Forberde seg på brudd..

[Gjest Gjest]

Tror at kjæresten min kommer til å gjøre det slutt. Vi har hatt det turbulent så å si hele forholdet. Men følelsene mellom oss har gjort at vi har holdt sammen. Går på vent. Har vondt i magen. Har bare lyst til å få han til å si det, eller bare gjøre det selv. Det har hengt i en tynn tråd veldig lenge nå. Men nå føler jeg ikke at det er noe igjen..

Er redd.

Hvordan forbereder jeg meg på dette?

[Petalouda]

du stålsetter deg og tar det opp med han. det er bare lissom ikke noen vei utenom ... klem klem og lykke til

[frøkna]

Planlegg livet uten han. Tenk på alle grunnene til at det ikke fungerer mellom dere og at det er for det beste. Om forholdet har vært turbulent hele veien skjønner du jo at dette ikke vil vare livet ut uansett. At man elsker hverandre holder ikke alltid. <3

[AryaUnderfoot]

Det skjedde med meg en gang, jeg kjente at det ulmet, gikk og ventet og orket til slutt ikke mer. Jeg tok det opp og det ble slutt ja. Og selv om det var trist, så var det utrolig deilig også, å slippe og vente og frykte. Snakk med han.

[Gjest loren]

Det er vondt å gå med den følelsen du går med. Men som fler her sier, ta det opp, snakk ordentlig rundt det.

og fokuser på de fine tingene du vil ha i livet uansett.

[Gjest Gjest]

TS her. . Vi har prøvd å gjøre det slutt mange ganger, men ingen klarer å gå.

Jeg vil ut av dette, så på en måte håper jeg at han tar steget, endelig. Men samtidig så vet jeg ikke om han gjør det, følelsene holder oss sammen.

Noen som kjenner seg igjen? Håpløst å komme seg ut. Det er så godt, men samtidig så vodt og ødeleggende, forholdet vårt. ingen fremtid.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg på en måte igjen. Jeg er i et veldig tubulent forhold. Vi har begge prøvd å gjøre det slutt flere ganger, og vi har kranglet så busta føk, men vi ender alltid opp med å skvære opp og ha det fint en stund. Helt til neste runde. Nå er det sånn at jeg ønsker å gjøre det slutt, men jeg greier ikke å gjennomføre det. Hver gang jeg tar mot til meg for å ta den vanskelige samtalen så greier han å snakke meg rundt, og jeg faller for det hver gang. Noen ganger ender det opp med at vi krangler litt først, men så får han snakket meg rundt igjen. Det er ikke bra for meg, det vet jeg, men det er et eller annet som gjør at jeg ikke får det til! Han lar meg liksom ikke gjøre det slutt, og jeg greier ikke å si at "nei, nå er det slutt, ferdig med det!" Jeg ender alltid opp med å bli snakka rundt...........

Anonym poster: b42eb17454bc0082e20ed73179f007ce

[Gjest Gjest]

TS her. Kjipt å høre at det er flere som har det sånn.

Utrolig slitsomt i lengden. Jeg har nok vært den som har snakka han rundt…selv om jeg vet det ikke går, så er jeg så redd for å miste.

Så har på en måte hatt han litt rundt lillefingeren, liker det ikke. Ikke min hensikt.

Men nå er det motsatt, det er vondt. Det ble slutt i går, men jeg fikk panikk og spurte om jeg kunne ta det tilbake. Han virker likegyldig.

Sliten av meg selv og dette. Som et fengsel.

Vil ut, men klarer det ikke.

Til du over, hvor lenge har dere hatt det sånn? Er det mye følelser?

[Adhara]

Men herregud da jenter.. Gro en ryggrad! Hvorfor lar dere fremtiden deres ligge i hendene på en fyr som ikke er bra for dere? Har dere så liten selvrespekt??

Om forholdet ikke er bra for dere, slå opp med han! Dere fortjener bedre enn å leve i et dårlig forhold.

Og det er ikke noe fengsel, dere har muligheten til å gå.

Endret 30. januar 2013 av irrlys

[Gjest Gjest]

TS her. Det er rart når en leser selv, hvor håpløst det høres ut og hvor enkelt det høres ut å gå. Men når en sitter i det så kjennes det håpløst ut pga følelser, sånn er det for meg i hvertfall..

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen TS. Har gjort det slutt med kjæresten mange ganger, men når han sier at han savner meg og vil ha meg tilbake, at det skal bli annerledes, så begynner jeg å tvile og går tilbake gang etter gang. Lykken blir alltid kortvarig og jeg føler at forholdet har blitt så destruktivt at jeg burde gå og aldri se tilbake. Vi har vært sammen 2 år, jeg har vært ulykkelig i 1 1/2. Men synes det er kjempevanskelig å gjøre det slutt og faktisk stå for det. Han har jo gode sider også... Opplever det som kjempevanskelig, selv om folk utenfor altså kan si at "det bare er å gro en ryggrad".

Vet ikke hvorfor det blir sånn som dette for noen av oss..?