Gå videre? Hvordan vet man?

[AnonymBruker]

For å gjøre en lang historie kort, og med håp om mange gode svar får jeg skrive ned dette.. For meg er dette en veldig stor abgjørelse å ta, og jeg har lite lyst til å angre på dette om noen år...

Han jeg elsker og bodde med i 2,5 år, gjorde det slutt tidligere i vinter.

Dette er ikke første gangen han gjør det slutt, men forrige gangen gikk det ikke så langt at vi flyttet fra hverandre..grunnene hans er at han ikke vet helt hva han føler, og jeg er ikke den rette for han.. Føler at han har prøvd, men han har vel ikke helt de rette følelsene.. For meg har han vært alt for meg fra dag en, og selvom vi ikke ikke passer 100% sammen, har det alikevel vært hett mellom oss..

Vi har hatt utrolig mange diskusjoner og krangler , men også en ekte kjærlighet ( har jeg trodd ihvertfall) Har alltid trodd selvom ting er vanskelig så er det meg og han.. Selvom jeg har hele tiden følt på meg, at han kanskje ikke er helt inni det slik som meg..

Vi har hele tiden holdt kontakten, og allerede 2 uker etter bruddet ville han møte meg for å se hverandre igjen.. Da kom tårene og han sa han savner meg og vil ikke være med noen andre enn meg. Jeg spurte hva vi skal og hva han ser for seg.. Da sa han at han vil vi skal se hvordan ting går, og ta alt sakte. Men at vi er sammen.. Han vil ikke snakke så mye om alt som har skjedd ( bruddet kom etter en guttetur han var på i utlandet, dette mener han ikke har noe sammenheng med selve bruddet) men når vi treffes ca en gang i uka, oppfører han seg som vanlig med kyss og kos osv..

Det jeg vil frem til er om jeg skal godta det lille jeg får her? Han vil ikke flytte sammen igjen før om noen år heller.. familien hans vet vi "holder på" men på face så ser han singel ut.. Kan også nevne at vi ringes kun 1 gang om dagen ellers har vi ikke mye kommunikasjon ... Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal ta dette, når vi pleide å være sammen 24-7 tidligere... Altså nå har jeg sjangsen til å fortsatt ha han i livet mitt, men samtidig lurer jeg på om jeg bare kaster bort tid her?? Det er så vanskelig at jeg ikke klarer å holde meg unna heller...

Anonym poster: 08abc85d2154077a351f837371f1b19d

[AryaUnderfoot]

Nei, dette skal du ikke godta. Jeg har vært med på denne ett skritt frem og to tilbake dansen og har nå bestemt meg for å bare gi slipp. Det er en helvetes dritt prosess som jeg fortsatt er midt oppi, men vet du hva, det skal bare ikke være SÅ vanskelig altså. Jeg vet hvor godt det er å få "litt", men det blir sånn hit men ikke lenger, og det er ikke rettferdig overfor deg.

[AnonymBruker]

Nei, dette skal du ikke godta. Jeg har vært med på denne ett skritt frem og to tilbake dansen og har nå bestemt meg for å bare gi slipp. Det er en helvetes dritt prosess som jeg fortsatt er midt oppi, men vet du hva, det skal bare ikke være SÅ vanskelig altså. Jeg vet hvor godt det er å få "litt", men det blir sånn hit men ikke lenger, og det er ikke rettferdig overfor deg.

Men.. hvordan vet jeg at vi ikke går tilbake til der vi var engang? Om det virkelig er sånn at han bare trenger space og tid? Skal sies at han ikke er i 20 åra lenger heller...

Anonym poster: a39202be148407c657a2e3c010d86e32

[AryaUnderfoot]

Men.. hvordan vet jeg at vi ikke går tilbake til der vi var engang? Om det virkelig er sånn at han bare trenger space og tid? Skal sies at han ikke er i 20 åra lenger heller...

Anonym poster: a39202be148407c657a2e3c010d86e32

Jeg vet ikke hva annet jeg kan si enn at det høres ut som om du forteller min historie. Hvordan vet man? Man vet delvis gjennom det at han ikke vet hvertfall. Hvordan skal han ved å ikke være med deg finne ut at han virkelig elsker deg når han ikke vet etter ett forhold på 2,5 år? En voksen mann som ikke vil gi slipp på "friheten" sin. Er det rett, så hadde ikke det vært noe tap.

Jeg har gått tilbake en gang når det var sånn som dette, etter litt tid fra hverandre hvor han gav meg noen drypp, etter tre år røyk vi på nøyaktig den samme smellen igjen. Og jeg vet, jeg kjenner det nesten, hvor lyst du har til at det skal funke, og det dritt-håpet du har i hjertet ditt, fordi jeg har hatt, og har fortsatt til en viss grad, det på samme måte. Men, alt jeg kan si er det folk sa til meg, som gjorde meg lei meg, men de hadde rett; det blir bedre. Han er virkelig ikke verdt det. Du kan ikke vente på at han skal vokse opp og det er så ufattelig selvutslettende og kjempe lenge for en som ikkje kjemper for deg.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva annet jeg kan si enn at det høres ut som om du forteller min historie. Hvordan vet man? Man vet delvis gjennom det at han ikke vet hvertfall. Hvordan skal han ved å ikke være med deg finne ut at han virkelig elsker deg når han ikke vet etter ett forhold på 2,5 år? En voksen mann som ikke vil gi slipp på "friheten" sin. Er det rett, så hadde ikke det vært noe tap.

Jeg har gått tilbake en gang når det var sånn som dette, etter litt tid fra hverandre hvor han gav meg noen drypp, etter tre år røyk vi på nøyaktig den samme smellen igjen. Og jeg vet, jeg kjenner det nesten, hvor lyst du har til at det skal funke, og det dritt-håpet du har i hjertet ditt, fordi jeg har hatt, og har fortsatt til en viss grad, det på samme måte. Men, alt jeg kan si er det folk sa til meg, som gjorde meg lei meg, men de hadde rett; det blir bedre. Han er virkelig ikke verdt det. Du kan ikke vente på at han skal vokse opp og det er så ufattelig selvutslettende og kjempe lenge for en som ikkje kjemper for deg.

Takk for gode svar! Er vel bare å innse den sure sannheten... Hvordan klarte du å si nei til han? For om jeg skal det, så vil det også være vanskelig. Enda verre å tenke på at om jeg avslutter det, vil han bare si " okei" også går han videre uten noen problemer..

Anonym poster: a39202be148407c657a2e3c010d86e32

[AryaUnderfoot]

Takk for gode svar! Er vel bare å innse den sure sannheten... Hvordan klarte du å si nei til han? For om jeg skal det, så vil det også være vanskelig. Enda verre å tenke på at om jeg avslutter det, vil han bare si " okei" også går han videre uten noen problemer..

Anonym poster: a39202be148407c657a2e3c010d86e32

Sånn jeg ser det har du to valg. Du kan kutte det tvert, og mange vil nok si at det er det eneste rett.

For meg så var det viktig å legge alt på bordet "en siste gang". Jeg sa hva jeg følte for han, hva jeg trengte, at det var uakseptabelt at vi skulle gå tilbake i tid til det stedet hvor forholdet vårt befant seg for flere år siden, at vi måtte prøve å få det til å funke sånn som det var NÅ (eller når det ble slutt). Jeg var åpen for å endre på ting, men ikke så drastisk som han ønsket, jeg ville ikke være del av ett forhold som var "på kjøtt og flesk" eller "på liksom" om det gir mening. Og så var det take it or leave it for han. Ja, ett grufullt ultimatum som en helst skal unngå i forhold, men her er det lov syns jeg. Han ville ikke.

Og da var det liksom som om vi begge såg at vi var på forskjellige steder, og selv om han hintet til "bare litt til", "kanskje en dag" så måtte jeg si stopp. Og da var det slutt for godt. Ikke se seg tilbake. Ikke sende melding, ikke ha på Facebook og helst unngå i noen mnd til tankene var sortert. Jobber fortsatt med det, og det stikker i hjertet de gangene jeg treffer han. Og tenker på om han har gått videre selvsagt, og det svir nok når det skjer, men det er å forvente.

Men det blir bedre. Og jeg tror at jeg finner en som vil det samme som meg, samtidig som meg en dag. Og det gjør du også. Det skal virkelig ikke være SÅ komplisert. Min fattige trøst. Kanskje det hjelper deg også.

[Gjest Knirke]

Han vil både være singel og ha deg i reserve i tilfelle det ikke dukker opp noen bedre

You can't have a cake and eat it too!