AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #1 Skrevet 29. januar 2013 Jeg husker deler av dette diktet fra da jeg gikk på ungdomskolen eller videregående. Nå har det skjedd et par ting i livet mitt som gjør at dette diktet har begynt å bety mye for meg selv om jeg ikke kan hele. Er det noen som kan hjelpe meg? Det går omtrent slik: Det smeller, og reven sitter i saksa. Et dyr i nød ber ikke til Gud. Ikke til Gud, men den innerste samling av gløgghet, klokskap og mot, er en bønn. Husker ikke resten, men det er noe med at reven biter av seg beinet for å komme fri. Er det noen som kan hele diktet, eller vet hvem som har skrevet det? Anonym poster: 760599d970b5996db21b4435c7e96661
Perelandra Skrevet 31. januar 2013 #2 Skrevet 31. januar 2013 Det høres ut som det kunne vært skrevet av Mikkjel Fønhus. Han var kjent for sine skildringer av villmark, natur og dyreliv.
kjanne Skrevet 4. februar 2013 #3 Skrevet 4. februar 2013 Da skal jeg sjekke ut diktsamlinger fra Mikkjel Fønhus. Tusen takk!
Perelandra Skrevet 5. februar 2013 #4 Skrevet 5. februar 2013 Da skal jeg sjekke ut diktsamlinger fra Mikkjel Fønhus. Tusen takk! Fønhus var særlig opptatt av rovdyrvern, og sterkt i mot de metodene som ble brukt for å jakte på dem slik som saks. Jeg er derfor ganske sikker på at diktet du nevner må være skrevet av han. Her er mer om Mikkjel Fønhus Lykke til med letingen!
PepsiMax Skrevet 6. februar 2013 #5 Skrevet 6. februar 2013 Legg ut hele hvis du finner det da! Dette hørtes ut som noe jeg kan like
Pawn Hearts Skrevet 8. februar 2013 #6 Skrevet 8. februar 2013 Reven av Ragnvald Skrede: Ein smell Og reven sat fast i glefsa. Eit dyr i naud bed ikkje til Gud? Ikkje til Gud nei men den ytste samling av gløggskap og vilje og nervar og musklar er ei bøn. Først pintest han lenge Så slo han ein eldring om resten av livet sitt læste tennene beit av seg foten Sidan var han meir konsentrert rev enn andre revar Vildt og vondt var hans liv i eldringen ring hans jakt stutt hans nye veidardag Men ut av hans inste revehått voks det ein tenkt labb og måten han tok seg fram på til han endeleg kraup-inn i urda for godt var hans og ingen annans Rart ikke Rskre kom meg i forkjøpet … 1
Perelandra Skrevet 8. februar 2013 #7 Skrevet 8. februar 2013 Da var det ikke Mikkjel Fønhus som jeg trodde. Flott at du fant diktet!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå