Har ingen å invitere i mitt eget bryllup :(

[Gjest Adriane]

Det jeg stusser aller mest på her, er ikke skjevfordelinger eller "sutring" som noen velger å kalle det, eller TS's definisjon av "ingen". Det jeg stusser mest på er "hans venner" og "mine venner". Når man har vært sammen såpass lenge at man velger å gifte seg (de fleste håper jeg har vært sammen en stund da - eller kjent hverandre lenge i det minste), så trodde jeg ikke det lenger var naturlig å snakke om "dine og mine" venner - men om våre venner, uansett hvilken side av forholdet disse vennene opprinnelig kom fra? Iallfall når man snakker om de nære vennene, de som man naturlig ber i et bryllup. Hos oss er det iallfall sånn. Vi kaller alle de nære vennene for våre venner, ikke dine venner og mine venner. Men kanskje det ikke er så vanlig som jeg tror?

PS: For å understreke det i tilfelle misforståelser: selvsagt kan man ha individer i sin venne-/bekjentskapskrets som ikke også er venn med partneren, men jeg håper at det dreier seg om mer perifere venner. Venner man selv ikke ser på som nære. Håper jeg.

[Petalouda]

.. jeg er litt i samme situasjon som deg, TS. Jeg har flere gode venner, men slik det er nå er det mest sannsynlig ingen av dem som kommer til å være der på min store dag. Vi gifter oss et annet sted enn der vi bor, og det er langt å reise for -mine- venner. -Mine- som i de jeg har kjent og hatt et nært forhold til i mange år, fra lenge før jeg ble sammen med kjæresten.

Og det samme gjelder familie. Vi skal ha familiemiddag med 36 stykker, ni av dem er mine, resten hans. Det er litt trist på en måte, men samtidig er det jo ingen som kan noe for at man har mange eller få søsken, eller kontakt med sine/ ikke kontakt med sine.

Jeg syns det er kjempetrist å (mest sannsynlig) ikke skulle ha noen av mine venner der på min (vår) dag. Men det er sånn det er. Jeg sa ja til å gifte meg på den plassen som betyr mest i verden for han, og som har betydd mye for oss sammen som par. Men jeg syns det er trist å vite at dersom vi hadde valgt å gifte oss her vi bor hadde vennene mine - som jo etterhvert har blitt hans her også - hatt anledning til å komme.

[AnonymBruker]

Kan du ikke heller prøve å være glad for at du i det minste har 5 venninner og 10 familiemedlemmer?

Tenk på alle de som ikke har noen venner, og som ikke har familie engang. Det fins jo de også som aldri får giftet seg fordi de går single hele livet...

Det er ofte slik at de som har mye vil ha mer, og de glemmer å tenke på hva de faktisk har.

Mens de som har lite er takknemlig for det de har ...

Det at du er lei deg fordi du har færre venner og færre familiemedlemmer enn "mannen" din er et luksusproblem ...

Det har ingenting å si for deg som person om du har 1 eller 100 venner, eller 3 eller 50 familiemedlemmer.

Jeg skulle ønske folk kunne være takknemlig for det de virkelig har, for det glemmer de ofte.

Selv har jeg hatt lite hele livet, så jeg har lært meg til å være takknemlig for det jeg har.

Så har jeg venninner som syter og klager på at de ikke har stort nok hus, at de ikke har råd til den sofaen de ønsker seg, at de har et barn men er ikke fornøyd fordi de vil ha et til - hallo, dere har vært heldige å få et barn - vær litt takknemlig!

Og jeg sliter med mye fysisk og psykisk, og vil aldri få meg mann eller barn, eller bryllup. Likevel er jeg lykkeligere enn mine venninner som har alt -er ikke det rart?

Jeg tror det kommer av at jeg har sett verden med andre øyne, og skjønner at det ikke er så farlig.

Barn som får alt som barn vil ha mer og mer, mens barn som får lite som barn lærer seg å bli mer takknemlig.

Sånn er det for voksne også, voksne som får alt de vil vil ha mer, mens voksne som har lite blir takknemlig for det de har. De ser gleden i det de har og er fornøyd med det de har.

Som oftest, ikke alltid

Anonym poster: ddeed48f4624380b137d1931359ccd97

[Gjest 2013 bryllup]

Jeg forstår deg godt TS. Vi skal også invitere 50-60 som er familie (for vi har stor familie som vi har god kontakt med). Han har flere venner på sin liste (og den blir nok litt lengre) enn jeg har. Føler jeg så "få" gode venner som det er naturlig å invitere. Og er redd for at det synes tydlig i et bryllup..

Men jeg er glad for de vennene jeg har

Apropo mine/dine venner. Vi har bodd på forskjellige steder så vi har få felles venner desverre, men de blir jo felles etterhvert!

[miaw]

I et bryllup med mange mennesker er det nok få som undrer seg over om gjestene "tilhører" den ene eller andre av dere. Ikke bruke energi på å være lei deg over dette, bruk heller tiden på å glede deg over at du har møtt denne mannen som du skal gifte deg med.

Så enig, så enig! Aldri har jeg tenkt over hvilke gjester som "tilhører" hvem i et bryllup.

[Ella1981]

5 virkelig gode venner er mye mer verdt enn 20 bekjente

[Ella1981]

5 virkelig gode venner er mye mer verdt enn 20 bekjente

[Gjest Adriane]

.. jeg er litt i samme situasjon som deg, TS. Jeg har flere gode venner, men slik det er nå er det mest sannsynlig ingen av dem som kommer til å være der på min store dag. Vi gifter oss et annet sted enn der vi bor, og det er langt å reise for -mine- venner. -Mine- som i de jeg har kjent og hatt et nært forhold til i mange år, fra lenge før jeg ble sammen med kjæresten.

Det er jo sånn med oss også. "Mine" venner som jeg har kjent i årevis før jeg ble sammen med kjæresten og visa versa, har jo - etter 7 år sammen - blitt til våre venner. Men det er klart, vi har vært sammen lenge. Det ville vært veldig unaturlig om de nære vennene vi begge hadde før vi ble sammen, ikke også var blitt venn med kjæresten, syns iallfall jeg. Men jeg (og han) har også andre og mer perifere venner som ikke nødvendigvis har blitt spesielt kjent med kjæresten; og de er det heller ikke naturlig å invitere i bryllupet. De vennene, de mer perifere, er i stor grad "dine" og "mine" venner istedenfor "våre".

Men dette er jo med utgangspunkt i at min kjære og jeg har et langt samliv sammen, før vi gifter oss. Så jeg har med andre ord et annet utgangspunkt enn deg, kjære petalouda

Jeg vil også si til TS, som flere andre har snakket om, venner handler om kvalitet, ikke kvantitet. Heller én eneste virkelig god, lojal, omtenksom og pålitelig venn, enn 10 venner hvor du ikke kan betro dine innerste tanker og hemmeligheter til én eneste av dem...

[Gjest lisha]

helt enig med flere, det er bedre å ha fem gode venner der, enn 15 som man ikke har så mye med. Kvalitet fremfor kvantitet

jeg satt opp gjestelisten med min familie, hans familie, mine 7 venner (som sambo ikke kjenner så godt, men som jeg har god kontakt med), og våres fellesvenner, og sambos venner (som jeg ikke kjenner så godt, men som jeg vet han har god kontakt med. så ønsker han å be flere barndomsvenner og kollegaer som ikke jeg kjenner, men det er klart han får

i et bryllup er det ikke snakk om mine venner og dine venner, eller en konkurranse om hvem som har flest venner.. Man inviterer de man har lyst å ha der

men om du syns det blir litt rart for deg likevel, så hva med å gifte seg utenlands, bare dere to og forlovere f.eks?

[Moderfavn]

Hmm... Vi blir vel 35-40 mrnnesker, inkludert barn. Da er alle fra min familie der, et felles vennepar, og mine to venninner. Mannen er enebarn. Hans mor og stefar kan ikke komme, fordi de bor i utlandet og helsa hennes er dårlig. Hans biologiske far og besteforeldre har ikke råd. Hans tante bor også for langt vekk. Sånn går det når man finner seg en utlending med liten slekt. Alle hans venner i Danmark synes det blir for langt unna, og det er vi full av forståelse for. Så på hans side i kirken blir det absolutt ingen, og på min ganske så få. Det spiller liten rolle det vel? Dagen handler om oss to, og vår kjærlighet. Vi og vår sønn er en familie, og min familie er også hans. De er der for oss begge.

[Gjest kiara_pusen]

Dagen handler om oss to, og vår kjærlighet. Vi og vår sønn er en familie, og min familie er også hans. De er der for oss begge.

Den der tror jeg mange av oss har noe å lære av, fint sagt. Du sier veldig mye riktig som hvertfall får opp mine øyne om hva som spiller noen rolle. Veldig hyggelig og ikke minst bra og ha deg på bryllupsforumet.

[AnonymBruker]

Jeg var i bryllup til min (eneste) søster for noen år siden. Selve middagen var kun for den nære familie. Fra vår side var det min mor og meg. 2. Fra hans side var det 23 som var nær familie.

Så jeg skjønner faktisk litt av problemstillingen i åpningsinnlegget.

Anonym poster: 35041bcd70915c0a34c625777c0780ee

[Moderfavn]

Den der tror jeg mange av oss har noe å lære av, fint sagt. Du sier veldig mye riktig som hvertfall får opp mine øyne om hva som spiller noen rolle. Veldig hyggelig og ikke minst bra og ha deg på bryllupsforumet.

Tusen takk! Det var utrolig koselig sagt.

[Gjest kiara_pusen]

Vel fortjent skryt fra den litt mer overfladiske kanten av forumet.

[lilleGrethe]

Jeg har ikke lest igjennom alle svarene, men har noen erfaringer å komme med fra vårt eget bryllup. Jeg har stor familie, med mange tanter, onkler og søskenbarn, mens mannen min har liten familie.

Vi inviterte alle tanter og onkler (13 til sammen), og valgte ut de søskenbarna jeg var nærmest i relasjon og alder til (6 av 19) med følge.

Mannen min valgte å invitere noen venner av familien som var viktige for ham, blant annet foreldrene til hans beste venn, og en eldre dame som har vært som en bestemor for ham. De er på en måte hans familie.

Når man lager gjestelisten må man ta utgangspunkt i hvem man står nær, og hvor mange man har plass og råd til å ha med på feiringen. Det var helt naturlig for meg å ikke invitere alle mine søskenbarn, i vår store familie er det ingen forventning å invitere alle, men de som ble invitert var veldig glade for det.

Når dere ser på gjestelisten, så kan det hende mannen din må gjøre slik jeg gjorde, og velge hvem som er viktige å ha med. Hvis dere har mulighet til å ha 130 gjester, så er det selvfølgelig hyggelig å ha med alle, men det viktigste er at dem man står aller nærmest får mulighet til å komme. For meg betyr det min nærmeste familie (foreldre, søsken, besteforeldre) og mine beste venner. At vi i tillegg fikk mulighet til å ha med tanter, onkler og noen flere venner, satte vi veldig pris på.