Dårlig venninne?

[AnonymBruker]

Når det kommer til venner er jeg mer en kvalitet fremfor kavantitet. Jeg velger mine venner med omhu og de som ikke gjør seg "fortjent", trekker jeg meg sakte men sikkert bort fra.

Jeg ble kjent med en jente igjennom skjønnhetsbehandling for litt under et år siden. Kjemien stemte godt så vi hang litt sammen. Jeg er veldig forsiktig i starten til jeg ser om jeg kan stole på personer, og var også det denne gangen. Etter noen mnd følte jeg at jeg begynte å kjenne henne. Det eneste minuset var at hun stadig snakket dritt om andre ! Uansett, så var det ditt eller datt. Jeg syns ikke sånt er særlig oppløftende eller positivt, så jeg gadd ikke si så mye, men tok heller samtalen over på andre ting. Nå hadde jeg vært på ferie og hadde med meg en god del ting jeg hadde kjøpt til henne fordi jeg er sånn som person. Jeg elsker å gi og få gaver. Jeg hadde gledet meg veldig til å besøke henne etter 2 uker ferie på andre siden av jordkloden. Da jeg dukket opp dagen etter hjemreise og ga henne gavene, begynte hun med engang å fortelle om alle guttene som hadde snakket til henne på treningssenteret etc. Jeg var der i nesten 2 timer og hun spurte ikke en eneste gang om hvordan jeg hadde hatt det på ferie. Jeg hadde med bilder som jeg ville vise og prøvde å hinte frempå, men hun var mer interessert i å fortelle om seg og sitt. Jeg ble faktisk lei meg! Og som prikken over i'en så merket jeg at hun ble fornærmet over at jeg ikke hadde kjøpt noe til sønnen hennes på 3 år. Da jeg reiste derfra følte jeg meg skikkelig betrayed. Hun har ikke engang takket for kortet jeg sendte. Jeg har som sagt etter dette tatt litt avstand for å tenke ut hva jeg skal gjøre. Skal jeg konfrontere henne? Eller hva skal jeg, Men det frister virkelig ikke. Hun skrev på statusen sin i går at hun virkelig hadde skjønt hvem som var ekte og uekte venner. Jeg vet at den statusen var til meg da jeg ikke har gitt så mye lyd fra meg. Jeg spurte henne rett ut om dette var til meg, men da løy hun og fant opp en historie som er ganske gammel, så jeg skjønte at dette ikke var sant. Jeg merker at jeg ikke gidder å gi av meg selv til noen som faktisk ikke har nok sosiale antenner, eller er jeg veldig følsom? Det er ikke snakk om at det er første gang dette skjer...

Anonym poster: e07b1ad703b9313bc2371f60a051c6f0

[AnonymBruker]

Man investerer i vennskap, eller ikke investerer i vennskap. Det kan hende at du savner henne litt om 1 år eller 2, i glimt, hvis vennskapet avsluttes. Men du virker jo ute etter å være problemløser. Det gjør venninner, for vi kan ikke gå rundt, tett i tett, og alltid vite at vi er nok for den andre. At noe er galt med oss.

Jeg har forresten opplevd det du opplever, så jeg sier det ikke for å være bedre sånn sett. Jeg forsøkte å prate med henne, men det gikk ikke. Hun ble så sjenert og litt falsk da jeg tok noe slikt opp, også ble det liksom bare rart etterpå. Ikke sånn som jeg er vandt med fra nære venninner. Bestevenninna mi kan si så si det meste til meg, helt naturlig "hør nå her, se på bildene daaa" hehe

Anonym poster: bd847050c6484fd4e7c34d6b6855bed0

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg hadde ikke orka å være god venn med hun der.

Jeg hadde gått på kino eller dratt på byen med henne en gang i blandt, for det virker som hun også kan være livlig og morsom å være med i korte perioder. Men jeg hadde IKKE giddi å sitte på cafe og høre på all dritten hun spyr ut i flere timer om gangen. Jeg hadde også slutta med gaver og denslags dill, hun blir jo ikke fornøyd uansett.

Jeg synes forsåvidt ikke hun oppfører seg som vennen til TS, siden hun ikke spør om hvordan TS har det, ikke engang etter en ferie. Det mynter om at hun ikke bryr seg stort, spør du meg.

[AnonymBruker]

Fant ikke mye der som var all right for deg og nok til å kunne si at vennskapet virket nødvendig eller givende på et vis.

Anonym poster: bd847050c6484fd4e7c34d6b6855bed0

[AnonymBruker]

Hun virket ikke som en kjekk jente nei, men akkurat det med bildene skjønner jeg henne på.

Anonym poster: c97f1435ef5fcc5139fd95b18f298245

[AnonymBruker]

Hun virket ikke som en kjekk jente nei, men akkurat det med bildene skjønner jeg henne på.

Anonym poster: c97f1435ef5fcc5139fd95b18f298245

Hva mener du med bildene? Er det ikke interessant å se bilder fra ferien til venninna di?

Anonym poster: e07b1ad703b9313bc2371f60a051c6f0

[AnonymBruker]

Hva burde jeg gjøre da? Ikke si noe og la tiden gå sin gang? Eller konfrontere henne? Blir vel litt rart det også. Hun er den typen som later som at alt er greit, men går bak ryggen din og slenger dritt :-/ Tenker at om jeg konfronterer henne så er jeg bedre enn henne på et vis fordi jeg er ærlig og vil kanskje også sette henne litt på plass?

Anonym poster: e07b1ad703b9313bc2371f60a051c6f0

[AnonymBruker]

Hva mener du med bildene? Er det ikke interessant å se bilder fra ferien til venninna di?

Anonym poster: e07b1ad703b9313bc2371f60a051c6f0

Nei. Jeg hadde jo sett på om hun hadde spurt, men det er ikke det mest interessante jeg kan komme på nei. Pleier forresten ikke å snoke igjennom bilder på facebook heller, så jeg er vel ekstra lite interessert.

Anonym poster: c97f1435ef5fcc5139fd95b18f298245

[AnonymBruker]

Hva burde jeg gjøre da? Ikke si noe og la tiden gå sin gang? Eller konfrontere henne? Blir vel litt rart det også. Hun er den typen som later som at alt er greit, men går bak ryggen din og slenger dritt :-/ Tenker at om jeg konfronterer henne så er jeg bedre enn henne på et vis fordi jeg er ærlig og vil kanskje også sette henne litt på plass?

Anonym poster: e07b1ad703b9313bc2371f60a051c6f0

Fas henne ut og vær hyggelig, men opptatt. Slike folk er det ikke verdt å prøve å sette på plass

Anonym poster: c97f1435ef5fcc5139fd95b18f298245

[AnonymBruker]

Fas henne ut og vær hyggelig, men opptatt. Slike folk er det ikke verdt å prøve å sette på plass

Anonym poster: c97f1435ef5fcc5139fd95b18f298245

Det jeg tenker også. :-)

Anonym poster: e07b1ad703b9313bc2371f60a051c6f0

[AnonymBruker]

Jeg har tre sånne venninner som BARE snakker om seg selv. Når vi møtes vet jeg at vi kun snakker om de. Jeg føler meg som en terapeut og det er veldig slitsomt. Jeg er drittlei men har ikke så mange venninner så jeg holder ut. Men det blir til at jeg ikke orker og møte de så ofte. De ser på meg som bestevenn ogsånt, merkelig er det. De vet jo ingenting om meg. Jeg er heller ikke så flink til å bare begynne å snakke om meg selv (får dårlig samvittighet for tenker de ikke bryr seg. De viser jo ikke at de bryr seg så vil nesten ikke snakke om meg) Hadde jeg vært tøff nok hadde jeg kuttet de ut eller bare snakka masse om meg selv. Men det går jo ann å hvert fall spørre om det går bra. Men nei da, fra de kommer til de går er det bare seg selv. Det jeg syns er rart er at sånne mennesker ser ikke ut til å merke det selv? Men de kan igjen snakke om andre venninner som liksom bare snakker om seg selv igjen (i følge de da). Lurer litt på hvordan det der fungerer.

Men hvis du er tøff nok så tror jeg du vil få det bedre uten de Ikke la det gå for langt! Det har det gjort for meg og da blir det vanskeligere og kutte de ut, for man tror man er avhengig av de.

Anonym poster: 4282608e5c07dd02d339d3b4499d8788

[Wonders]

Når det kommer til venner er jeg mer en kvalitet fremfor kavantitet. Jeg velger mine venner med omhu og de som ikke gjør seg "fortjent", trekker jeg meg sakte men sikkert bort fra.

Jeg ble kjent med en jente igjennom skjønnhetsbehandling for litt under et år siden. Kjemien stemte godt så vi hang litt sammen. Jeg er veldig forsiktig i starten til jeg ser om jeg kan stole på personer, og var også det denne gangen. Etter noen mnd følte jeg at jeg begynte å kjenne henne. Det eneste minuset var at hun stadig snakket dritt om andre ! Uansett, så var det ditt eller datt. Jeg syns ikke sånt er særlig oppløftende eller positivt, så jeg gadd ikke si så mye, men tok heller samtalen over på andre ting. Nå hadde jeg vært på ferie og hadde med meg en god del ting jeg hadde kjøpt til henne fordi jeg er sånn som person. Jeg elsker å gi og få gaver. Jeg hadde gledet meg veldig til å besøke henne etter 2 uker ferie på andre siden av jordkloden. Da jeg dukket opp dagen etter hjemreise og ga henne gavene, begynte hun med engang å fortelle om alle guttene som hadde snakket til henne på treningssenteret etc. Jeg var der i nesten 2 timer og hun spurte ikke en eneste gang om hvordan jeg hadde hatt det på ferie. Jeg hadde med bilder som jeg ville vise og prøvde å hinte frempå, men hun var mer interessert i å fortelle om seg og sitt. Jeg ble faktisk lei meg! Og som prikken over i'en så merket jeg at hun ble fornærmet over at jeg ikke hadde kjøpt noe til sønnen hennes på 3 år. Da jeg reiste derfra følte jeg meg skikkelig betrayed. Hun har ikke engang takket for kortet jeg sendte. Jeg har som sagt etter dette tatt litt avstand for å tenke ut hva jeg skal gjøre. Skal jeg konfrontere henne? Eller hva skal jeg, Men det frister virkelig ikke. Hun skrev på statusen sin i går at hun virkelig hadde skjønt hvem som var ekte og uekte venner. Jeg vet at den statusen var til meg da jeg ikke har gitt så mye lyd fra meg. Jeg spurte henne rett ut om dette var til meg, men da løy hun og fant opp en historie som er ganske gammel, så jeg skjønte at dette ikke var sant. Jeg merker at jeg ikke gidder å gi av meg selv til noen som faktisk ikke har nok sosiale antenner, eller er jeg veldig følsom? Det er ikke snakk om at det er første gang dette skjer...

Anonym poster: e07b1ad703b9313bc2371f60a051c6f0

Denne digre klossen med ord er så enorm at jeg ikke klarer å starte på den....

Plis del opp.