsker meg. Hun har aldri følt så sterkt for noen tidligere og hun får angst og panikk. Derfor sier hun at hun forsøker å holde seg unna meg, men klarer ikke slutte tenke på meg. Kommer derfor alltid tilbake etter noen dager eller uker.

Vi har kranglet mye, men er også utrolig nær. Hun har fortalt meg ting hun ikke har fortalt noen andre. Jeg har fortalt henne ting jeg aldri har fortalt andre. Hun sier at etter at jeg møtte henne, har hun forandret seg. Hun sier hun føler seg så liten med meg, men at et føles godt og trygt.

Så hva er greia her? Jeg elsker henne, men forstår ikke helt hvordan noen kan hate at de elsker en annen person.

Er det at vi er så turbulente at hun får angst og panikk? At det blir så store emosjonelle svingninger for henne? Sist gang vi kranglet, spiste hun ikke på tre dager. Hun satt bare i senga og gråt sa hun.

Anonym poster: 2704c90b537b218642e4b24824ec944b

[AnonymBruker]

Ja, du har rett. Det er det hun mener. Hvis hun ikke elsket deg, hadde hun bare gått fra deg og levd et mer stabilt liv.

Hun vet det nå, så begynnelsen på bruddet er igang. Hun har skjønt at dere ikke er bra for hverandre.

Hvis du vil få til dette forholdet, må dere klare å fikse alt det som gjør at dere har det så ustabilt.

Anonym poster: a9767ec3a994c103a5bd29300e1bb4ea

[AnonymBruker]

Vi har allerede gjort det slutt 2-3 ganger tidligere. Hun har sagt at hun var ferdig med meg for godt. Jeg var enig, fordi vi kranglet så mye. Men hver gang kom hun tilbake og sa hun savnet meg helt sykt mye og klarte ikke slutte å tenke på meg. For jeg må innrømme at jeg tenker mye på henne. Mye mer enn andre kvinner tidligere.

Er det slik det kommer til å være til evig tid? Helt besatt av et menneske man vet man ikke passer med?

Anonym poster: 2704c90b537b218642e4b24824ec944b

[QueenOfTheSidewalk]

Hva krangler dere om? Hvem starter krangelen?

[AnonymBruker]

Hva krangler dere om? Hvem starter krangelen?

Hun er f.eks. veldig sjalu og blir sint hvis jeg småflørter med andre jenter. Og når jeg sier småflørter, så mener jeg omtrent bare hyggelig prat uten intensjoner. Hun mener jeg gir for få komplimenter. Hun mener jeg viser for få følelser. Jeg blir irritert fordi hun er så vimsete og upålitelig i forhold til planer og avtaler. Jeg blir irritert fordi hun "flørter" med andre gutter, men mener det er noe "helt annet" enn når jeg gjør det med jenter. Hun gjør ikke noe galt, men det er dobbeltmoralen jeg reagerer på.

Det er ikke alltid hun svarer på meldinger, men hun blir sint og lei seg dersom ikke jeg svarer raskt. osv osv.

Anonym poster: 2704c90b537b218642e4b24824ec944b

[Gjest Sobril]

Hun har nok hørt for mye på Håkan Hällström var min umiddelbare tanke...

(sorry)

[Fim]

Hvordan utløses kranglene? Er det småting, eller større problemer? Min umiddelbare tanke er at hun har en eller annen grunn til å mislike, eller frykte, følelsen av å være avhengig av deg. Noe som har skjedd henne tidligere kan ha forårsaket noe slikt. Med å elske noen kommer følelsen av å ikke kunne leve uten vedkommende, og dette kan oppleves veldig skremmende og vanskelig, hvis man skulle ha en bakgrunn som gjør at man har sterkt behov for å føle seg uavhengig og selvstyrt. Hvis det er hun som trekker seg unna deg eller starter krangler, kan det være et uttrykk for at hun frykter de sterke følelsene, og prøver å skyve deg unna så hun skal slippe det vanskelige med å elske deg.

Nå leser jeg fryktelig mye inn i lite informasjon, men jeg finner det ihvertfall helt plausibelt at en person kan hate at de elsker noen, hvis de har den "riktige" bagasjen. Jeg lurer på hvor gamle dere er, og hvilken livssituasjon dere er i?

[AnonymBruker]

Hvordan utløses kranglene? Er det småting, eller større problemer? Min umiddelbare tanke er at hun har en eller annen grunn til å mislike, eller frykte, følelsen av å være avhengig av deg. Noe som har skjedd henne tidligere kan ha forårsaket noe slikt. Med å elske noen kommer følelsen av å ikke kunne leve uten vedkommende, og dette kan oppleves veldig skremmende og vanskelig, hvis man skulle ha en bakgrunn som gjør at man har sterkt behov for å føle seg uavhengig og selvstyrt. Hvis det er hun som trekker seg unna deg eller starter krangler, kan det være et uttrykk for at hun frykter de sterke følelsene, og prøver å skyve deg unna så hun skal slippe det vanskelige med å elske deg.

Du treffer skremmende godt her. Dette beskriver svært godt vår situasjon. Hun har spiseforstyrrelser (anoreksia) og ble utsatt for overgrep i sin barndom. Det er som regel hun som trekker seg unna og starter krangler. Ofte ut fra bagateller og særlig hvis vi har vært veldig nære en periode.

Anonym poster: 2704c90b537b218642e4b24824ec944b

[Havbris]

Hun er f.eks. veldig sjalu og blir sint hvis jeg småflørter med andre jenter. Og når jeg sier småflørter, så mener jeg omtrent bare hyggelig prat uten intensjoner. Hun mener jeg gir for få komplimenter. Hun mener jeg viser for få følelser. Jeg blir irritert fordi hun er så vimsete og upålitelig i forhold til planer og avtaler. Jeg blir irritert fordi hun "flørter" med andre gutter, men mener det er noe "helt annet" enn når jeg gjør det med jenter. Hun gjør ikke noe galt, men det er dobbeltmoralen jeg reagerer på.

Det er ikke alltid hun svarer på meldinger, men hun blir sint og lei seg dersom ikke jeg svarer raskt. osv osv.

Anonym poster: 2704c90b537b218642e4b24824ec944b

Her er det jo masse unødvendig krangling, og jeg er usikker på om dere har snakket om hvordan dere ønsker å ha det sammen og hvordan dere ønsker å være mot hverandre. Hun klager på deg, du irriterer deg over henne og så er mølla igang. Dere er kanskje ulike som personer men klarer ikke å håndtere ulikhetene. Det er ofte et større problem enn uligheten i seg selv.

I et forhold skal man gjøre hverandre gode. Slik er det jo ikke nå!

[AnonymBruker]

Her er det jo masse unødvendig krangling, og jeg er usikker på om dere har snakket om hvordan dere ønsker å ha det sammen og hvordan dere ønsker å være mot hverandre. Hun klager på deg, du irriterer deg over henne og så er mølla igang. Dere er kanskje ulike som personer men klarer ikke å håndtere ulikhetene. Det er ofte et større problem enn uligheten i seg selv.

Igjen, så treffer dere godt. Vi er svært ulike. Hun irriterer meg. Jeg irriterer sikkert henne. Småting blir til store krangler og vi ender opp med å krangle om hvorfor vi krangler.

Likevel klarer jeg ikke å holde meg borte fra henne. Klarer ikke slutte å tenke på henne. Det virker ikke som hun heller klarer det. Hver gang det er over, kommer hun tilbake og da er hun helt fra seg av glede når vi blir sammen igjen. Huff. Slitsomt.

Anonym poster: 2704c90b537b218642e4b24824ec944b

[Havbris]

Igjen, så treffer dere godt. Vi er svært ulike. Hun irriterer meg. Jeg irriterer sikkert henne. Småting blir til store krangler og vi ender opp med å krangle om hvorfor vi krangler.

Likevel klarer jeg ikke å holde meg borte fra henne. Klarer ikke slutte å tenke på henne. Det virker ikke som hun heller klarer det. Hver gang det er over, kommer hun tilbake og da er hun helt fra seg av glede når vi blir sammen igjen. Huff. Slitsomt.

Anonym poster: 2704c90b537b218642e4b24824ec944b

Da ligger nok hunden kanskje begravet et sted i måten dere kommuniserer på - og måten dere snakker sammen på. Ulikheter trenger ikke være noen sperre, men uten respekt og anerkjennelse for at den andre ikke er som en selv og tenker som en selv, så kan det bli problemer. Hvis dere ikke kommuniserer trygt, så oppstår misforståelser pga feiltolkninger etc. Prosessen fra noe blir sagt til det blir avkodet av en mottager kan gjøre at "budskapet" forvandles underveis.

Og så er det det med å velge sine kamper med omhu. Hva må man krige om, og er det nå alltid så viktig å ha rett. I et forhold skal dere være et team, ikke to krigere i en kamp der en skal vinne og en skal tape. Det fordrer at begge kan svelge noen kameler, selv om de kan smake litt ubehagelig. Dessuten holder det ikke med spill, silent treatment etc.

Endret 29. januar 2013 av Havbris

[Gjest Purple Haze]

Igjen, så treffer dere godt. Vi er svært ulike. Hun irriterer meg. Jeg irriterer sikkert henne. Småting blir til store krangler og vi ender opp med å krangle om hvorfor vi krangler.

Likevel klarer jeg ikke å holde meg borte fra henne. Klarer ikke slutte å tenke på henne. Det virker ikke som hun heller klarer det. Hver gang det er over, kommer hun tilbake og da er hun helt fra seg av glede når vi blir sammen igjen. Huff. Slitsomt.

Anonym poster: 2704c90b537b218642e4b24824ec944b

Noen lever jo for litt drama i forholdet også. Om det ikke er problematisk, så kan man lage litt storm bare for å teste om det er nok gnist hos den andre. En form for test på kjærligheten, om en kan si det sånn.

Ellers så er jeg enig i at dere må finne konstruktive måter å kommunisere på. Sånn krangling og brudd over tid vil gjøre kål på de gode følelsene som er der.

Endret 29. januar 2013 av Purple Haze

[Fim]

Stakkars dere, dette hørtes ut som en berg-og-dalbane. Jeg har dessverre ingen erfaring å bidra med ift. å få forhold mellom motsetninger til å fungere, men det er vel en grunn til at "opposites attract" er et uttrykk. Det spørs vel på personlighet om man kan leve med de stormfulle forholdene som gjerne oppstår mellom sterke motsetninger. Men det at begge lengter sterkt tilbake tyder kanskje på at det er noe som er verdt å jobbe med? Dette må noen med mer erfaring i den typen forhold svare deg på.

Overdrevent kontrollbehov og problemer med å stole på andre er veldig vanlige følger av å ha opplevd overgrep. Avmaktsfølelsen ved å bli utsatt for noe vondt man ikke greide å gjøre noe med vil man for enhver pris unngå, og dette fører til et sterkt behov for å kontrollere tilværelsen. Både anoreksi og sjalusi kan forstås som symptomer på dette. Jeg håper hun får profesjonell hjelp til å takle disse vanskene. Hva du kan gjøre er ikke så lett for meg å si, annet enn at god kommunikasjon er viktig - hvis du vil være med henne, må du overbevise henne om at hun kan stole på deg. Prøv å holde hodet kaldt selv om du synes hun er urimelig, sørg for at dere faktisk forstår hverandre når dere har en diskusjon. HVis du greier å holde temperaturen på diskusjonen nede, er det lettere å få frem hva man mener, og høre hva motparten egentlig sier, og kanskje man greier å bli enige. Hvis begge er veldig temperamentsfulle blir det jo vanskeligere, men hvis man skal ha et forhold er det essensielt at man forstår hverandre. Lykke til!

[AnonymBruker]

Høres kjent ut.

Ikke umulig at hun prøver å drive deg vekk pga hun synes hun ikke fortjener deg. Noe som igjen kan ha sammenheng med tidligere misbruk.

Anonym poster: 32838c54f22be93fee0c1528eccbd14e

[AnonymBruker]

Jeg har hatt stormfylte forhold tidligere. I bunn og grunn handlet de om at jeg trodde jeg elsket han fordi den fysiske tiltrekningen var så sterk. Men i ettertid ser jeg at egentlig elsket jeg han ikke, fordi jeg ville at han skulle forandre seg. Veldig.

I mitt siste stormfylte forhold ville jeg egentlig at han skulle forandre klessmaken, fritidsinteressene, jobben sin, vennene sine og livsinnstillingen sin. Jeg så det ikke klart da, og det jeg ba han endre, var småting som å gi meg mer komplimenter eller å vise meg at han brød seg om meg.

Jeg tror jeg følte (irrasjonelt, jeg vet) at han ikke kunne bry seg om meg, når han ikke gadd å forandre seg for meg.

Kvinner kan være idioter noen ganger.

Anonym poster: a9767ec3a994c103a5bd29300e1bb4ea